Utvalgte kulturminner

Melkeramper – dagliglivets kulturminner

Du har kanskje lagt merke til dem langs landeveien? De røde eller grå melkerampene, ofte litt skeive og slitte i kantene. Noen står der ensomme og forlatte i dag, mens andre har fått et nytt liv som for eksempel busskur eller postkassestativ.

Publisert: 13. desember 2019 | Endret: 30. januar 2024

Melkerampe I Selbu En av de sju melkerampene i Selbu som ble fredet i forbindelse med Kulturminneåret 2009. Foto: Birger Lindstad / Riksantikvaren

Noen ble kanskje litt overrasket da de sju melkerampene i Selbu ble fredet i forbindelse med Kulturminneåret i 2009. De hadde jo for lengst mistet sin opprinnelige funksjon fra storhetstiden på 1950-tallet. I dag er de kanskje først og fremst et tidsvitne fra da rampene spilte en viktig rolle i dagliglivet på landsbygda.

Melkerampe I Selbu En av de sju melkerampene i Selbu som ble fredet i forbindelse med Kulturminneåret 2009. Foto: Birger Lindstad / Riksantikvaren

Venteplass og møteplass

Befolkningsvekst og effektivisering av gårdsdriften bidro til at det utover på 1900-tallet oppstod et behov for en mer effektiv levering fra melkeprodusentene til meieriene. Løsningen på dette ble melkerampene. På rampene kunne én eller flere melkebønder plassere sine melkespann i vente på at de ble hentet av melkebilen.

Senere ble de tomme spannene plassert på samme sted, før melkebonden plukket dem opp igjen. Enkelte steder kunne bøndene samtidig be om å få varer i retur ettersom meieriene også kunne fungere som innkjøpslag for visse produkter, som for eksempel smør og ost. Melkerampene fikk også en helt annen funksjon i bygde-Norge – som et sosialt samlingssted eller møteplass for både unge og eldre. Her har nok mang en nyhet (eller sladder) blitt utvekslet gjennom årenes løp.

Melkerampe Som Postkassestativ Selbu Melkerampe i Selbu som har fått et nytt og blomstrende liv som postkassestativ. Foto: Birger Lindstad / Riksantikvaren

Mange varianter, men likevel ganske like

På det meste fantes det flere tusen melkeramper rundt om i landet. Noen var store og andre var små. Og det fantes mange ulike varianter. Likevel var det stort sett snakk om enkle trekonstruksjoner bestående av de samme tre elementene: understell, platting og et overbygg som beskyttet spannene mot vær og vind. Mange hadde også en liten trapp fra bakken og opp til plattingen.

Høyden på understellet og avstanden til veien var ikke overlatt til tilfeldighetene. Dette var nøye gjennomtenkt for å gjøre arbeidet med å lempe de tunge spannene inn i melkebilen lettest mulig.

Selv om melkerampene er lett gjenkjennelige, må du nok se litt nøyere etter dem i dag enn under storhetstida på 1950-tallet da rampene var et langt hyppigere syn langs landeveien.

Kilder:

Om de sju fredete melkerampene i Selbu kommune i Kulturminnesøk

Risåsen, Geir Thomas (2010). «Syv melkeramper i Selbu – møteplasser langs melkeruta». I: Ett år – tolv historier. Fellesskapets kulturminner. Oslo, Riksantikvaren

02.10.2014 10:01 endret 15.03.2017 14:03

Kilder:

Om de sju fredete melkerampene i Selbu kommune i Kulturminnesøk

Risåsen, Geir Thomas (2010).
«Syv melkeramper i Selbu
– møteplasser langs melkeruta».
I: Ett år – tolv historier. Fellesskapets kulturminner. Oslo, Riksantikvaren