«Ekar» ble tatt hånd om i siste liten av et par ivrige fartøyvernere, og skuta er en fin representant for disse arbeidshestene som det var svært mange av langs norskekysten for bare noen tiår siden. Foto: Eivind Lande©Riksantikvaren.

Det blir særleg lagt vekt på den kronologiske, tekniske og funksjonelle breidda i utvalet. Vidare skal fartøy frå heile kysten vere representerte.

Riksantikvaren gir økonomiske tilskot til antikvarisk istandsettjing og vedlikehald av verneverdige fartøy.  Riksantikvaren kan òg frede fartøy eller gi fartøy formell status som «verna skip».

Det er omlag 230 eldre fartøy som har vernestatus gjennom frivillige avtalar med Riksantikvaren. Seks fartøy er freda, og fire er varsla freda. Båtar som er eldre enn 50 år kan ikkje førast ut av landet utan løyve frå Riksantikvaren.

Fartøyvernet blir halde oppe av ein omfattande frivillig innsats. Den frivillige verksemda er i stor grad retta mot drift og vedlikehald av fartøy som er i aktiv bruk.

Fartøyvernsentrene
Det er viktig å sikre handverkskompetanse for å ta vare på fartøya. Dette blir mellom anna gjort gjennom tre nasjonale sentra for fartøyvern: Hardanger fartøyvernsenter og Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum i Gratangen for bevaringsoppgåver knytt til trefartøy, og Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter ved Kristiansand for arbeid med stålskip.

Sentra har som hovudoppgåve å utføre større oppdrag knytt til dokumentasjon og restaurering av verneverdige fartøy, og å dokumentere og føre vidare viktige tradisjonar knytt til handverket.