r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Pressemelding

Herdla torpedobatteri er fredet

Varslingsradar på Herdla torpedobatteri. Foto: Anne Midtrød, Riksantikvaren

Skriv

Med fredningen av Herdla torpedobatteri er viktig norsk krigs- og forsvarshistorie bevart for ettertiden.

Øya Herdla i Askøy kommune i Hordaland var et strategisk viktig punkt for okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. På øya ble det bygget både flyplass og fort. Herdla torpedobatteri ble overtatt av det norske forsvaret etter krigen.

Fra andre verdenskrig til kald krig
Det opprinnelig tyskbygde torpedoanlegget ble modernisert i flere omganger, siste gang i sammenheng med den store opprustingen av kystfortene i perioden 1987 -1995.

- Stridsanlegg fra de siste 20-30 år representerer viktig samtidshistorie og forteller om den internasjonalt spente situasjonen under den kalde krigen. Torpedobatteriet på Herdla formidler også interessant militærhistorisk og våpenteknologisk utvikling, sier riksantikvar Jørn Holme.

Herdla: Kommandoplassen i torpedokontrollrommet. Foto: Anne Midtrød, Riksantikvaren

Fredning
Fredningen har som formål å ta vare på Herdla som et unikt eksempel på siste generasjons faste torpedoanlegg. Selv om anlegget i dag først og fremst vitner om Norges strategiske rolle under og rett etter den kalde krigen, trekker det også linjene tilbake til de aller første norske mineleggingene og minefelt/torpedobatterier fra forrige århundreskifte.

Historisk har anlegget røtter til minelegging rundt år 1900, i forbindelse med Bergen festning, via tysk torpedobatteri fra 1944 og frem til omleggingen til undervanns torpedobatteri i 1995.

Fredningen omfatter torpedohall, kommandoplass, elektro-optisk sensor, varslingsradar, skyteradar og forterrenget med nærforsvarsstillinger for personell med enkeltmannsvåpen. I dag drives anlegget som museum. Anlegget eies av Forsvarsbygg, mens Herdla museum/Museum vest står for formidlingen.

Inne i denne konstruksjonen skjuler det seg elektro-optisk sensor, med laser-avstandsmåler samt dagslyskamera og IR-kamera. Foto: Anne Midtrød, Riksantikvaren