Ventilasjon i fredete bygninger

I forbindelse med oppgaveoverføringen i 2020 vil regionene få et stort antall offentlige bygg inn i sin portefølje. Flere av disse byggene har en bruk som medfører ekstra krav til ventilasjon.

1Formål

Denne veilederen handler om møtet mellom et nytt eller oppgradert ventilasjonsanlegg og et fredet bygg. Veilederen er ingen teknisk oversikt over et ventilasjonsanlegg, men den gir råd og deler erfaringer om hvordan man som saksbehandler skal møte denne typen utfordringer. Veilederen inkluderer også en rekke eksempler fra saker der Riksantikvaren opplever at ventilasjonsproblematikken har blitt løst på en god, interessant eller akseptabel måte.

I Store Norske Leksikon er ventilasjon definert som luftfornyelse i oppholdsrom. Med et ventilasjonsanlegg kan man kontrollere fuktigheten, temperaturen og graden av forurensning i et rom, avhengig av hvor omfattende anlegget er:

«Et moderne ventilasjonsanlegg er alltid utstyrt med automatisk regulering. For større ventilasjonsanlegg kan reguleringsutstyret bli meget omfattende.Man skjelner mellom komfort-ventilasjon, som har til hensikt å gjøre romklimaet best mulig, og industriventilasjon, som tilpasses industrielle prosesser. Byggeforskriftene angir et minimum av frisklufttilførsel til lokaler ut fra personbelastning, materialbelastning (bygningsmaterialer, inventar og installasjoner) og forurensning fra prosesser og aktiviteter i lokalene. For å fordele og trekke av luft legges ventilasjonskanaler frem til de enkelte rom, og anlegget innreguleres ved hjelp av spjeld, ventiler og rister i kanalsystemet. Oppvarming og avkjøling av ventilasjonsluft er meget energikrevende, og det er derfor vanlig å utstyre anleggene med varmegjenvinnere

Kilde: snl.no, 10.3.2019

2Få en oversikt over bygget

Det er vesentlig at en saksbehandler gjør seg godt kjent med bygningen og fredningens omfang og formål før vedkommende går i gang med å gi råd eller behandle en sak:

  • Hva har vært viktig med fredningen, og hvilke eksisterende muligheter finnes i bygget?

Dette bør tydelig formidles til tiltakshaver/ansvarlig søker på et tidlig stadium. Det gir god kjennskap til de rammene eller mulighetene som bygget og fredningen danner. Kulturminneforvaltningen er myndigheten for de delene av bygget som er fredet.

Formålet med fredningen

Hva finnes av verdier, og hva er viktig i bygget?

Fredningens formål og omfang gir et inntrykk av hva som har vært vektlagt i fredningsprosessen. Det legger føringer for hva som kan tillates av inngrep i bygget:

Omfanget av fredningen sier noe konkret om hvilke deler av bygget som er fredet. Som oftest gjelder det eksteriøret i sin helhet, og hele eller deler av interiøret. Uteområdet kan også inngå i fredningen.

Formålet med fredningen forteller noe om hvilke aspekter ved kulturminnet som skal vektlegges i forvaltningen eller dispensasjonsbehandlingen. Handler det om den opprinnelige bruken av bygget, en spesiell periode i byggets historie, en person som har eid eller bodd i bygget eller er det knyttet til stilhistorie, arkitektur eller en bestemt arkitekt? Dette vil igjen peke mot hva det er viktig å vektlegge når man behandler søknader om endringer.

Fredningen formål og omfang vil altså kunne peke ut rom eller soner, samt historiske forhold, eller detaljering som er særlig viktige. Det kan være særegne og utsatte detaljer som gjør at hulltaking og plassering av deler til et ventilasjonsanlegg må planlegges og vurderes grundig. Detaljene kan for eksempel være stukkatur, dekorerte flater, tapeter, verdifulle gulv osv. Det kan også dreie seg om urørte flater som ikke bør skjemmes.

Det er viktig å gi beskjed til tiltakshaver tidlig i prosjektet hvis det er bestemte soner og rom som er ekstra sårbare og bør stå i fred eller  behandles med ekstra varsomhet, Man bør også formidle hvilke områder der det er større muligheter til å legge inn nye tiltak.

Hvilke muligheter finnes i bygget?

