r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Historisk fjøs fredet

Henrik Larsens fjøs på Skjæret i Balsfjord. Fjøsbygningen har nylig blitt istandsatt, med blant annet nytt torvtak, med tilskudd fra Riksantikvaren. Foto: Siri Wolland / Riksantikvaren

Skriv

Norges tre første valgte representanter til Stortinget kom fra Troms og Finnmark i 1814. Fjøset etter Henrik Larsen på Skjæret i Balsfjord er den eneste bygningen som står igjen etter dem. Søndag 21. september ble fjøsbygningen fredet.

─ Det er en liten, men viktig bygning som nå er fredet. Henrik Larsen fra Balsfjord har skrevet seg inn i historien som en av Norges tre første valgte stortingsmenn. Fjøsbygningen som står igjen etter ham forteller historien om livet i 1814, langt fra eidsvollsbygningens staselige stuer, sier riksantikvar Jørn Holme.

Fredningen ble markert under et grunnlovsarrangement på Skjæret i Balsfjord søndag 21. september. Blant deltakerne var konstituert fylkesmann Bård Pedersen, fylkesråd for kultur og næring Line Miriam Sandberg og ordfører i Balsfjord Ole-Johan Rødvei. Riksantikvar Jørn Holme overrakte de offisielle fredningsdokumentene.

Representanter fra Finmarkens amt i 1814

Det var som kjent ingen fra Nord-Norge som kom til Riksforsamlingen på Eidsvoll, på grunn av for sen postgang. Men Norges første stortingsvalg ble avholdt i Tromsø den 1. august 1814. Tre menn ble valgt fra Finmarkens amt (dagens Troms og Finnmark fylker): sogneprest i Hammerfest Niels Juel Drejer, distriktssjef for kystvernet og handelsmann Lorentz Peter Jessen fra Senja, og gårdbruker Henrik Larsen fra Balsfjord i Troms.

Senere ble det bestemt at det skulle avholdes et overordentlig storting høsten 1814. Henrik Larsen kom ikke lenger enn til Bodø da han la i vei for å delta ved Det overordentlige Storting, som kom sammen i Christiania mellom 7. oktober og 26. november 1814. Dette tinget bestemte at det første ordinære storting skulle utsettes til juli 1815, mye av hensyn til at den nordlige landsdelen skulle sikres representasjon. Og til det første storting i 1815 var det andre som ble valgt til å representere amtet.

Henrik Larsen fikk dermed aldri vært med verken i Riksforsamlingen eller Stortinget. Like fullt har han skrevet seg inn i norgeshistorien som en av våre tre første valgte stortingsmenn.

Henrik Larsen fra Balsfjord

Henrik Larsen ble født i 1781 på gården Skjæret i Balsfjord, der han vokste opp. I 1801 ble Larsen registrert som tømmerhugger, og overtok etter hvert halvparten av foreldregården i 1810. Hvordan Larsens stuebygning så ut, vet vi ikke, men det er rimelig å anta at huset verken har vært stort eller prangende. Andre kjente hus fra nyetablerte gårder på denne tiden er ofte ettroms tømmerstuer.

Fredningen

Fredningen omfatter fjøset etter Henrik Larsen, eksteriør og interiør, og et grøntområde omkring fjøset. Fjøsbygningen på Skjæret er et verdifullt bygningshistorisk minnesmerke over bonden, båtbyggeren og tømmermannen Henrik Larsen. Den er også et kulturhistorisk viktig og godt bevart eksempel på et lågfjøs, en bygningstype som var vanlig på gårdene i området tidlig på 1800-tallet.