r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Frostsprengning

Risiko for frostsprenging vil på lang sikt endre seg i takt med klimaendringene. De områdene av Norge som tidligere har hatt et typisk vinterklima med temperaturer stabilt under frysepunktet, kan bli spesielt utsatt for frostsprengning i framtiden ved et mildere klima.

Frostspregning av teglstein som følge av nedfukting ovenfra. De opprinnelige fugene i kalk er skiftet ut med sement som er et langt tettere materiale enn kalk. Dette fører til at vannet i stedet for å tørke ut, samler seg opp i veggen. Teglsteinen ødelegges når vannet fryser og utvider seg. Riktig materialbruk blir enda viktigere enn før når klimaet endrer seg. Holla kirkeruin fra 1100-tallet i Nome kommune, Telemark. Foto: Inger-Marie Aicher Olsrud / Riksantikvaren

Dersom vintertemperaturen varierer over og under frysepunktet vil vann som har trukket inn i konstruksjonen fryse og tine gjentatte ganger. Da er faren for frostsprengning stor. Vannet utvider seg når det fryser til is og kan derfor sprenge i stykker byggematerialene. Effekten kan være avflassing av puss eller oppsprekking og fragmentering av fuger, stein, teglstein eller betong.

Faren for frostsprengning vil imidlertid variere fra landsdel til landsdel. Bygninger av stein, mur og betong i sørlige og kystnære deler av Norge vil fram mot slutten av dette århundret bli utsatt for færre fryse/tine-hendelser, og risikoen for frostsprenging vil dermed reduseres. I nordlige og høyereliggende strøk vil risikoen derimot bli større. Endringene i forhold til dagens situasjon vil likevel trolig være moderate.