Som en del av kartleggingen bør man se på mulighetene og løsningene som allerede finnes i bygningen, og som vil gjøre det lettere å få plass til et nytt ventilasjonsanlegg på en mindre synlig  måte, som ikke griper inn i samme grad:

  • Har det opprinnelig eller tidligere vært et ventilasjonsanlegg i bygget, og finnes sjaktene etter dette ennå? Kan disse brukes videre, slik at man slipper å etablere mange nye føringsveier og hull? Her er det svært nyttig å undersøke originaltegningene av bygget, og dessuten få en oversikt over viktige endringer som er gjort opp gjennom årene.
  • Om de eldre sjaktene er for smale, kan de utvides for å brukes videre til et nytt eller oppgradert ventilasjonsanlegg? Vil dette påvirke de statiske forholdene i bygget?
  • Finnes det andre muligheter som kan tas i bruk, for eksempel pipeløp som ikke brukes og som kan fungere som vertikal sjakt for et ventilasjonsanlegg?
  • Finnes piper over tak, eller eldre inntak og avkast som kan fylle eller videreføre funksjonen for inntak og avkast?
  • Er det knevegger ved skråtak, som gjør at man har plass til å legge horisontale ventilasjonsføringer mot taket?
  • Finnes skap som er bygd fast inntil veggene, kott eller lignende. som kan brukes til å skjule kanaler?

3Plassering av anlegget i bygningen

Å installere et ventilasjonsanlegg i et fredet bygg kan være et omfattende arbeid. Anleggets oppgaver, som er å suge ut «oppbrukt» luft og tilføre frisk luft, er plasskrevende. Aggregatene er ofte tunge og store. Kanalene har ofte relativt store tverrsnitt, og de må føres fra aggregatet og ut, slik at de mater store deler av bygningene. Ofte krever det hulltaking i dekker. I tillegg kreves ute-deler, inntak og avkast, som må plasseres ved eller på bygningens eksteriør.

Hvor og hvordan plassere aggregater?

Det er en fordel med så kort vei som mulig fra aggregatet og til rommene som skal ventileres. Dette gir færrest antall løpemeter med kanaler. Det er ofte også en fordel å finne en «grovere» og mindre sårbar sone i bygget for plasseringen av aggregatet. Dette fordi aggregatet er stort, godt synlig og vanskelig å «kamuflere», det er tungt og kan avgi lyd og vibrasjoner. Det kan være behov for at aggregatet plasseres på et «brett» eller en annen løsning som tar opp  og demper vibrasjoner, og det kan oppstå behov for brannsikring.

Løsningen er derfor ofte en plassering på loftet eller i kjelleren. Når man bestemmer plasseringen av aggregatet, kan det være nyttig å stille spørsmål som:

  • Hvordan løser man utfordringer som vibrasjoner fra aggregatet?
  • Vil gulvet eller dekket tåle tyngden? Hvis ikke, hva kreves av forsterkninger?
  • Må aggregatet stå i egen branncelle? Hva krever det av inngrep i vegger og dekke?
  • Vil man klare å få aggregatet inn i bygget, og oppover eller nedover i etasjene, uten å måtte gjøre inngrep i dører, vinduer og vegger?

Hvordan plassere kanalene?

Som nevnt: Et mål med plasseringen av kanaler blir å komme ned til etasjene over eller under (vertikalt) og spre luft ut til de ulike rommene (horisontalt). Denne distribusjonen av kanaler bør planlegges slik at man unngår lange, synlige strekk med plasskrevende kanaler, ettersom disse ofte vil kunne være skjemmende og forstyrrende i interiørene.

I forbindelse med plasseringen av kanaler bør dette vurderes:

