r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Kronikk

Europeisk kulturarvår – kulturer som møtes

Skriv

I en kronikk i Dagbladet skriver blant andre riksantikvar Jørn Holme om Norges deltakelse i Det europeiske kulturarvåret.

I 2018 markeres kulturarvåret i hele Europa, etter initiativ fra EU. I Norge vil vi også delta, og vi håper at det europeiske kulturarvåret kan spore til refleksjon om hvordan kultur oppstår. Kulturarven i Norge har blitt til, og blir fremdeles til, i møte med andre kulturer.

I vår digitale hverdag er det bare båndbredden som bestemmer hvor raskt ny kunst, musikk og litteratur blir tilgjengelig for oss. Vi reiser også mer, opplever nye kulturer og nye kulturuttrykk. I tillegg blir Norge stadig mer flerkulturelt. Dagens kulturmøter blir til morgendagens kulturarv. Det vi tenker på som typisk norsk i dag, var kanskje ikke like typisk for 100 år siden.

Det europeiske kulturarvåret markeres med slagordet «Where the past meets the future». Det europeiske kulturarvåret blir også markert i Norge, i samarbeid mellom Riksantikvaren, Nasjonalbiblioteket, Kulturrådet, Arkivverket og Kulturvernforbundet. Konseptet for de norske markeringene er: ”Typisk norsk - ikke bare norsk”. Kulturarven i Norge er et resultat av gjensidige og kontinuerlige påvirkninger, kunnskap og impulser fra andre kulturer.

Kulturarven er en viktig del av vår identitet. Ved å verdsette og kjenne kulturarvens unike verdi, og reflektere over kulturarvens plass i våre liv, får vi også en større forståelse for vår egen identitet.

Hvordan kulturmøter alltid har endret oss, ser vi i alt fra litteratur til matvaner. Nye impulser har inspirert og endret sin tids bildekunst, litteratur, musikk, arkitektur og bygningsarv. Mange tenker kanskje på laftehus som typisk norsk. Men vikingene lærte lafteteknikken i Østerled (Øst-Europa) og tok kunnskapen med seg til Skandinavia. På 1200-tallet videreutviklet vi teknikken her i Norge, og vi ble de beste på lafting i Europa. I dag har Norge verdens største samling av profane middelalderhus i laftet tre. Som så mye annet, kunnskap er best når den deles!

Og når det danses reinlender i leikarringen, så er heller ikke det bare norsk. Navnet på dansen kan tyde på at den kommer fra Rhinland. Den er også i slekt med den skotske dansen schottische, også omtalt som tysk polka. Vi tror i dag at reinlenderen ble danset i franske dansesalonger på 1800-tallet, før den reiste nordover og ble populær her hjemme.

Vi tar stadig til oss ny kultur og gjør den til vår egen. Barn over hele Norge feirer nå Halloween. Denne tradisjonen kom til Norge fra USA og fikk et gjennombrudd her hjemme på begynnelsen av 2000-tallet. Opprinnelig er Halloween en engelsk og irsk tradisjon, som i dag feires over hele den vestlige verden. Noen få generasjoner fra nå, tipper vi at «knask eller knep» også er blitt typisk norsk.

Det typisk norske har også påvirket andre kulturer, gjennom det vi deler av varer, kunnskap og kultur. Hva hadde vel det portugisiske og spanske kjøkkenet vært uten norsk klippfisk til bacalaoen?

Over hele Europa skal kulturarven feires i løpet av 2018. De forskjellige landene legger til rette for en rekke aktiviteter, med mål om at så mange som mulig skal utforske den rike og mangfoldige europeiske kulturarven. Vår kulturarv favner mye og mange ulike historier. Vi vil alle ha forskjellig oppfatning om hva som er kulturarv i Norge. Vi håper at mange her hjemme også vil bli med på å dele sin kulturarv i løpet av året som kommer, og at mange deltar på arrangementer rundt i Norge og får et større innblikk i kulturarven. I september arrangeres kulturminnedagene over hele Norge. Årets tema blir selvsagt ”Typisk norsk - ikke bare norsk”.

I hele Europa, inkludert Norge, utgjør kulturarven et viktig økonomisk bidrag til samfunnet. Fra europeisk side vil man også bruke kulturarvåret til å fokusere på det samfunnsøkonomiske aspektet ved kulturarven. I Europa regner man med at over 300 000 personer arbeider i stillinger direkte knyttet til kulturarv. I tillegg skapes det 7,8 millioner arbeidsplasser som en indirekte konsekvens av kulturarven, eksempelvis innen turisme. Det er store tall, og det forteller oss at kulturarven er en viktig økonomisk motor i hele Europa. Kulturarven engasjerer også mange frivillige. English Heritage er helt avhengig av frivillige, når deres slott og borger skal vises fram i England. I Norge har de ulike kulturvernorganisasjonene over 230 000 engasjerte medlemmer, blant annet i lokale historielag, husflidslag, kystlag og motorhistoriske klubber. Eksempelvis er den norske maritime kulturarven, med de mange eldre fartøyene, helt avhengig av de frivilliges innsats.

Som del av kulturarvåret vil Europa også markere slutten på første verdenskrig. De to verdenskrigene på 1900-tallet formet på mange måter det som er dagens Europa, og også vår kulturarv. Den 11.11.2018, klokken 11, er det nøyaktig hundre år siden våpenhvilen som avsluttet første verdenskrig ble underskrevet. Over hele Europa vil rådhus- og kirkeklokker ringe klokken 11, den 11. november. Dette er en markering for fred og samhold i Europa. Norge var nøytralt under første verdenskrig, og vi har ingen tradisjon for å markere første verdenskrig på denne måten. Men som del av et felles Europa håper vi at så mange som mulig blir med og markerer dagen i 2018, og ringer inn freden sammen med gode naboer i øst, sør og vest.

Godt europeisk kulturarvår 2018.

Av Inga Bolstad (riksarkivar) Jørn Holme (riksantikvar), Aslak Sira Myhre (direktør Nasjonalbiblioteket), Kristin Danielsen (direktør Kulturrådet), Toril Skjetne (generalsekretær Kulturvernforbundet)

Kronikken sto på trykk i Dagbladet 11. januar 2018.