r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Lafta hus er bra for miljøet

Laftehusproduksjon. Foto: Marte Boro, Riksantikvaren

Skriv

En ny undersøkelse viser at lafta hus kan være like miljøvennlige som passivhus.

Direktoratet for byggkvalitet arbeider med en revisjon av energidelen i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven som skal tre i kraft i 2017. Dette er den såkalte TEK 17.

Forslaget fra Direktoratet for byggkvalitet har nylig vært ute på høring.

I forslaget foreslås det å fjerne unntaksbestemmelsene for laftete bolighus og for fritidsboliger over 150 m². Forslaget innebærer også at energikravene til fritidsboliger skjerpes. Riksantikvaren mener at dette vil innebære at det vil bli bygget færre laftehus i Norge. I Norge har vi en 1000-årig laftetradisjon og store deler av den norske bygningsarven er bygget i laft.

– Den eneste måte å lære seg laftehåndverket er ved å oppføre nybygg. Nedgang i antallet laftehus vil innebære at antallet håndverkere som mestrer dette håndverket vil bli redusert. Allerede i dag er det mangel på dyktige laftere som er skolert for restaureringsoppdrag, og de nye energikravene vil redusere dette antallet håndverkere, mener seniorrådgiver Marte Boro hos Riksantikvaren.

Riksantikvaren er blant de mange som har levert høringsinnspill til forslaget. I forbindelse med vårt høringsinnspill, har vi bestilt en undersøkelse fra firmaet Civitas. De har utarbeidet et klimagassregnskap som ser på utslippene fra et lafta bolighus i Lom oppført i 2006 og sammenliknet dette med et standard passivhus, slik det er lagt inn i Statsbyggs klimagassdatabase.

Civitas konkluderer i rapporten med at: «Selv om beregningene er gjort kun for ett utvalgt bygg, illustrerer de at mengden klimagassutslipp ikke bør være et argument for å ikke oppføre bolighus i laft.»

Undersøkelsen viser at klimagassutslippene fra materialene i byggeprosessen er om lag det halve for laftehuset sammenliknet med passivhuset. Energiforbruket for laftehuset er noe høyere enn for passivhuset. Når dette sammenholdes og man regner med en levetid på 60 år, vil utslippene per år være lavere for laftehuset enn for passivhuset.

– Dette er oppsiktsvekkende og svært viktig kunnskap, som det må tas hensyn til i utviklingen videre, sier Marte Boro.

Det konkrete eksempelet er et lafta bolighus i Lom, Gudbrandsdalen. Boligen ble levert og oppført i 2006 av Stokk og Stein AS.

Undersøkelsen kan leses i sin helhet her (pdf)