r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Kistefos Træsliberi

I dag er Kistefos Træsliberi på Jevnaker ikke bare et industrimuseum som formidler treforedlingsindustriens historie. På Kistefos-Museet er det også kunstutstillinger og skulpturpark. 

Kistefos. Foto: Mariane Høstmark Tveter / Riksantikvaren

Ved Randselva

Kistefos Træsliberi er lokalisert på vestsiden av Randselva i Jevnaker kommune i Oppland. Elva og fossen var premissgivende for fabrikkens plassering, da tilgangen til vann var en forutsetning både for transport av råvarer, kraftforsyning og produksjon av tremasse. Lokaliseringen av anlegget medførte behov for taubane for å kunne frakte ferdige produkter til nærmeste jernbane for videre transport.

Anlegget er sammensatt av en fabrikkbygning, bygninger med støttefunksjoner og fagarbeider-, funksjonær-, og direktørbolig. Spor etter tidligere infrastruktur som taubane og kjerrat er også lesbare ved anlegget.

Kistefos Træsliberi i bevaringsprogrammet

Formålet med Kistefos Træsliberi i bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner er å sikre en representant for den mekaniske treforedlingsindustrien fra siste del av 1800-tallet og utover på 1900-tallet.

Foto: Ulf Ingemar Gustafsson, Riksantikvaren.

Treforedlingsindustriens historie

Treforedlingsindustrien var en av protoindustriene i Norge, og landet har i uminnelige tider eksportert trevarer. Innføring av ny teknologi og nye produkter har i ulike epoker revolusjonert industrien. Etter at det ble klart at det var mulig å fremstille papir av oppmalt tremasse, fremstilt gjennom tresliping, ble det etablert svært mange tresliperier i Norge fra 1870-tallet. Dette skapte grunnlaget for cellulose- og papirindustrien.

Papir gikk da fra å være et kostbart produkt til å bli allment tilgjengelig. Litteratur, tidsskrifter og aviser fikk en utbredelse som var tidligere ukjent og med enorme konsekvenser for samfunnet. Potensialet i Gutenbergs trykkekunst ble først vist ved utbredelsen av det billige papiret.

Historien til Kistefos Træsliberi 

I 1888 kjøpte Anders Sveaas fallrettighetene til Kistefossen og året etter etablerte han A/S Kistefos Træsliberi. Sveaas kom fra en skogbruksfamilie og hadde bakgrunn i treforedlingsindustrien. Driften kom i gang fra 1890 og var rettet mot eksportmarkedet.

A/S Kistefos Træsliberi var ved oppstarten i 1890 ett av i alt 51 tresliperier i Norge. Bedriften ble raskt svært lønnsom og i årene 1896 til 1906 ble det utbetalte 20 % i årlig utbytte. De gode tidene ble også benyttet til skogkjøp og allerede i 1896 ble anlegget utvidet. Produksjonen ved Kistefos vokste raskt frem til 1921, da bedriften ble hardt rammet av etterkrigskrisen, og for første gang siden oppstarten gikk med underskudd. Mellomkrigsårene ble turbulente med flere år med underskudd som følge av parikrisen og en rekke svært alvorlige arbeidskonflikter, herunder Randsfjordkonflikten.

I barketromleren ble barken fjernet fra kubbene. Kubbene gikk videre på transportøren som ses til venstre i bildet, og inn til sliperisalen. Foto: Ulf I. Gustafsson, Riksantikvaren.

I slipemaskinen ble kubbene videreforedlet og deretter omgjort til papirmasse. Foto: Ulf I. Gustafsson, Riksantikvaren

Produksjonstoppen ble nådd i 1939 og bedriften holdt det gående gjennom krigsårene og frem til 1955. I 1953 inngikk Kistefos en avtale med Follum fabrikker der Kistefos leverte tømmer og kraft. Som en del av avtalen fikk Kistefos oppført et nytt kraftverk i fossen. Fabrikken ble imidlertid bevart som følge av en klausul i avtalen der Follum åpnet for ny drift ved Kistefos dersom kontrakten mellom de to bedriftene ble brutt.

På 1980-tallet ble majoriteten i Kistefos solgt til nabobedriften Viul Tresliperi, og i 1993 ble bedriften solgt videre til dagens eier Christen Sveaas, barnebarn av Anders Sveaas. 

Stiftelsen Kistefos-Museet ble opprettet i 1996, og museet omfatter i dag både industrimuseum, kunsthall og skulpturpark.

Foto: Ulf Ingemar Gustafsson, Riksantikvaren.