r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Nettutstilling

Kongegården i Halden - ærverdig bolig med internasjonalt sus

Kongegården er et landemerke i Halden sentrum. Det er nesten vanskelig å unngå å legge merke til den staselige murbygningen i klassisistisk stil fra begynnelsen av 1800-tallet dersom en kjører gjennom byen. Foto: Bjoertvedt (CC BY-SA), via Wikimedia Commons

Skriv

Det var nok ingen tilfeldighet at de kongelige tok inn hos trelasthandler og industripioner Mads Wiel når de var i Halden. «Kongegården» var nemlig byens fornemste privatbolig.

Ny bolig på gammel tomt

Der Kongegården ligger i dag, lå det tidligere en én-etasjes gård som Mads Wiel (1791–1835) hadde arvet av sin far. Like etter at Wiel hadde satt gården i stand og bygget på én etasje på hovedbygningen, gikk den med i bybrannen 1. juledag 1817.

Selv om det var Haldens høyest takserte eiendom som brant ned denne juledagen, lot Wiel seg tydeligvis ikke knekke av den grunn. Han satte straks i gang med planene for en ny bolig på den samme tomta. De første tegningene falt imidlertid ikke i smak, og ble forkastet. Oppdraget om å lage nye tegninger for Wielegården gikk derfor videre til ingeniørmajor Friedrich Christopher Gedde. Denne gangen var Wiel svært fornøyd med resultatet.

Kongegården er tegnet av ingeniørmajor Friedrich Christopher Gedde. Sammen med arkitekt C.H. Grosch og ingeniøroffiser B.N. Garben satte Gedde et sterkt preg på Halden da det meste av byen måtte gjenoppbygges etter de store bybrannene i første halvdel av 1800-tallet. De stod bak tegningene til flere av de viktigste bygningene i Halden fra denne perioden. Oppmålingstegning av Andreas Nygaard og Mads Wiel Gedde fra 1936, Riksantikvarens arkiv

Men før arbeidet med å reise bygningen kunne starte, måtte et annet problem løses – å skaffe fagfolk som kunne sette opp bygningen etter Geddes tegninger. Ettersom tilgangen var dårlig i området, ble løsningen å se over grensa til Sverige for å finne både byggmester og murmester.

Byens mest elegante bolig står ferdig

Det var et internasjonalt sus over den strengt komponerte murbygningen i patrisierarkitektur (til venstre i bildet) som Mads Wiel fikk oppført ved nordenden av bybrua i Halden i 1820. Foto fra mellom 1920 og 1930: ukjent fotograf (Public Domain), Nasjonalbibliotekets bildesamling, via Wikimedia Commons

I 1820 sto den nye gården til Mads Wiel ferdig ved den nordlige enden av bybrua i Halden. 16 500 spesidaler hadde det kostet å få den oppført, noe som var et betydelig beløp på denne tiden. Wiel måtte derfor låne penger av kong Karl Johan for å få råd til å bygge den.

Men den nyoppførte Wielegården, som Kongegården opprinnelig ble kalt, var da heller ikke en hvilken som helst bygning. Murgårdens eleganse skilte seg ut i plankebyen, og er fortsatt et sjeldent syn i norske byer i dag. Den strengt komponerte fasaden med midtrisalitt (framskutt parti), pilastre og tempelgavl er tydelig inspirert av københavnske paleer og andre internasjonale forbilder. At det var her både kong Karl Johan, Oscar 1., Carl 15. og Oscar 2. tok inn da de var i Halden, sier også mye om boligens posisjon i byen på denne tiden. Det er også bakgrunnen for at den senere fikk navnet "Kongegården".

