HVa er

Fredet - vernet - verneverdig

Disse begrepene er mye brukt i forbindelse med kulturminner, og blir ofte brukt om hverandre. Her kan du lese om hva begrepene betyr.

Urnes stavkyrkje i vakkert vinterlandskap ved Lustrafjorden i Sogn og Fjordane. Foto: Jiri Havran Riksantikvaren
Urnes stavkyrkje i vakkert vinterlandskap ved Lustrafjorden i Sogn og Fjordane. Foto: Jiri Havran, Riksantikvaren

Verneverdige kulturminner og kulturmiljøer

Et vernet kulturminne eller kulturmiljø kan være vernet med hjemmel i lov eller gjennom andre virkemidler.

I tillegg til kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven, omfatter dette kulturminner og kulturmiljøer som er vernet etter plan- og bygningsloven, kirkeloven eller naturmangfoldloven.

Andre virkemidler for vern er for eksempel statlige verneplaner, listeføring og tilskuddsordninger.

Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig

Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme.

Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne eller kulturmiljø  har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig.
De mest verneverdige kulturminnene eller kulturmiljøene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. Kulturminner og kulturmiljøer kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner og kulturmiljøer ved hjelp av plan- og bygningsloven.

Listeføring

En annen måte å markere at et kulturminne eller kulturmiljø er verneverdige på, er listeføring. Det innebærer en oppføring på en liste over objekter eller miljøer som skal forvaltes på en nærmere definert måte, som for eksempel NB!-registeret (nasjonale interesser i by), Listen over særlig verneverdige kirker og Gul liste til Byantikvaren i Oslo.

De fleste verneverdige kulturminner og kulturmiljøer er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt godt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.

Fredet kulturminne

En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/endringer på kulturminnet, som går utover vanlig vedlikehold, må godkjennes av myndighetene.

Lovene som benyttes ved fredning av kulturminner er kulturminneloven og svalbardmiljøloven.

Fredete kulturminner kan være vedtaksfredet eller automatisk fredet:

Et vedtaksfredet kulturminne er fredet gjennom særskilt vedtak for det enkelte kulturminnet.

Et automatisk fredet kulturminne er fredet direkte gjennom kulturminneloven eller svalbardmiljøloven, uten særskilt vedtak.

Disse kulturminnene er automatisk fredet:

  • faste kulturminner fra før reformasjonen (1537)
  • samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre
  • erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537–1649
  • faste og løse kulturminner på Svalbard fra før 1946 (i tillegg er det bestemmelser for enkelte typer kulturminner, se svalbardmiljøloven)

Les mer om fredningsstatus og hva fredning innebærer her.

Fredning kan redde et kulturminne fra å bli ødelagt

Fredning kan også være aktuelt for å sikre et kulturminne som har høy verdi og som er truet av endringer eller forfall. Dersom et verdifullt kulturminne står i umiddelbar fare for å bli ødelagt, kan kulturminnemyndighetene fatte hastevedtak om midlertidig fredning inntil det er avgjort om kulturminnet skal sikres gjennom permanent fredning.

Demonstrasjonstog for riving av Bryggen i Bergen i 1945/46. Rundt 1900 etter andre verdenskrig og på 1950-tallet ville bergenserne rive «tyskebryggen». I dag regnes Bryggen i Bergen som en nasjonalskatt og er innskrevet på UNESCOs liste over verdens kulturarv (World Heritage List) og er et av Norges fremste turistmål. Foto: ukjent / Riksantikvaren
Demonstrasjonstog For Riving Av Bryggen I Bergen: i 1945/46. Rundt 1900 etter andre verdenskrig og på 1950-tallet ville bergenserne rive «tyskebryggen». I dag regnes Bryggen i Bergen som en nasjonalskatt og er innskrevet på UNESCOs liste over verdens kulturarv (World Heritage List) og er et av Norges fremste turistmål.
En av de sju melkerampene i Selbu i Sør-Trøndelag som ble fredet i forbindelse med prosjektet «Dagliglivets kulturminner» i 2009.Foto: Birger Linstad / Riksantikvaren
Melkerampe I Selbu: En av de sju melkerampene i Selbu i Sør-Trøndelag som ble fredet i forbindelse med prosjektet «Dagliglivets kulturminner» i 2009.
Fra utgravingen av Oseberghaugen ved Tønsberg i 1904 med det berømte Osebergskipet. Funnene herfra kan sees på Vikingskipsmuseet i Oslo. Foto: ukjent / Kulturhistorisk museum UiO via Wikimedia Commons
Utgraving Av Oseberghaugen: Fra utgravingen av Oseberghaugen ved Tønsberg i 1904 med det berømte Osebergskipet. Funnene herfra kan sees på Vikingskipsmuseet i Oslo.

Fredning kan bidra til å fortelle historie

Gjennom fredning rettes oppmerksomhet mot visse objekter, og bestemte deler av historien løftes fram.

Å frede kulturminner for å fortelle landets historie, har vært en del av nasjonsbyggingen helt siden 1905. Dette var ikke bare året for oppløsning av unionen med Sverige, men også året da Lov om fredning og bevaring av fortidslevninger trådte i kraft. Loven bestemte at alle kulturminner fra oldtid og middelalder skulle være automatisk fredet. Loven ble vedtatt som følge av at utgravningene av Osebergskipet var startet året før, og at Staten så behovet for å sikre slike viktige kulturminner.

Oppfølgingen av denne loven var en sentral del av Riksantikvarens virke fra embetet ble opprettet i 1912. Mandatet til å frede er etter hvert blitt utvidet til å omfatte flere typer kulturminner. Med Bygningsfredingslova som ble vedtatt i 1920, kunne myndighetene også frede bygninger. Dagens kulturminnelov omfatter alle slags faste kulturminner, inkludert tekniske anlegg, hager, parker og kulturmiljøer. Loven gir også bestemmelser for enkelte løse kulturminner og for skipsfunn, og gir dessuten mulighet til å frede båter og større løst inventar.

Begrepet «faste kulturminner» sikter til at kulturminnene er jord- eller stedfaste, i motsetning til «løse kulturminner» som er flyttbare. Merk likevel at funn av gjenstander inngår som deler av et fast kulturminne så lenge de befinner seg i jorda eller under vann.

Fredning er ressursforvaltning

Kulturminner og kulturmiljøer er en verdifull ressurs, både som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning, og som grunnlag for ulike typer virksomhet. Riksantikvarens verdiskapingsprogram har vist hvordan kulturminner kan være med på å utvikle levedyktige og gode lokalsamfunn.

Fredning er et nasjonalt ansvar

Gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner er Norge forpliktet til å sikre egne kulturminner på en forsvarlig måte, og til å hjelpe andre land slik at de kan gjøre det samme. Fredning av kulturminner er forankret i nasjonale styringsdokumenter som Stortingsmeldinger.

Publisert: 14. desember 2019 | Endret: 22. januar 2020