r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens kulturminne i mai

Ruinene lærer oss historie

Klosterruinene på Hovedøya utenfor Oslo er vel 900 år gamle og vitner om en svunnen tid. Foto: Gunvor Haustveit, Riksantikvaren

Skriv

Knapt 10 minutter med båt fra Rådhuskaia i Oslo kan du oppleve en perle av et kulturminne fra middelalderen; nemlig Hovedøyas klosterruiner.

Den svenske journalisten Carl Hammarén står bak sitatet "Det er ikke monumentene som lærer oss historie. Det er ruinene". Disse ordene gjelder også for klosterruinene på Hovedøya, som rommer spennende historier:

For om lag 900 år siden, en tidlig vårdag i 1147, dro en gruppe Cistercienser-munker og legbrødre med skip fra Kirkstead i Øst-England til Oslo. De ankom Hovedøya en gang i mai, og ikke lenge etterpå ble klosteret på øya stiftet.

I dag er klosterruinene på Hovedøya et magisk sted å oppholde seg. Lufta er tung av historie og godt bevarte hemmeligheter. Og har man god fantasi kan man nærmest se munkene blant dagens ruiner, som spøkelser fra en glemt tid.

Klosterruinene på Hovedøya. Foto: Therese Gjersum Helle.

Tegning av klosteret på Hovedøya - hele anlegget. Kilde: Riksantikvarens arkiv

St. Edmundkirken

Det er ikke bare de imaginære munkene som vitner om en glemt tid. Det fantes nemlig allerede en kirke på øya da Cistercienser-munkene kom. Men hvem som har bygget den og hvem den ble bygget for, kan vi bare gjette oss til i dag. Noen forskere mener at kirken kan ha blitt bygget av benediktinermunker, ettersom disse fantes i Norge flere tiår før Cistercienserne, og at de viet kirken til St. Edmund av England (handelsmennenes helgen). Andre er uenige.

Det vi derimot kan si med sikkerhet er at kirken ble bygd omtrent 20-30 år før munkene dukket opp på Hovedøya i 1147. Men hvorfor St. Edmundskirken allerede lå på Hovedøya, er litt av et mysterium.

Illustrasjon av klosteret på Hovedøya. Kilde: Riksantikvarens arkiv

Klosteret på Hovedøya

I nesten 400 år var klosteret på Hovedøya i bruk. Fra den vakre vårdagen i mai i 1147 da klosteret ble stiftet, til den skjebnesvangre januar-natten i 1532 da klosteret ble plyndret, brent og lagt i ruiner av Morgenstjerne og mennene hans fra Akershus festning. I løpet av tiden klosteret var i bruk, vokste det til å bli en rik institusjon. På det meste eide klosteret 443 eiendommer helt ned til Borgarsyssel og Vestfold. Alle disse eiendommene ble lagt under kronen da klosteret møtte sin ende i år 1532.

Forlokkende mystikk krever varsomhet

Klosterruinene står fortsatt på Hovedøya i all sin prakt. I solskinnet får ruinene en mystisk glød, og de mange krikene og krokene blant ruinene gjemmer kanskje en hemmelighet eller to? Det er kanskje denne forlokkende mystikken og den rike historien til klosteret som gjør at både skoleklasser og folk flest tar seg en tur til Hovedøya i løpet av våren og sommeren.

Hovedøya er en vakker øy med fine badestrender og en koselig kafé som ligger rett ved klosterruinene. Alle er velkomne! Men pass på: De gamle munkene som går igjen her ønsker at ruinene skal behandles med respekt. Besøk gjerne ruinen, men vis varsomhet, unngå klatring og lignende som kan skade ruinen.

Ruinene rommer flere mysterier. Blant ruinene har det for eksempel blitt funnet en mystisk barnegrav. Graven ligger i den delen av klosterkirken som opprinnelig tilhørte St. Edmundskirken. Barnet er begravd på et spesielt ærefullt sted i kirken, og det er dermed ikke utenkelig at barnet var av kongelig slekt. Man antar at barnet har blitt begravd mellom år 1120 og 1147, men noen nærmere identifikasjon er vanskelig, da ikke mindre enn syv personer var konger av Norge i dette tidsrommet. Foto: Therese Gjersum Helle

Illustrasjon av klosteret på Hovedøya i Oslo. Trykk. Riksantikvaren

Relevante linker:

Om klosterruinene på Kulturminnesøk

Om Cictercienser-kloster på nettstedet Norske kirkebygg

Se flere bilder, historiske tegninger og illustrasjoner av klosteret på Hovedøya på Riksantikvarens "Kulturminnebilder".

Kilder:

Fischer, Gerhard (1974). Klosteret på Hovedøya: Et Cistercienseranlegg. Kirstes Boktrykkeri, Oslo.

Garstein, Oskar (1990). Mariu-Klaustr i Höfudey: Cistercienserklostret på Hovedøya vigslet til Den hellige Jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England. Oslo Katedralskole, Oslo.

Thuesen, Nils Petter (1984). Hovedøya. Tiden Norsk Forlag, Oslo.

Månedens kulturminne

Hver måned plukker Riksantikvaren ut et kulturminne som vi synes fortjener litt ekstra oppmerksomhet, eller har en spennende historie knyttet til seg.

Les flere månedens kulturminne