På tross av bygningens enhetlige arkitektoniske stil, kommer variasjonene fram dersom en studerer fasadene nøyere. Fasadene mot baksiden og elva har en enklere detaljering, mens disse to fasadene mot Wiels plass er mer påkostede. Foto, 1974: Tore Holter, Riksantikvaren

Wiels plass mellom 1920 og 1930 med Kongegården til venstre. Bygningen til høyre er Stangepaleet fra 1856, som ble revet i 1940. Bilen på bildet skal være Haldens første bil. Foto: ukjent fotograf (Public Domain), Nasjonalbibliotekets bildesamling, via Wikimedia Commons

Halden sett fra sørsiden av Tista med Kongegården, Stangepaleet og Halden rådhus i bakgrunnen. Fotografiet ble trolig tatt mellom 1863 og 1874. I denne perioden var den engelske fotografen Henry Rosling (1828-1911) flere ganger i Norge. Her kan en også så vidt skimte det halvrunde loftsvinduet og attikaen (lavt takoppbygg) på kortsiden til Kongeboligen som sannsynligvis ble fjernet i 1881. Foto: Henry Rosling, Norsk Folkemuseum (Public Domain), via Digitalt Museum

Fra kjøpmannsgård til pølsemakeri

Wiel bodde i Kongegården til sin død i 1835, men gården ble værende i Wiel-slekta til 1883. De neste 100 årene har Kongegården hatt mange ulike eiere. Rundt 1900 var det grosserer Jens Olsen som eide bygningen. Det er han som skal ha gitt den det kongelige navnet da han fikk malt «Konge-gaarden» med store bokstaver i gavlen til hovedfasaden. På listen over senere eiere finner en også blant annet flere slaktere og tannleger samt Kreditbanken, Den norske reiseeffektfabrikk og Norsk Luthersk Misjonssamband.

Hvem som har vært eier til ulike tider, har også preget bruken av bygningen. I tillegg til å være bolig, har Kongegården også huset slakterforretning, pølsemakeri, hotell, kafé og ulike forretninger.

I Kongegården har det blant annet vært slakterforretning, pølsemakeri og forretninger av ulikt slag. På midten av 1900-tallet holdt Kongegården Kafé til i bygningen. Foto, 1972: Ola Øgård Svendsen, Riksantikvaren

Det er imidlertid ikke bare bruken av bygningen som har endret seg i årenes løp. Selv om Kongegården har beholdt mye av sitt originale utseende, har bygningen gjennomgått noen endringer gjennom tidene.

Rundt 1900 ble de halvrunde kjellervinduene som en ser på trykket under byttet ut med større, firkantede vinduer. Bakgårdsbygningene som hørte til eiendommen, ble revet på 1900-tallet i forbindelse med ny veiforbindelse til Wiels plass. Endrede behov knyttet til byens infrastruktur, ikke minst nærheten til de to broene, har dessuten satt sitt preg på bygningens omgivelser.

På dette trykket fra 1885 er de originale halvmåneformede lunettvinduene i kjelleretasjen fortsatt synlige. Omkring år 1900 ble de erstattet av større, firkantede vinduer (se bildet under) i forbindelse med omgjøring til forretningslokale. Tresnitt av Waldor, gjengitt i A.N. Kiær - Norges Land og Folk, Smaalenenes Amt, 1885

Foto, 1974: Tore Holter, Riksantikvaren

Slik så baksiden til Kongegården ut i 1974, etter at det eksterne trappebygget fra 1900-tallet var fjernet. Foto: Ola Øgar Svendsen, Riksantikvaren

På utrygg grunn

I dag er det Kongegården Eiendom AS som eier bygningen. Mens første etasje står tom, leies andre etasje ut.

Selv om Kongegården fortsatt vitner om gammel storhet den dag i dag, bærer den også preg av setningsskader og behov for vedlikehold. De senere årene har det blitt tydelig at bygningen synker og at omfattende tiltak må settes inn for å bevare den snart 200 år gamle fredete bygningen for framtida.

Riksantikvaren har gitt 18 millioner i tilskudd til istandsetting av Kongegården. 
Les mer om redningsaksjonen for Kongegården i pressemelding fra Riksantikvaren (februar 2016).

Kongegården er i dag i en kritisk tilstand på grunn av store setningsskader. Omfattende tiltak er derfor nødvendig for å redde den fredete bygningen fra 1820. Foto: Leif Anker, Riksantikvaren

Kongegården sett fra baksiden i 2012. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Les mer om og se flere bilder av Kongegården her: