r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Internasjonalt

Fra Estland til Vestlandet for å se på ny bruk av kulturminner

  • Avaldsnes

    På Avaldsnes er det stor aktivitet knyttet til historiesenteret, vikinglandsbyen og Olavskirken. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

  • Hardanger fartøyvernsenter

    Å leie tradisjonelle robåter for en tur ut på fjorden er en av de mange aktivitetene som tilbys ved Hardanger fartøyvernsenter. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

  • Hå gamle prestegård

    I dag er det kunst og kultur som fyller bygningene på den gamle prestegården på Hå på Jæren. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

  • Norges Fiskerimuseum

    I dag holder Bergen kystkultursenter og Norges Fiskerimuseum til i de gamle sjøbodene i Sandviken i Bergen. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

  • Utstein pilegrimsgard

    Den gamle skolen på Utstein er nå pilegrimssenter knyttet til Kystpilegrimsleia. Foto: Jostein Idland

Skriv

Hva gjør man med prestegården når presten har flyttet ut? Eller med fyrvokterboligen etter at fyret er automatisert? På en studietur til Vestlandet fikk en gruppe estere se mange gode eksempler på ny bruk av kulturminner.

Å bruke kulturarven som en lokal ressurs

Turdeltakerne fra Estland er med i et EØS-program der gamle herskapshus som i dag er i bruk som skoler, er istandsatt. I noen av dem foregår også mange andre aktiviteter, slik at skolebygningen har blitt en møteplass for lokalsamfunnet.

I Norge har vi få herskapshus, men vi har mange andre eksempler på at den opprinnelige funksjonen til en bygning har gått ut på dato, eller at kulturminner står tomme av andre grunner. Samtidig finnes det også mange gode eksempler over hele landet på ny bruk av kulturminner, der kreative ildsjeler har blåst nytt liv i historiske bygninger.

I løpet av de fire dagene studieturen til Vestlandet varte, ble en rekke ulike steder som har lykkes med å bruke kulturarven som en lokal ressurs, besøkt. På tross av at flere av stedene ligger et lite stykke utenfor allfarvei, strømmer folk til.

Hva ligger bak dette?

Flere bein å stå på

I dag er det ikke lenger fyrvokteren, men kulturfyrvokteren som hilser deg velkommen på Ryvarden fyr. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

Gunn Bente Håvardsholm, som er kulturfyrvokter på Ryvarden kulturfyr i Sveio kommune i Hordaland, legger stor vekt på at det hele tiden skal være noe nytt å oppleve på fyret. Det har mye å si for å trekke besøkende, og for at de stadig kommer tilbake.

Hvert år kommer ca. 30–40 000 besøkende til Ryvarden. Dersom du spør de besøkende om hva som trakk dem dit, til neset helt ute i havgapet, vil du trolig få mange ulike svar. Omtrent like mange forskjellige svar som det store antall aktiviteter som foregår på kulturfyret.

På Ryvarden er det nemlig ikke bare mulig å få et lite innblikk i hvordan livet på fyrstasjonen var før den ble automatisert på midten av 1980-tallet. Her er det også galleri, kafé og utleie av lokaler til kurs og andre arrangementer. Det er også mulig å overnatte på fyret.

Det samme bildet av et høyt og variert aktivitetsnivå gjelder for de andre stedene som ble besøkt. På programmene står alt fra kunstutstillinger med lokale, nasjonale og internasjonale kunstnere til konserter, litteraturkvelder, festivaler, foredrag, utstillinger og omvisninger. Flere steder tilbyr også matservering, utleie av lokaler og overnatting. Ved å ha flere bein å stå på når en ikke bare ut til flere målgrupper, men en blir også mindre sårbar dersom én av aktivitetene skulle slå feil.

Den kulturhistoriske konteksten og de naturlige omgivelsene

Et besøk på Baroniet Rosendal er en kulturhistorisk vandring gjennom historien fra da slottet sto ferdig i 1665 til de siste eierne forlot det i 1927. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

Hvilke aktiviteter som står på kulturprogrammet til Baroniet Rosendal er ikke overlatt til tilfeldighetene. Grunntanken er at de ulike aktivitetene skal gjenspeile det som har foregått her tidligere. Og da passer både konserter, kunstutstillinger, litteraturkvelder og historiske foredrag godt inn på det fredete slottet fra 1665.

For strikkefabrikken Oleana er også den historiske konteksten til lokalet bedriften holder til i, viktig. Da bedriften vokste ut av sine produksjonslokaler, var det et sterkt ønske om å flytte inn i en av de nedlagte tekstilfabrikkene, der lukten av tekstil fortsatt satt i veggene, i stedet for å bygge nytt.

Helt nede ved fjorden på Ytre Arna fant de nettopp en slik bygning – lokalene til den gamle bomullsvarefabrikken til Arne Fabrikker. Her inviteres også besøkende inn for å se hvordan klærne blir til, handle i fabrikkutsalget eller ta en kaffekopp i det gamle fargeriet.

I tillegg til den kulturhistoriske konteksten, er også omgivelsene til kulturminnene viktig. På Ryvarden er den to kilometer lange spaserturen ut til fyret en opplevelse i seg selv, der små dikt langs veien gir en ekstra dimensjon til turen.

I det flotte landskapet ved Hå gamle prestegård på Jæren er det mange spor etter bosetting langt tilbake i tid, som disse gravhaugene som ligger ut mot havgapet. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

«Kunst, kultur og natur» står også i sentrum på Hå gamle prestegård på Jæren, som i dag er et kunst- og kultursenter. Den gamle prestegården er også et godt utgangspunkt for en tur ut til Obrestad fyr eller for en gårtur blant gravhauger og andre arkeologiske kulturminner, som vitner om bosetting langt tilbake i tid i det værharde landskapet på Jæren.

Ildsjeler

Ildsjeler, som Marit Vea på Avaldsnes, er viktige for å lykkes med å skape ny aktivitet rundt kulturminner. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

Selv om den kulturhistoriske konteksten og de naturlige omgivelsene er et godt utgangspunkt for å lykkes med verdiskaping, hadde nok bildet vært et helt annet uten de mange ildsjelene vi møtte på de ulike stedene.

De har vist at gjennom kreativitet og pågangsmot, og et godt samarbeid mellom profesjonelle aktører og frivillige, kan en få til utrolig mye – selv innenfor stramme økonomiske rammer.

Hå gamle prestegard har hatt et godt samarbeid med en av de estiske skolene om restaurering og vedlikehold av Obrestad fyr og prestegården. I bytte fikk skolen en rapport om hvordan den kan bruke den tidligere herregården til kulturarrangementer. Prosjektet er finansiert av EØS-midler. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

Relevante lenker på riksantikvaren.no: