25 prosjekter får tilskudd til kirkekunst

Norge har bevart mye kirkekunst fra middelalderen sammenlignet med andre europeiske land, og har derfor et særskilt internasjonalt ansvar for å ta godt vare på kirkekunsten vår.

I 2023 er rammen for Riksantikvarens tilskuddsordning på 3, 650 millioner. Det dekker konservering av veggmalerier, altertavler, messehagler, prekestoler og andre kunstverk i kirkene våre. Kirkekunsten har stor kulturhistorisk verdi:

– Kirkekunsten i Norge er svært viktig, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Norge var et fattig land, og i fortiden var oppdrag til kunstnerne i stor grad utsmykning av kirkene. Derfor viser kirkekunsten også den innsatsen og de ressursene som menigheter og lokalsamfunn gjorde for å utsmykke kirkene.

Også nyere kirkekunst kan få tilskudd til restaurering.

– Det største tilskuddet går i år til Grorud kirke for restaurering av et skadet veggmaleri av Per Vigeland, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Grorud får kr 405 000, og maleriet har både vannskader og sprekker, i tillegg til at det er behov for å restaurere etter gamle, mindre vellykkede reparasjoner.  Også Iladalen kirke får innvilget en større sum til et maleri av samme kunstner.

Blant andre større tilskudd får Vågå kirke 375 000 til restaurering av et maleri fra slutten av 1600-tallet, malt av Henning Munch som var en slektning av den mer kjente Edvard. Gamle Gimmestad kirke får 251 000 til konservering av en messehagel om muligens kan stamme fra 1500-tallet, mens Jevnaker kirke får 214 000 til konservering av alterbilde, to malerier og en døpefont. Moskenes kirke får blant annet tilskudd til konservering av en bibel fra 1738.

I tilskuddsordningen kan kirkeeierne søke om blant annet prosjektering, sikring, konservering, transport og forsikring, samt rapportering og formidling av kirkekunst som ledd i konserverings- og sikringsarbeid, når en fagutdannet konservator er gitt oppdraget.

Se alle tall for tildelingen til kirkekunst etter bildekarusellen.

Slik ble tildelingen til kirkekunst: