r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Stavkirker

I løpet av middelalderen ble det trolig bygget over 1000 stavkirker i Norge. I dag står kun 28 stavkirker igjen.

Stavkirkene er en spesielt verdifull del av bygningsarven vår. De er eksempler på noe av det fremste håndverket vi har fra middelalderen når det gjelder konstruksjon, materialvalg, dekor og inventar.  

I middelalderen fantes det kirkebygg av stavverk og beslektete konstruksjoner over det meste av Nordvest-Europa. Men bortsett fra Hedared kirke i Sverige og Greensted kirke i England, er det bare i Norge at denne typen middelalderkirker er bevart på opprinnelig sted.

Hva er en stavkirke?

Stav er i gammelnorsk betegnelsen for stolpe, og i norsk terminologi brukes ordet om de loddrette stolpene i stavbyggets rammeverk. I Norge har stavkirkene fått navnet etter de bærende stolpene eller stavene, på gammelnorsk stafr.

Stavkirkene har alle stavkonstruksjon fra middelalderen. De har alle forskjellige karakteristika og utseende, og samtlige er bygd på og om i årenes løp. Noen er restaurert med Borgund stavkirke i Sogn og Fjordane som forbilde.

Om stavkonstruksjonen

Stavbygget er i prinsippet et rammebygg av vannrette og loddrette bærende elementer. Veggsvillene utgjør den nedre rammen, laftet sammen i hjørnene. Veggsvillene er plassert på en steinfylling som løfter dem klar av bakken. Hjørnestavene er enten tappet over veggsvillene, eller har dem innfelt. Stavkonstruksjonens øvre ramme består av stavlegjene som hviler i kløfta spor i hjørnestavenes toppende. Taksperrene er felt ned i spor i stavlegjene. Veggflatene består av horisontale planker, tiler, tappet inn i et spor, en not, i stavlegjer og veggsviller. Dette er stavbygget i sin enkleste form.

De mest kompliserte konstruksjonene har en ramme av grunnstokker på steinfyllinger, hvor grunnstokkene bærer svillene og et antall frittstående staver inne i kirkerommet. Disse frittstående stavene bærer et forhøyet midtparti og taket over dette. Eksempler på dette finner vi blant annet i stavkirkene på Urnes og Borgund i Sogn og Fjordane.

Stavverket er også kjent fra andre typer bygg fra middelalderen og i svalgangen på middelalderloft. En kan også finne stavkonstruksjoner i bygninger fra nyere tid.

Hvorfor er det viktig å ta vare på stavkirkene?

Stavkirkene regnes sammen med vikingskipene som Norges viktigste bidrag til verdenskulturarven. De er landets eldste, stående bevarte trebygninger og blant de eldste bevarte stående trekonstruksjoner i verden. Stavkirkene er de ypperste bevarte byggverkene i tre som er skapt i vår kulturkrets i middelalderen.

Kirkene er også verdifulle elementer i kulturlandskapet. Derfor er det viktig at nærområdet rundt kirkene ikke blir bygd ned eller endret.

Totalt har det trolig vært bygget 2000 stavkirker i Norge, om ikke fler. Omkring 1350 var det trolig i underkant av 1000 stavkirker i landet. I dag er det bare 28 stavkirker igjen i Norge. De fleste befinner seg i den indre delen av Østlandet og i indre fjordstrøk på Vestlandet. Ingen er bevart nord for Trondheim, men skriftlige kilder forteller om trekirker så langt det var norsk bosetning i Nord-Norge.

Bevaringsprogram for stavkirkene

Da Riksantikvarens bevaringsprogram for stavkirkene startet opp i 2001, var mange av kirkene preget av mangel på vedlikehold og var i dårlig stand. I tillegg til å sette stavkirkene i stand slik at de kan bevares for ettertida, omfatter programmet også konservering av dekor og kirkekunst. Arbeidet skal også få fram dokumentasjon som grunnlag for videre forskning og rekonstruksjon av det som er tapt.

Les mer om bevaringsprogrammet for stavkirkene og status for prosjektet her

Kan stavkirkene brukes?

Stavkirkene har vært i kontinuerlig bruk som gudshus siden de ble bygget, de eldste for snart 900 år siden. Slik kan folk fortsatt oppleve de flotte bygningene og «historiens sus» når de besøker disse kirkene. Om lag halvparten av dem er fremdeles i bruk som menighetskirker. Bruken av stavkirkene er utfordrende fordi den til tider medfører ønsker om endringer og fordi oppvarmingen av kirkene skader malt dekor.

Stavkirkene er kulturminner som vekker både glede og undring og trekker et stort antall turister. Urnes stavkirke, som står på UNESCOs verdensarvliste, har rundt 10 000 besøkende årlig. Dette er gledelig, men det representerer samtidig en utfordring. På den ene siden fører store turistbesøk til slitasje på bygningene og omgivelsene. På den andre siden fører turistene med seg en betydelig aktivitet rundt kirkene, noe som gir muligheter for inntekter til lokalsamfunnet.

Målet er derfor å legge til rette for en turisme som ikke sliter ned stavkirkene og kirkestedene, som skal ivaretas for fremtidige generasjoner, samtidig som besøkende skal få fine opplevelser og lokalsamfunnet skal ha positive effekter av besøkene.

Stavkirkekart

Kart med oversikt over stavkirkene. Klikk på bildet for større utgave.

En god hånds verk - godt håndverk

En liten film om Heddal stavkirke og om overføring av gamle håndverksteknikker fra generasjon til generasjon.