  • Det kan være nyttig å komme ned med de vertikale føringene sentralt i bygget, altså nær byggets midtpunkt eller kjerne. Da vil man ha korte kanal-strekk til rommene på hver side. Dette avhenger av byggets størrelse og indre organisering.
  • Det kan også i enkelte bygg være hensiktsmessig å plassere alle de horisontale kanalene på loftet eller i kjelleren.
  • De forstyrrende elementene i rommet bør reduseres til et minimum, som et ristfelt eller en ventil. Å bruke eldre sjakter, pipeløp, legge kanaler innenfor kneveggene eller bruke plassen i fastbygde skap er grep som bidrar til dette.
  • Ofte er det slik at ventilasjonstiltaket ikke kommer alene, men sammen med en oppgradering av bygningen. Skal flere nye tiltak gjøres, kan det være nyttig å tenke helhetlig på dem, slik at man sparer plass og løser flere problemer med samme inngrep.
  • Dersom det for eksempel planlegges ny heis i bygningen samtidig, kan det være verdifullt at de vertikale føringene for ventilasjonen legges sammen med åpningen som lages til heissjakt. Slik slipper man å spre hulltakingen. Man tar hull i dekker på ett sted.
  • Dersom det må gjøres tiltak inne i bjelkelagene, som for eksempel forsterkning, kan man undersøke om ventilasjonskanaler samtidig kan legges skjult inne i selve bjelkelaget, og med rister ut i rommene. Dette betinger at gulvene kan tas opp  og fjernes midlertidig, og så legges ned igjen i etterkant.
  • Noen ganger må man tenke over og ta et valg om hvor det «koster» minst å plassere ventilasjonselementene med tanke på å bevare kulturminneverdiene. I et bygg som er organisert med lange korridorer og omkringliggende rom man gjerne ta stilling til hvor horisontale føringer bør legges: i salene/rommene eller i korridoren? Finnes det her allerede et opprinnelig system man kan bruke videre, for eksempel i form av nedsenkete himlinger? Eller kan de horisontale føringene skjules på loftet eller i kjelleren?
  • Bør føringene legges i en korridor, hvor man eventuelt senker himlingen, og deretter fordeler ut til tilliggende rom ved hjelp av ventiler i veggene? Eller har korridoren i seg selv en høy kulturminneverdi og bør skånes? Kan korridoren betjenes kun av et ristfelt i veggen, basert på ventilasjonen i et tilliggende rom? Kan korridoren i sin helhet fungere som avtrekkskanal?

Gir rommene i seg selv svar på hva som burde prioriteres, med tanke på kulturverdier og sårbarhet?

  • Det er viktig å se bygget i sin helhet – ikke bare hvert rom for seg. De valgene man tar for ett rom, kan igjen påvirke helheten og gi konsekvenser for det neste rommet. Og den løsningen man velger for ett rom trenger ikke nødvendigvis være den riktige i naborommet. Det gjelder å tenke på både helheten og detaljene parallelt.
  • Dersom et rom ligger vanskelig til, slik at det å komme til med kanaler blir utfordrende, er det også mulig å installere et lokalt anlegg. Dette innebærer at man installerer et separat, mindre ventilasjonsanlegg som kun tjener dette ene rommet eller denne ene sonen. Dette kan være kostbart, men det gir en mulighet for å kun ventilere ett rom, og kan være en løsning når det er utfordrende å komme fram med kanaler.
  • I noen rom er det liten avstand mellom overkanten av vinduet og himlingen. Vil ventilasjonskanaler som blir plassert oppunder taket komme i konflikt med vindusåpningene? Kan eventuelle nyere nedsenkete himlinger fjernes?

Dersom ventilasjonskanaler/elementer av ulike grunner må ligge synlig

Noen ganger finner man verken eksisterende sjakter eller andre hulrom å «gjemme» kanalene i. Da må eventuelle kanaler legges synlig eller kasses inn, og man bør være bevisst på hvordan man tilnærmer seg dette.

Én tilnærmingsmåte er å forsøke å tilpasse anlegget til det eksisterende interiøret i så stor grad som mulig, og  kamuflere det med farger og overflate. Man kan påvirke det visuelle resultatet ved å vurdere ulike plasseringer av kanalene i rommet, material- og fargebruk. Hvor vil det gi minst skade? Hvordan kan elementene dempes mest mulig effektivt?

Når det gjelder mindre elementer, som for eksempel ristfelt, vil dette ofte la seg gjøre på en god måte. Ved hjelp av riktig fargesetting kan slike mindre elementer dempes og virke mindre iøynefallende.

En annen tilnærming til ny teknologi er å la disse elementene være synlige og tydelige som tekniske installasjoner fra vår tid. Hvis man velger denne tilnærmingen, er det viktig å være bevisst om hvilke grep man gjør. Dersom man tillater at ventilasjon og andre tekniske elementer er synlige og tydelige i et fredet bygg, bør man bevisst planlegge plasseringen, overflaten og farge- og materialbruken. Man bør være klar over hva elementene gjør med rommet, og undersøke hvordan dette kan utformes på en best mulig måte. Tilfeldige løsninger bør unngås. Et spørsmål som er verdt å tenke over, er om alle de nye elementene bør få en felles utforming og et eget særpreg som også binder dem sammen og gjør dem lesbare som nyere elementer. Her kan man også tenke på design: Vil en slik løsning kunne fungere uten at de nye elementene tar «luven» fra det opprinnelige interiøret?

