r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens kulturminne i februar

Nordkapphornet og Hornvika: Samisk tradisjonssted og europeisk turistmål

Kommer du sjøveien til Nordkapp, vil du sannsynligvis legge merke til «hornet» som stikker ut av fjellet ved Hornvika. Foto: ukjent, Finnmark fylkesbibliotek, via Digitalt Museum

Skriv

Den usedvanlige bergformasjonen ved Hornvika var tidligere et samisk tradisjonssted der ofringer ble gitt i håp om at de skulle bringe hell og lykke. Vika innenfor er imidlertid mer kjent som et turistmål, og som den gamle inngangen til selve Nordkapplatået.

Nordkapp som turistmål

Hornvika med kai, småbåter, posthus, salgsboder og annen bebyggelse, samt turister på kaia på 1920- eller 30-tallet. Foto: ukjent, Museene for kystkultur og gjenreisning IKS (CC BY-NC-ND), via Digitalt Museum 

I flere hundre år har Nordkapp vært et ikonisk reisemål for evertyrlystne turister. Inntil bilveien sto ferdig i 1956, kom alle som skulle til platået, sjøveien. På 1800-tallet ble Hornvika på østsida av platået den mest brukte landingsplassen. Herfra måtte de besøkende klatre 300 meter opp den bratte fjellsida for å komme til platået på Nordkapp. 

Sik-sak veien opp til Nordkapplatået. Foto: Mittet & Co., Museene for kystkultur og gjenreisning IKS (CC BY-NC-ND), via Digitalt Museum 

Etter hvert ble stien utbedret, og det ble bygget trapper på de bratteste stedene, blant annet opp fra selve landingsplassen som bildet under viser.

Hornvika og veien opp mot platået på Nordkapp. Foto: ukjent, Finnmark fylkesbibliotek (CC BY-NC-ND), via Digitalt Museum

Karen Sannes fra Skarsvåg serverer turister utenfor «Café Nordkap» i Hornvika på 1930-tallet. Foto: ukjent, Museene for kystkultur og gjenreisning IKS (CC BY-NC-ND), via Digitalt Museum 

Bildene viser også at det var atskillig virksomhet knyttet til landingsstedet i Hornvika. Fra 1890-årene til 1930-tallet drev lokalbefolkningen kafeer og salgsboder her på sommerstid. Siden stien opp til selve platået var så krevende, var det nok mange turister som nøyde seg med å bare gå i land i Hornvika og besøke salgsbodene og kafeene her.

Landingsstedet i Hornvika er nylig restaurert av Nordkapp Vel AS. Siden dette bildet ble tatt i 2012, er restaureringen fullført. Foto: Randi Iren Olsen

Hornvika og Hornet som samisk tradisjonssted

Turistene som kom med båt til og fra Hornvika, kan imidlertid ikke ha unngått å legge merke til den usedvanlige bergformasjonen, Hornet eller Nordkapphornet, like nord for Hornvika. Det er også den som har gitt vika sitt navn.

Nordkapphornet og DS Kong Harald. Foto: Anders Beer Wilse, Museene for kystkultur og gjenreisning IKS, via Digitalt Museum

Hornet (sam. Coarvi) er et framstikkende pyramideformet berg på østsida av Nordkapp. Ifølge kildene ble det i gammel tid æret som en gud, eller kanskje heller som boligen til en gud, av samene. Hornvika var tidligere en god fangstplass for kveite om sommeren. Til hornet ble det derfor ofret fiskefett for godt fiske, men også i forbindelse med reinflyttingen over sundet (Qvigstad 1926:337, nr. 2, fig. 7. Sveen 2003:82).

Den gamle samiske religionen var sjamanistisk og animistisk, det vil si at samene anså naturen for å være besjelet (Gaski 2013). Ofringer skjedde ofte til steinguder (sam. sieiddit). Disse hadde gjerne en spesiell form og/eller var definert som kraftsentra der gudenes krefter manifesterte seg. Ofringene skulle sikre hell og lykke i fiske, fangst, reindrift og ferdsel, men også vise respekt for gudene.

Hornet føyer seg inn i en rekke frittstående bergformasjoner langs kysten som har tradisjoner om ofring knyttet til seg. Flere av dem har navn som identifiserer dem som «mann» (sam. Ålbmai) eller «gammel kone» (sam. Ahkko) (Vorren 1987:99).

Et yndet fotomotiv

I en tid da ferdsel langs kysten foregikk med båt, var slike formasjoner et yndet fotomotiv, slik Anders Beer Wilses (1865–1949) bilder fra tidlig på 1900-tallet viser.

Enda eldre, fra begynnelsen av 1880-tallet, er imidlertid en skissebok som befinner seg i Riksantikvarens arkiv. Skissene er antakelig utført av Hans Møller Gasmann (1839–1886) som var sjøoffiser og kaptein, og for øvrig far til den kjente speiderpioner med samme navn. Skisseboka inneholder en rekke motiver fra Norskekysten, helt nord til Grense Jakobselv, og blant dem er også denne skissen av Hornet. Skissen er ikke datert med årstall, men de nordnorske motivene som er datert, er tegnet mellom 1879 og 1884.

Hvorvidt de reisende som tegnet og fotograferte slike motiv hadde noe kjennskap til de samiske tradisjonene som knyttet seg til dem, er kanskje tvilsomt. Men kraften i motivet har iallfall vært tydelig for alle.

Nordkapps horn 1879-84. Tegning av Hans Møller Gassmann, Riksantikvarens arkiv

Referanser:

  • Gaski, Harald, 2013: Samisk religion. Store Norske Leksikon
  • Qvigstad, Just, 1926: Lappische Opfersteine und heilige Berge in Norwegen. Oslo Etnografiske Museums Skrifter Bind 1 Hefte 5. A.W. Brøggers Boktrykkeri AS
  • Sveen, Arvid, 2003: Mytisk landskap. Ved dansende skog og susende fjell. Orkana Forlag
  • Vorren, Ø., 1987: Sacrificial Sites, Types and Function. Fra: Ahlbäck, Tore, ed.: Saami Religion. Scripta Instituti Donneriani Aboensis, Vol. 12.