r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens kulturminne i juli

Tohundreåring og verdensarv – Struves meridianbue

Meridianstøtten på Fuglenes i 1882, tegnet av arkitekt Willhelm von Hanno. Foto: Carl Fredrik Krafft, Riksantikvarens arkiv

Skriv

For 200 år siden ble et europeisk geodaktisk oppmålingsarbeid som fikk internasjonal betydning påbegynt ved Svartehavet, og avsluttet ved Hammerfest 39 år senere. Slikt ble det verdensarv av i 2005!

Nesten 300 mil gjennom 10 land

Meridianbuen går fra Fuglenes i Hammerfest ved Ishavet, til Stara Nekrasivka ved Izmail, ved Svartehavet, en strekning på mer enn 2 821,853 km. Den går gjennom de nåværende landene Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova og Ukraina.

Hensikten med oppmålingsarbeidet

Struves meridianbue som tidligere ble kalt Den russisk - skandinaviske grademålingsrekken, er den lengste sammenhengende grademålingsrekken som er målt med klassiske metoder. Hensikten med arbeidet var å få et grunnlag for å kunne bestemme Jordens størrelse og form.

Grademålingsrekken besto av 265 hovedpunkter som dannet en kjede av 258 trekanter (og 60 hjelpepunkt) med 20-40 km lange sider. Målingene ble gjort langs en valgt meridianplan gjennom stjerneobservatoriet i Dorpat (i dag Tartu i Estland). Det internasjonale arbeidet ble ledet av Friedrich Georg Wilhelm Struve, derav navnet Struves meridianbue.

Kartet over Struves meridianbue. De 34 røde prikkene på kartet markerer verdensarvstedene. Illustrasjon: historicair (CC BY-SA), via Wikimedia Commons

Resultatet av oppmålingen

Måledataene gjorde det mulig å beregne jordens flattrykking og radius rundt ekvator. Krummingen er stor når lengden på en buegrad er kort, og omvendt. Målingene viste at en bue tilsvarende en meridian-grad var 359 meter kortere ved Svartehavet enn ved Nordishavet.

Målingene pågikk i årene 1816-1855. Det ble reist monumenter på det nordligste og sørligste endepunktet i 1854, som begge fins i dag, ved Hammerfest og ved Izmail i Ukraina.

Monumentene på Fuglenes i Hammerfest og i Staro-Nekrassowka i Ukraina. Foto: Clemensfranz (CC BY-SA) og Assedo (public domain), via Wikimedia Commons

De fleste landene i Vest-Europa har brukt resultatene som fremkom i målingene som et viktig grunnlag for produksjon av kart og oppmålinger siden siste halvdel av 1800-tallet.

Struves meriadianbue i Norge

Verdensarven Stuves meridianbue består av 34 punkter som fremdeles har markeringen etter oppmålingen av punktene på meridianbuen bevart, fire av disse er i Norge. Disse punktene ligger alle i Finmark fylke.

Det nordligste punktet på buen er på Fuglenes i Hammerfest kommune. Der ble oppmålingene avsluttet i 1852.  De øvrige tre punktene er på fjelltoppene Bealjásvárri/Muvravárri i Kautokeino; Luvddiidcohkka (Lodiken) i Kautokeino; og Lille-Raipas (Unna Ráipásas i Alta).

Hvem var Friedrich Georg Wilhelm Struve (1793-1864)?

Han var født i Tyskland i et dynasti av astronomer. Han tok doktorgrad i astronomi i 1913, og ble professor ved stjerneobservatoriet i Dorpat (i dag Tartu i Estland). Han døde i St. Petersburg 71 år gammel.

Les mer på Kartverkets nettsider

Les mer på Riksantikvarens nettsider om verdensarv