4Eksteriør

Et ventilasjonsanlegg krever friskluftinntak for å ta inn «ny» luft, og avkast for å fjerne den «oppbrukte» luften. Som oftest må begge deler få en plass på eller ved bygningen, i en viss avstand til hverandre. Ofte blir det foreslått at man plasserer en av dem eller begge deler på takflaten.

Takflaten

Takflaten omtales ofte som «byggets femte fasade», og bør behandles nennsomt. Når større elementer plasseres vilkårlig i takflaten, vil de kunne forskyve symmetri og forstyrre det originale takmiljøet. Man bør derfor gjøre en vurdering av virkningen av de foreslåtte elementene på taket, og særlig vurdere synligheten fra gate/bakkenivå og omgivelser.

Hva bør man gjøre for å forstå konsekvensene? Realistiske skisser eller fotomontasjer av tiltaket vil kunne gi et godt inntrykk av fjernvirkningen. En annen mulighet er å sette opp en «dummy» i faktisk størrelse på taket, for eksempel laget i papp. Slik vil man kunne gå rundt bygget og få et realistisk inntrykk av hvor dominerende tiltaket vil bli i omgivelsene.

Et spørsmål som det er nyttig å stille tidlig, er om de eksisterende installasjonene på taket kan brukes som innkast-/avkastelementer, for eksempel eldre ventilasjonshatter og piper. Dette forutsetter at disse elementene ikke er i annen bruk, og at de vil tåle en funksjon knyttet til ventilasjon. Ved å bruke disse elementene vil man kunne opprettholde byggets silhuett og hindre at stramheten i takflaten «flyter» ut med mange og forstyrrende nye elementer.

Det finnes også eksempler på at man har laget ristfelt i flukt med selve takflaten, i stedet for å bygge opp inntak/avkast. Det er også mulig å etablere et nedsenket luftinntak i takflaten. Dette vil gi et inngrep i taket, men være mindre synlig i omgivelsene. Et nedsenket inntak har vært brukt på Naturhistorisk museum i Bergen.

Eksteriør og utomhus

Det finnes også alternativer dersom man ikke har elementer på taket man kan bruke, og nye elementer blir for forstyrrende i takflaten: En utedel kan være frittstående og utformes som et mindre tårn som plasseres i uteområdet ved bygningen og kobles til bygningen. Med en slik løsning må man ta hensyn til omgivelsene:

  • Er omgivelsene en del av fredningen?
  • Vil inngrepet komme i konflikt med trærnes rotsoner eller annen vegetasjon?
  • Må det gjøres en arkeologisk eller hagearkeologisk undersøkelse før man setter i gang tiltaket?
  • Vil tårnet forstyrre en eventuell struktur eller oppbygning av hageanlegget?

For bygningen vil det kunne være positivt å få inntak/avkast vekk fra bygget. Samtidig vil en større installasjon i uteområdet kunne virke forstyrrende i anlegget.

Et annet alternativ er å kunne bruke for eksempel et kjellervindu eller et annet mindre fremtredende vindu, og sette inn rister i stedet for glass.

5Ventilasjon og regelverk

Teknisk forskrift

Byggteknisk forskrift, TEK 17, gjelder ved oppføring av nybygg og hovedombygging av eksisterende byggverk som utløser krav til rammetillatelse etter plan- og bygningslovens bestemmelser, jf. definisjonene av «tiltak» etter plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstavene a)-d).

Normalt vil også minstekrav for eksisterende bygninger reguleres i arbeidsmiljøloven.

Hva som utløser kravet til ventilasjon og om behovet for ventilasjon kan løses på ulike måter, er definert i forskriftens § 13-3. Dette er de bruksområdene som konkret er nevnt, og som omfattes. Et lagerlokale hvor mennesker ikke skal oppholde seg mer enn svært kortvarig ut og inn, vil ikke omfattes.

Arealtypene og oppholdsrom er definert slik i dette forskriftskravet: Kontorbygning, salgslokaler, undervisningsrom/oppholdsrom i skoler og barnehager, forsamlingslokaler uten faste sitteplasser, rom med ståplasser og serveringssteder med stoler og bord.

Kulturminneloven – særlov

Kulturminneloven, som er lovverket kulturminneforvaltningen benytter når vi jobber med fredete kulturminner, er en særlov.

