r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens kulturminne i mars 2017

Gamle Sappen skole – i fornorskingens tid

Fra slutten av 1800-tallet til 1950-tallet har mange barn i Nordreisa gått på skole her. Klasserommet var i delen til høyre. Foto: Else Pettersen Elvestad

Skriv

For de kvenskspråklige elevene på gamle Sappen skole kunne skolehverdagen være spesielt vanskelig.

Historien om Sappen skole i Reisadalen i Nordreisa kommune i Nord-Troms starter i første halvdel av 1800-tallet, trolig rundt 1820. Da kom Lars Hansen fra Finland til Sappen og fikk reist denne bygningen.

Ett område – tre folkegrupper – flere språk

I likhet med Lars Hansen bosatte mange kvener seg i Reisadalen på 1800-tallet. På 1900-tallet flyttet også mange nordmenn hit. Sammen med den samiske befolkningen førte dette til et stort språklig og kulturelt mangfold i dalen. Det var ikke uvanlig at de som bodde i dette området kunne to eller flere språk, i alle fall før fornorskingspolitikken for alvor gjorde seg gjeldende. Her spilte skolene en sentral rolle.

Reisadalen er foreslått som et av de utvalgte landskapene i Troms i prosjektet Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA). I dalen er den kvenske identiteten synlig gjennom kvenske lokalnavn, arkeologiske spor, bygningstradisjoner og spor etter fornorskingspolitikken i form av internatskolene. På bildet ses gamle Sappen skole til høyre og skolen/internatet fra 1950-tallet til venstre. Flyfoto fra 1963: Widerøes Flyveselskap AS / Nasjonalbibliotekets bildesamling

Nye krav til undervisningen og egne skolebygg

I 1891 var våningshuset bygd ut og bygningen tatt i bruk som skole. At Sappen fikk egen skolebygning akkurat på denne tida var ingen tilfeldighet.

De nye skolelovene på 1800-tallet stilte ikke bare nye krav til undervisningen og antall uker per år som barna skulle gå på skole, men førte også til at omgangsskolene ble erstattet med egne skolehus. Fylket, eller amtet som det da het, hadde også innført en ordning der såkalte «husverter» fikk rentefrie lån mot bestemte garantier og regler for å oppføre skolehus. Den første skolekretsen i Nordreisa som skal ha fått eget skolebygg etter disse lånereglene, var nettopp Sappen.

Kvensk kun tillatt som hjelpespråk

Dette var i en tid da norske myndigheter drev en aktiv fornorskingspolitikk. På skolen skulle norsk være det offisielle språket, mens kvensk kunne bli brukt som et hjelpespråk. Det var en stor utfordring i Sappen der en stor andel av befolkningen var kvenskspråklig.

Rundt 1900 ble det rapportert om at det gikk dårlig med fornorskingsarbeidet, og det ble hevdet at kvenene i blant annet Nordreisa var «stridig» i å lære seg norsk. Stadig nye tiltak ble derfor innført for å gjøre noe med språksituasjonen. Lærere som kunne vise til gode norskresultater for sine elever kunne få lønnstillegg, og i 1905 ble det ansatt en lærer på Sappen skole som bare kunne norsk.

I 1928 var skolen modernisert og ble også tatt i bruk som internatskole. I tillegg til årsaker som lang skolevei for mange elever, lå også tanken om at elevene lettere ville tilegne seg det norske språket bak opprettelsen av internatskolene på denne tida.

På 1920-tallet ble Sappen skole modernisert, blant annet ved at mønet ble løftet og bygningen fikk nytt tak. Andre etasje ble da tatt i bruk som internat. Foto fra Nordreisa bygdebok av Emil Hansen

Eilif Jacobsen, som gikk på Sappen skole på begynnelsen av 1930-tallet, beskriver hvordan han opplevde språksituasjonen:

«På skolen i Sappen var vi ca. 50 barn. Det var mye slossing og mobbing på skolen. Du vet, vi kunne jo ikke det språket. Andre unger mobbet oss, nå ja, lærerne mobbet like godt de også. Det var ikke lov å snakke finsk. Vi ble kalt for stammgauka og slikt noe når vi strevde med å si fram de norske ordene. Du vet, vi tenkte på finsk og så måtte vi oversette i hodet. Det gikk litt seint.»

(Sitat fra artikkelen Fire generasjoner på skolebenken i Nordreisa av Bente Imerslund)

Som en konsekvens av myndighetenes harde fornorskingspolitikk gjennomgikk Reisadalen store språklige omveltninger fram mot andre verdenskrig og i dag er det få som snakker kvensk i Sappen.

Et unikt tidsvitne fra før krigen

Gamle Sappen skole er imidlertid ikke bare knyttet til skolehistorie og fornorskingspolitikk, men også til krigshistorien.

Skolebygningen kunne nemlig fort ha gått tapt i 1944, da tyskerne gjennomførte «den brente jords taktikk» i Finnmark og Nord-Troms under tilbaketrekningen mot sør. Sappen skole ble imidlertid spart og er i dag en av få bygninger fra før krigen i Reisadalen. Årsaken til at skolen ikke ble brent kan ha vært at tyskerne selv bodde i dette bygget under krigen.

Etter krigen ble det undervist her i noen år til, inntil den nye skolen stod klar på 1950-tallet. Dermed var historien om gamle Sappen skole over. Men historien om bygningen, som i dag blir brukt som feriehus, lever fortsatt videre.

Inngangspartiet til gamle Sappen skole slik det ser ut i dag. Foto: Kristi Vindedal, Riksantikvaren

Kilder:

Fram mot 2020 har Riksantikvaren en satsing på nasjonale minoriteters kulturminner. Les mer om kvenske/norskfinske kulturminner her.

Kvener/norskfinner