r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Pressemelding

Vigeland-museet fredet

Vigeland-museet. Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren

Skriv

Vigeland-museet ble bygd i 1920-årene av Oslo kommune som atelier, bolig og fremtidig museum for billedhuggeren Gustav Vigeland.

Vigeland-museet ligger i Nobels gate 32, ved Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo. Det ble oppført som atelier og bolig for Gustav Vigeland, i den hensikt å bli åpnet som museum etter hans død. Gustav Vigeland og Oslo kommune signerte en kontrakt i 1921, der Vigeland til gjengjeld ga Oslo kommune alle sine modeller, skulpturer, tegninger og tresnitt, samt originalmodellene av alt han i fremtiden kom til å skape.

Vigeland-museet åpnet for publikum i 1947, fire år etter kunstnerens død.

─ Gustav Vigelands atelier og bolig er et sentralt kunstnerhjem etter en av Norges mest betydningsfulle kunstnere.  Vigeland-museet er en av de aller viktigste nyklassisistiske bygningene fra det 20. århundre i Norge. Arkitekturen er storslagen, både i eksteriør og interiør, sier riksantikvar Jørn Holme.

Vigeland-museet
Museumsbygningen er tegnet i nyklassisistisk stil av arkitektene Lorentz H. Ree og Carl Emil Buch. Det var Lorentz H. Ree som hadde hovedansvaret, selv om Carl Emil Buch kom inn som hans kompanjong i 1920. Bygningen er hovedverket til Lorentz H. Ree, men viser også Vigelands personlige engasjement i utformingen av bygget.

Vigeland bodde selv i leiligheten fra 1924 og frem til sin død i 1943. I museets 3. etasje er Vigelands leilighet bevart med sitt opprinnelige interiør. Hans urne står i det høyloftede og hvelvede tårnrommet, «Urnerommet» under tårnet.

Eiendommen eies av Oslo kommune og forvaltes av Omsorgsbygg Oslo KF. Vigeland-museet drives av, og er en del av Oslo kommune, Kulturetatens Avdeling Kunst, som har ansvaret for Vigeland-museet med skulpturene i Vigelandsparken.

Fredningen omfatter hele bygningen inkludert Midtgården og Stenhuggergården, og omfatter også et åpent grøntområde rundt Vigeland-museet. Det er Byantikvaren i Oslo som har tatt initiativ til og utarbeidet fredningssaken.