Dette betyr at kulturminneloven har rang foran plan- og bygningsloven. Men kulturminneloven regulerer ikke alle de forhold plan- og bygningsloven regulerer. Derfor er det slik at begge lover kan gjøres gjeldende samtidig. I praksis må man derfor for fredete bygninger i en del tilfeller ha tillatelser fra begge lovverk for å gjøre endringer. Der det er konflikt mellom de to lovverkene, vil det i de fleste tilfeller kunne gis dispensasjon fra reglene i plan- og bygningsloven. Det vil si at for eksempel strenge krav til energiøkonomisering i henhold til plan- og bygningsloven, vil kunne dispenseres fra, for å sikre bevaring av en bygning etter kulturminneloven.

Kulturminneloven åpner for at det gis dispensasjon/unntak fra loven for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet. Et tiltak som det eventuelt kan gis unntak for, er for eksempel å sette inn innvendige varevinduer og etterisolering i etasjeskiller. Selv om en bygning er fredet, er det viktig at bygningen fungerer godt og kan brukes.

Byggteknisk forskrift er hjemlet i plan- og bygningsloven. Ved motstrid vil normalt ikke byggteknisk forskrift kunne overprøve et vedtak om fredning etter kulturminneloven. Dette gjelder bortsett fra i tilfeller hvor menneskers liv eller sikkerhet kan komme i fare. Da er det rene nødrettsbetingelser som også veier tyngre enn kulturminneloven.

Når man skal bygge om eller restaurere, kan kulturminnemyndigheten komme fram til at de nødvendige ventilasjonsinstallasjonene vil utgjøre et vesentlig inngrep i en fredet bygning. Da oppstår det motstrid mellom forskriftens krav og kulturminneloven. Dette vil kreve dispensasjon fra forskriftens luftkravsbestemmelser.

I en ventilasjonsprosess bør kulturminnemyndighetene ha som mål å få til en løsning som ivaretar både kulturminneverdiene og brukernes ønsker, og unngå at en motstridssituasjon oppstår. Dette kan kreve en kreativ tilnærming til samarbeidet mellom alle partene: både saksbehandleren, ventilasjonskonsulenten og brukeren/eieren. Kulturminnemyndighetene har også anledning til å avslå søknaden dersom tiltaket er for ødeleggende for byggets kulturminneverdier. I slike særlige tilfeller må man finne andre avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak som kan gjøre at man oppfyller friskluftskravene på andre måter, ved en restaurering eller ombygging, krever da dispensasjon fra forskriftens bestemmelser.

Plan- og bygningsloven 31.2

Plan- og bygningslovens § 31.2 fjerde ledd gir anledning for kommunen til å åpne for en bruksendring til tross for at tekniske krav ikke er oppfylt:

§ 31-2 fjerde ledd

Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen.

Dersom tiltaket ikke oppfyller tekniske krav som er fastsatt i plan- og bygningsloven eller i medhold av denne, kan tiltakshaver søke om unntak fra kravene med hjemmel i § 31-2 i loven. Unntak fra en bestemmelse i TEK17 kan gis helt eller delvis. I forbindelse med en søknad om unntak er det viktig at tiltakshaveren  prøver å finne kompenserende løsninger så langt det er mulig.

Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at det skal være mulig å gjøre unntak fra kravene slik at bygninger fortsatt kan anvendes på en hensiktsmessig måte i stedet for å forfalle.

Riksantikvaren har imidlertid ikke erfaring med bruk av § 31.2 i konkrete situasjoner.

Andre forhold som gjør at krav til ventilasjon slår inn

Behov for utskifting av luft oppstår av følgende grunner:

  • Personbelastning
  • Avgassing fra inventar og bygningsmaterialer
  • Prosesser som gir økt forurensning i luften
  • I noen tilfeller for å kontrollere den prosentvise relative luftfuktigheten, og hindre råte og fuktskader

Utskifting av inneluften gjøres også i mange tilfeller for at ikke romtemperaturen skal bli for høy. Klager på inneklima kommer ofte på grunn av nettopp for høye innetemperaturer, og det kan være en sammenheng mellom manglende luftutskifting og høye innetemperaturer. Ofte kommer gamle bygg gunstig ut når det gjelder inneklima eller innemiljø på grunn av:

