r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Nettutstilling

Samiske kulturminner – vitner om en rik og variert historie

Bygningene på Heggneset samiske skogsarbeidergård ved Skarmodalselva i Hattfjelldal kommune i Nordland er fra mellom 1924 og 1950-tallet, og ble restaurert i 1995. Da Hattfjelldal skulle velge ut ett kulturminne som hadde en spesiell betydning for kommunen til det kulturhistoriske prosjektet Fotefar mot Nord, falt valget på Heggneset. Gården ble fraflyttet i 1982. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren

Skriv

Mange forbinder den samiske kulturen med reindriftskulturen, men sporene etter samisk bosetning og bruk finnes både langs kysten og i innlandet og er svært varierte. 

Samiske kulturminner finnes over store deler av Norge, men de fleste ligger nok i Finnmark og Troms. Kulturminnene relaterer seg til alle deler av det samiske samfunnet som fortid/nåtid, fast bosetning / nomadisme og tro/religion.

Denne billedkavalkaden med eksempler på samiske kulturminner fra ulike tider viser det store spennet og den mangfoldighet som preger det samiske samfunnet og den rike samiske kulturen.

Flere av kulturminnene er en del av samiske landskap som er foreslått til det nasjonale registeret Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA).

Nymoen på Arnøy i Skjervøy kommune i Troms er en del av det foreslåtte KULA-landskapet Nordre Arnøya. Langs den eksponerte kyststripa på øst- og nordsida av Arnøya ligger en rekke såkalte hellegroper, steinsatte groper der man ser ut til å ha utvunnet olje fra sjøpattedyr i yngre jernalder. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren

Masi i Kautokeino kommune, Finnmark. Den gamle posthytta står ved Luoddikcohka på Turi-gården som et minne om den gamle postveien mellom Alta og Kautokeino som gikk forbi her. Den er en automatisk fredet samisk bygning. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren 

Nybygging av tradisjonelt sjøsamisk gammenaust i Skardalen i Kåfjord kommune i Troms, som er en del av det foreslåtte KULA-landskapet Skárfvággi/Skardalen ja Olmmáivággi/Øvre Manndalen/Svartskogen. Utvendig kledning mangler fremdeles, noe som viser tydelig hvordan naustet er konstruert. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren

Slike bur eller stabbur har vært brukt av både reindriftssamene og de fastboende samene til oppbevaring av matvarer eller gjenstander, eller som soveplass om sommeren. I enkelte områder er de hevet over bakken på lave eller høye stolper som skulle forhindre at dyr kom seg inn i buret. Dette særegne stabburet i utmarka på Fagerbakken i Ørjedal i Hattfjelldal kommune i Nordland er en automatisk fredet samisk bygning. Les mer om buret på Fagerbakken her. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren

En automatisk fredet brygge fra det samiske handelsstedet Sortebekk, Laberg, i Gratangen kommune i Troms, som er en del av det foreslåtte KULA-landskapet Gratangen. De hvitmalte bryggene er karakteristiske for Gratangen. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren

Nedenfor Falkefloget ved Svartnes i Vardø kommune i Finnmark ligger en steinring (d. 4-4,5 meter) med en steinrøys i midten. Ringen er registrert som en samisk offerring og ligger på en naken morenerygg, godt synlig fra alle kanter. I nærheten passerer flere reinstier, og en regner med at ringen er knyttet til den gamle villreinfangsten i området. Den ligger i et område som er rikt på lignende kulturminner. Foto: Stine Barlindhaug, NIKU

Bildet viser St. Georgs ortodokse kapell og kopi av ortodokst dødehus reist over en grav i Skoltebyen i Neiden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Det østsamiske kapellet ble etter tradisjonen bygd i 1565, men dagens kapell er antakelig fra begynnelsen av 1800-tallet. Det inngår i Skoltebyen kulturmiljø. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren

Gamme og tuften etter en fjernet gamme på Kvænangsfjellet i Kvænangen kommune i Troms. Bildet er fra en gammel sommerleir for reindriftssamene fra Kautokeino som nå er forlatt. Foto: John Hood

Øya Nøklan i Kvænangen kommune i Troms er en del av det foreslåtte KULA-området Spildra-Skorpa-Nøklan. Steinformasjonen Gal’go eller Ak’ka (kona) i bergsida over gården på bildet er et samisk helligsted med mange tradisjoner knyttet til seg. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren

Dette stabburet i Polmak i Tana kommune i Finnmark er fra et distrikt som i liten grad ble brent under tyskernes tilbaketrekning gjennom Finnmark i 1944. Stabburet er fra 1709, og er en automatisk fredet samisk bygning. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren

Ikke alle kulturminner er like lette å få øye på i terrenget, som for eksempel tufter etter gammer. Denne gammetuften ved Klettsetra i Tolga kommune i Hedmark er trolig fra slutten av 1700-tallet. Foto: Hege Skalleberg Gjerde, Kulturhistorisk museum

Sametingsbygningen i Karasjok i Finnmark sto ferdig i 2000 og huser den folkevalgte forsamlingen og dens administrasjon. Bygningen, som er tegnet av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, fikk Statens Byggeskikkpris i 2001, Nordnorsk Arkitekturpris i 2002 og Fiabci Norways Eiendomspris i kategorien offentlige bygg i 2003. Les mer om Sametingsbygningen på nettsidene til Sametinget. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren

Les mer om samiske kulturminner og om bevaringsprogrammet for samiske kulturminner

I Kulturminnesøk kan du finne informasjon om flere samiske kulturminner. Her kan du også legge inn dine egne kulturminner. Har du et godt bilde, kan du gjerne legge det inn her! 

Avslutningsmarkering for det samiske bygningsregistrerings-prosjektet

Prosjektet "Identifisering og registrering av samiske bygninger" er ferdig i 2017. I den forbindelse inviterte Sametinget, Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet til avslutningsmarkering, tirsdag 29. august 2017 på Gállogieddi friluftsmuseum i Evenes kommune.

Les mer om markeringen og registreringsprosjektet.

Fra markeringen på Gállogieddi friluftsmuseum. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Les mer om samiske kulturminner.