r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Pressemelding

Nyrestaurert badstue på Jan Mayen

Badstua i Nordlaguna. Foto: Karen Thommesen, Riksantikvaren

Skriv

Også i Norges utpost i vest, på øya Jan Mayen, finner vi fredete kulturminner.

Ved Nordlaguna på Jan Mayen står den nyrestaurerte badstuen. Badstuen ble bygget av drivtømmer i 1943 av soldater fra den norske garnisonen på øya, og er i dag den siste hele bygningen fra krigens dager som fremdeles står på øya.

Badstua har fått ny dør. Laget etter mål på fastlandet i Norge og fraktet til Jan Mayen. Foto: Karen Thommesen, Riksantikvaren

Badstuen ble opprinnelig bygget på sørsiden av Nordlaguna hvor brukerne hadde lett adgang til avkjøling i lagunen. I 1948 ble den flyttet til den andre siden av lagunen. Der ble den brukt som soverom for det meteorologiske personalet som var stasjonert på øya, mens de ventet på at en ny meteorologisk stasjon skulle ferdigstilles. Stasjonen som sto ferdig i 1949 kalles i dag «Gamle Metten» og er fredet.

Gamle Metten på Jan Mayen. Foto: Karen Thommesen, Riksantikvaren

- Riksantikvaren arbeider for at de fredete bygningene på Jan Mayen skal tas vare på. Og nå er den gamle badstuen ferdig restaurert. Arbeidene på badstuen startet allerede i 2014, men det var først i år at vi fikk satt på plass vindu og dør. Begge deler ble laget på spesialmål på fastlandet og ble, sammen med en snekker, fraktet opp til Jan Mayen med Forsvarets Hercules-fly, forteller Riksantikvarens ekspert på kulturminner i polare strøk, fagdirektør Susan Barr.

Nytt vindu i badstua på Jan Mayen. Foto: Karen Thommesen, Riksantikvaren

Komplisert restaurering

Susan Barr har gjennom flere tiår arbeidet for bevaring av blant annet bygningene på «Gamle Metten», som er eid av Meteorologisk institutt ved Vervarslinga for Nord-Norge.

- Gamle Metten er et unikt tidsbilde på de tradisjonelle radio- og meteorologiske ishavsstasjonene slik de fremsto inntil moderniseringer på 1960-70-tallet. Anlegget består av flere bygninger og restaureringsarbeidet tar tid. Det gjenstår mye arbeid på selve stasjonen, spesielt innvendig, sier Susan Barr som også forteller at Riksantikvaren samarbeider godt med Vervarslinga om bygningene.

Det er avstanden fra fastlandet og få muligheter for transport som i all hovedsak gjør at restaureringsarbeider på Jan Mayen tar tid. Øya Jan Mayen ligger 70⁰ nord, og så langt vest at den er nærmere Grønland enn Norge. I tillegg til en forsyningsbåt, går det årlig noen få av Forsvarets Hercules-fly til Jan Mayen. Her er det mannskap og forsyninger som har førsteprioritet, men det hender at Riksantikvaren får sendt opp en eventyrlysten håndverker og litt byggematerialer.

Årlig går det noen få av Forsvarets Hercules-fly til Jan Mayen. Foto: Karen Thommesen, Riksantikvaren

Eldste, gamle og nye «Metten»

Da Jan Mayen naturreservat ble opprettet i 2010, ble «Gamle Metten» fredet. Anlegget fra 1949 ble bygget som erstatning for den første meteorologiske stasjonen på øya, ”Eldste Metten” fra 1921. Mannskapet på «Gamle Metten», mellom åtte og ti i tallet, ble om sommeren satt i land fra en ishavsskute med minst ett års forsyninger. Året etter ble de avløst. Gamle Metten ble fraflyttet i 1962 og erstattet av «Nye Metten». Den nye stasjonen ble bygget i nærheten av Forsvarets stasjon på Jan Mayen. Begge ligger i nærheten av Jan Mayens flystripe og området kalt Olonkinbyen.

Det er i dag 18 fastboende på Jan Mayen. De fleste av disse er ansatt av Forsvaret, men det er også fire meteorologer som bor og arbeider der. Disse får av og til besøk av håndverkere og vedlikeholdsarbeidere, og en sjelden gang cruiseturister. Ellers har de øya og kulturminnene helt for seg selv.

Utsikt til Nordlaguna fra badstua på Jan Mayen. Foto: Karen Thommesen, Riksantikvaren

Toppen av taubanen fra stranden til «Gamle Metten». Den gamle taubanen står nå på et svært erosjonsutsatt punkt og vil ikke bli istandsatt. Den vil trolig rase i havet om ikke alt for mange år. Erosjon vil alltid forekomme, og særlig på en vulkansk øy som Jan Mayen. Men etter at sjøisen rundt øya er blitt borte på grunn av varmere klima, er kysten enda mer utsatt og høye bølger slår innover strendene året rundt. Foto: Karen Thommesen, Riksantikvaren