Prosjekter og satsinger

Historiske vandreruter

Historiske vandreruter er et samarbeid mellom DNT og Riksantikvaren for å løfte fram gamle ferdselsveier. Målet med satsingen er å øke kjennskap til og bruk av gamle ferdselsruter som gir flotte friluftsopplevelser i kombinasjon med unik kulturarv. Det er til nå åpnet 16 historiske vandreruter. Lørdag 2. september og søndag 3. september åpner vi den 17. ruta – Postruta mellom Alta og Karasjok.

Høstfarger langs Postruta Foto: Louise Brunborg-Næss, DNT

Fra uminnelige tider, helt fra vi fikk bosettinger i Norge, har det vært ferdsel både til lands og til vanns over store deler av landet. Ferdselen gikk over fjellvidder, langs skogstrekninger og på sjøen, mellom bygder, grender, byer og gårder. Både handelsmenn, fiskere, embedsmenn, pilegrimer, postførere, omstreifere, billedkunstnere og mange, mange andre benyttet seg av de gamle ferdselsrutene.

– Historiske vandreruter gir opplevelser i nåtiden og kunnskap om fortiden, og er sporene etter mennesker i landskapet. Noen ganger små spor, andre ganger dramatiske, men alltid viktige historier om oss som har bodd i dette landet, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Mange av de gamle ferdselsveiene er for lengst forsvunnet. Likevel er det mange ruter og ferdselsminner igjen. En stor del av ferdselsveiene er i bruk som ledd i rutenettet til DNT, og bevares gjennom ferdsel og skjøtsel.

Gjennom satsingen Historiske vandreruter vil de gamle ferdselsrutene få nytt liv som turruter med egen merking og informasjonstavler underveis, i tillegg til at rutenes historie og kulturminner formidles digitalt gjennom plattformer som LokalhistoriewikiKulturminnesøk og DigitaltMuseum.

Se oppdatert oversikt over Historiske vandreruter på ut.no

Noen smakebiter fra de Historiske vandrerutene

 

  • Postruta mellom Alta og Karasjok i Finnmark, er en fem dagers vandretur som byr på store naturopplevelser og samiske kulturmiljø. Postruta åpner offisielt lørdag 2. september.

Les mer om Postruta på ut.no og i Lokalhistoriewiki.

  • Hallevägen mellom Rävlyckan i Sverige, over Ertemarka i grenselandet mellom Sverige og Norge, til Fredriksten festning i Halden.

Les mer om Hallevägen på ut.no og i Lokalhistoriewiki.

  • Brudleruta mellom Sirdal og Kvinesdal på Josdalsheia i Vest-Agder er fysiske spor etter et brudefølge, og består av steinformasjoner i fjellet. Dette er stein som en tror at brudefølget la i mønster på veien over fjellet fra kirken.

Les mer om Brudleruta på ut.no og i Lokalhistoriewiki.

  • Finnskogrunden i Hedmark er en vandretur mellom finnetorp og gamle boplasser rundt innsjøen Møkeren i Austmarka i Kongsvinger kommune.

Les mer om Finnskogrunden på ut.no og i Lokalhistoriewiki.

  • Turistvegen over Folgefonna er en klassisk bretur, fra Sunndalen over Fonnabu/Folgefonna til Tokheim ved Sørfjorden.

Les mer om Turistvegen over Folgefonna på ut.no og i Lokalhistoriewiki.

  • Kamperhamrane i Sogn og Fjordane er del av en gammel ferdselsvei fra Stryn gjennom Sunndalen til Skjåk i Oppland.

Les mer om Kamperhamrane på ut.no og i Lokalhistoriewiki.

  • Flykningeruta (også kalt Timianruta) er en av rutene som ble brukt av kurerer og flyktningeloser under andre verdenskrig. Den går fra Skullerud i Oslo og østover gjennom Enebakk og Eidskog kommuner til Sverige.

Les mer om Flyktningeruta på ut.no og i Lokalhistoriewiki.

Publisert: 13. desember 2019 | Endret: 31. august 2023