  • Romvolumene er ofte store, med mye takhøyde. Dette gir mye luft å puste i, og den varme og brukte lufta legger seg oppunder taket.
  • I mange tilfeller er det tunge bygningskonstruksjoner (murkonstruksjoner), som er bra for lagring av varme eller kjøling og utjevner temperatursvingninger.
  • Som regel er det i gamle bygg brukt naturlig byggematerialer som avgir lite allergener, skadelige gasser og damper. Problemet i moderne bygg kan i en del tilfeller være at det benyttes byggematerialer (kjemiske stoffer) som er ugunstige for innemiljøet.
  • Lite av  lodne overflater som skaper støv i inneluften
  • I en del tilfeller er bygningen naturlig luftet gjennom utettheter i bygningskonstruksjonen eller vinduer (dette kan både være positivt og negativt).

Avbøtende tiltak uten anlegg

Som nevnt vil temperaturer, og særlig varme, ofte påvirke hvordan man opplever luftkvaliteten. Det er derfor viktig å se varme og ventilasjon i sammenheng. Kan for eksempel lufting med vinduer være med på å bidra? Kan det installeres et automatisk vindusåpningssystem? Vil solskjerming kunne hjelpe slik at innetemperaturen blir lavere?

Vinduslufting

  • For bygg eller rom som er utstyrt med vinduer som kan åpnes og som ikke ligger nær biltrafikk aller annet  som avgir støy, svevestøv og gasser.
  • Vinduslufting (manuelt eller automatisk) i kombinasjon med et mekanisk system.
  • Rutiner for vinduslufting, som for eksempel kort gjennomlufting  én gang i timen. Det kan opprettholde god luftkvalitet.

Inneklimatiltak

  • Måling av inneklimaet eller innemiljøet kan i noen tilfeller være aktuelt for å sjekke om det er behov for å gjøre tiltak. Kanskje det bør endres på rutiner for renhold eller lignende.

Passive tiltak som ikke krever anlegg

  • Benytte naturvennlige materialer (maling o.l.) og inventar, dersom det er behov for restaurering eller rehabilitering
  • Solavskjerming (helst utvendig, men ikke alltid mulig eller ønskelig) for å unngå for høye innetemperaturer
  • Beholde bygningens naturlige ventilasjon avhengig av hva bygningen eller rommene brukes til, og hva som er erfaringene med inneklima/innemiljø

6Eksempler

Eksempel 1 – Fylkesmannsboligen, Trondheim:

Fylkesmannboligen i Trondheim er fredet som del av landsverneplanen til Kunnskapsdepartementet. I forbindelse med nye brukere i bygget søkte NTNU om restaurering og montering av ventilasjonsanlegg m.m. For å skjule vertikale føringer ble disse enkelte steder i bygget ført opp gjennom gulvet inne i et eksisterende, fastbygget skap i rommet. På denne måten kunne man unngå at kanalene ble stående åpent og synlig i rommet, og de tok mindre plass.

Fylkesmannsboligen, Trondheim. Ventilasjonskanaler kamuflert i skap, med ristfelt i overkant.
Foto: Aase Hogfeldt-Eskevik, Riksantikvaren.

Eksempel 2 – Vigelandsmuseet, Oslo:

På det fredete Vigelandsmuseet i Oslo, fra 1929, var det behov for oppgradert ventilasjon. Byantikvaren i Oslo behandlet saken som kulturminnemyndighet. Bygget var opprinnelig prosjektert med et ambisiøst og flott utformet ventilasjonsanlegg. Luftinntaket gikk via en fontene i borggården, og det var forseggjorte ventilasjonsrister både i den eldste delen og i senere byggetrinn. I fasaden er det ventiler som er utformet som blomster i teglstein. I denne bygningen kom man fram til at det heldigvis var mulig å gjenbruke det opprinnelige ventilasjonsanlegget, og man unngikk inngrep i bygningen.

Vigelandsmuseet, Oslo.Luftinntak via en fontene i borggården. Foto: Cathrine Reusch /Byantikvaren i Oslo.

Originale ventilasjonsrister i bygningen. Foto: Cathrine Reusch / Byantikvaren i Oslo

Vigelandsmuseet.Ventiler i fasaden. Foto: Cathrine Reusch / Byantikvaren i Oslo

Hva kan vi lære av Vigelandsanleggets ventilasjonsløsning i dag?:

  • Kreativ plassering av inntak og utkast
  • Estetisk utformede ventilasjonsrister, som tilfører interiøret en tilleggsverdi.
  • En god oversikt over det opprinnelige anlegget er til hjelp for å finne en god løsning i dag.

