Påljorden i Tana, Finnmark. Automatisk fredet våningshus (t. v.) som er utvidet med en litt mindre tvillingbygning for å tilfredsstille moderne krav til boligstandard. Til høyre ses en del av de fredete stabburene på gården. Foto: Ingegerd Holand 2007.

Målet for Bevaringsprogrammet for samiske kulturminner er at automatisk fredete samiske bygninger og deres tilstand skal være kartlagt innen 2015, og at det skal foreligge en plan for sikring og istandsetting. For å få oversikt over bygningsmassen må det gjennomføres systematiske registreringer og tilstandsvurderinger. Dette arbeidet starter opp høsten 2011 og ledes av Sametinget. Riksantikvaren har i 2011 bevilget to millioner kroner til registreringsarbeidet via Kunnskapsløftet på kulturminnefeltet.

Ulike typer samiske bygninger

100-årsgrensen for automatisk fredning av samiske kulturminner gjør at et bredt spekter av samiske bygninger faller inn under fredningen. Det er lett å tenke på samiske bygninger som gammer og stabbur, men mangfoldet av bygninger er naturligvis like stort i det samiske samfunnet som i det norske samfunnet for øvrig. De fleste av bygningene hører hjemme innenfor landbruk og bosetning, både i innlandet og langs kysten. Foruten bolighus vil mange av de automatisk fredete husene være uthus, høyløer og andre typer sekundærbygninger.

Prioriteringer nødvendig

Store deler av de samiske kjerneområdene i Finnmark og Nord-Troms ble brent under sluttfasen av 2. verdenskrig, og alt, eller det meste, av bygningsmassen forsvant i disse områdene. Ofte er det bare kirken som har overlevd. Sammensetningen av den fredete samiske bygningsmassen vil derfor variere i takt med historie og geografi. Om alt av alle typer bygninger skal bevares og istandsettes, blir dermed et av de spørsmålene som programmet må ta stilling til. Prioriteringer ut fra representativitet og verdi vil antakelig bli nødvendig for å sikre framtidig ivaretakelse og bruk av de viktigste bygningene. Registreringen av den samiske bygningsmassen vil også bidra til å belyse spørsmålet om 100-årsgrensen for automatisk fredning er hensiktsmessig.