Eksempel 3 – Naturhistorisk museum, Bergen

På Naturhistorisk museum ble auditoriet i sørfløyen ferdig rehabilitert i 2015. Statsbygg styrte prosjektet. Trapperommet som går fra aulaen og til teknisk rom på loftet er i sin helhet brukt som føringsvei for frisk luft. Aulaen og kafeen har hevede gulv, og hulrommene i gulvet er brukt som luftfordelingskammer for frisk luft. I aulaen er lufttilførselen skjult under sittebenkene på langveggen. De horisontale kanalene er plassert på loftet og under kjellergulvet. Slik har man her oppnådd en skjult løsning for luftinntak og luftavkast.

Museumsarealene i nordfløyen fra 1898 og midtbygget fra 1865 ble ferdig rehabilitert i 2019. Her er vertikale sjakter plassert slik at det ikke er behov for horisontale kanalføringer i etasjene. De horisontale kanalføringene er plassert på loftet og under kjellergulvet. Det er benyttet fortrengningsventilasjon, altså at friskluften til rommene blir tilført nederst på veggen ved gulvet. Loftene er benyttet til ventilasjonsrom. Noe ble også plassert i kjelleren, og det er en skjult løsning for luftinntak og luftavkast på loftet.

Lengdesnittet viser ventilasjonsløsningen for auditoriet i Naturhistorisk museum, Bergen. Den vertikale, gule sonen til høyre i snittet viser trapperommet som er brukt som vertikal sjakt for frisk luft. De gule stripene i 2. og 3. etasje viser løsningen med luftfordelingskammer i gulvet i aulaen og kafeen. Kilde: Øyvind Aaby / Statsbygg

Eksempel 4 – Tronka, Trondheim:

I Tronka, som er Statsbyggs fredete lokaler i Trondheim, har symmetrien i bygget har vært til inspirasjon for plasseringen av ventilasjonsaggregater og føringsveier for luft. Her har man plassert toventilasjonsaggregater på loftet. De ledige pipeløpene i bygget er brukt som luftinntak og luftavkast via taket. Kanaler for tilluft er lagt skjult bak knevegger, og frisk luft blir tilført i hvert kontor og hvert møterom. Avtrekk fra kontorer og møterom skjer med overstrømning til korridoren. Korridoren fungerer som en stor avtrekkssjakt ved at originale lyssjakter i korridorene er brukt som sentrale avtrekk. Slik kunne man unngå mange mindre avtrekkssjakter og få et relativt lite synlig ventilasjonsanlegg.

Plantegningen viser 1. etasje i Tronka. Korridoren går sentralt i bygget, med kontorer på hver side. Den stiplede linjen viser overlyset. Luft føres inn i hvert kontor via ventiler. Luften presses ut i korridoren, gjennom korridoren og suges opp gjennom overlys-sjakten. Inntak og avkast av luft skjer i pipene på taket. Plantegning fra Statsbygg ved Øyvind Aaby.

Ristfelt i himling, møterom. Foto: Iselin Brevik, RiksantikvarenLyssjakt i korridoren. Foto: Iselin Brevik, Riksantikvaren

Eksempel 5 – Fylkesmannsboligen, Elvegata 17, Trondheim

Her er ristfeltet for ventilasjon, diskret fargesatt eller i farge som tilsvarer tapetfargen, slik at det blir mindre framtredende.

Foto: Aase Hogfeldt-Eskevik, Riksantikvaren

Eksempel 6 – Roma:

I dette butikklokalet i Roma, Italia, har man valgt å ikke «kamuflere» nyere tekniske tillegg, men i stedet la dem være et tydelig og bevisst synlig innslag i rommet. Belysningen og ventilasjonen er lagt samlet oppunder den hvelvede himlingen og forsøkt gjort spennende og elegant.

Foto: Bård Langvandslien, Riksantikvaren

Eksempel 7 – Damgården, Ås:

På Damgården på NMBU (Norges miljø- og biovitenskaplige universitet), Ås, har man satt inn et ristfelt i fasaden, og skjult det bak den dekorerte mønepynten. På nært hold vil man kunne se ristene, men på avstand vil tiltaket være lite synlig.

Damgården, NMBU (Norges miljø- og biovitenskaplige universitet), Ås. Foto: Aase Hogfeldt-Eskevik, Riksantikvaren