r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Russland

Norge har samarbeidet med Russland om kulturminnevern helt siden 1990-tallet. Nå er prosjekter om mange hundre års samhandling mellom folk i Finnmark- og Murmanskregionen, og om sovjetiske krigsfangers historie i Nord-Norge under andre verdenskrig, under utvikling.

Slik så minnesmerket opprinnelig ut i 1944. Her kan en tydelig se den kyrilliske inskripsjonen: "Her er stedt til hvile 300 russiske soldater og offiserer i Den Røde Armé som ble dyrisk pint av den fascisitiske terror i 1944-45". Foto: Arkivbilde fra Nordlandsmuseet.

Bakgrunn

Russland er vårt største naboland. Allerede i 1988 innledet Norge og daværende Sovjetunionen et formalisert samarbeid om miljøvern i nordområdene, og i 1995 ble kulturminnevern integrert i dette. Gjennom årene har Riksantikvaren deltatt i en rekke prosjekter med russiske samarbeidspartnere. En av de siste og største satsingene har vært i samarbeid med Kenozero nasjonalpark i Arkhangelsk fylke der Riksantikvaren blant annet bidrog til å styrke rutiner for vedlikehold og brannsikkerhet samt å etablere forvaltningsplaner. Prosjektet ble avsluttet i 2015.

I 2019 starter en ny treårsperiode for Arbeidsprogram for det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet. Programmet er forankret i Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen og ledes av Klima- og miljødepartementet. Samarbeidet er geografisk basert i Barentsregionen og havområdene utenfor, og omfatter prosjekter innen vern av havmiljøet, forvalting av biologisk mangfold, reduksjon av forurensning, undersøkelse av radioaktiv forurensning og grensenært samarbeid i tillegg til kulturminnevern. 

Siden 2016 har to prosjekter på kulturminnevern blitt utformet under ovennevnte arbeidsprogram, først som forprosjekt, med mål om å iverksette hovedprosjektene:

Spor etter tidlig bosetning på Fiskarhalvøya

Finnmark fylkeskommune leder dette forprosjektet som tar utgangspunkt i den lange historien med norsk-russisk interaksjon på Fiskarhalvøya med fokus på før-reformatoriske kulturminner. Materialet på temaet er rikt, men av gammel dato, da det meste av dokumentasjonen er fra mellomkrigstida.

Andre verdenskrig og påfølgende samfunnsutvikling har bidratt til at sporene etter fortidig menneskelig aktivitet i landskapet er mindre tydelige enn før. Behovet for å belyse interaksjon og samhandling i før-reformatorisk tid er derfor stort, og vil være hovedprosjektets mål. Flere aktuelle aktører fra museer og universiteter i Norge og Russland, spesielt Murmansk oblast, har vært orientert og involvert i dette forprosjektet.

Prosjekt Nordlandsbanen

Prosjekt Nordlandsbanen er et samarbeid mellom mellom Likhatsjev-instituttet i Moskva, Nordland fylkeskommune, Narviksenteret, Helgelandmuseet, Nord Universitet, UiT og Riksantikvaren.  

Fra april 1943 til mai 1945 ledet Organisation Todt (OT) byggingen av Nordlandsbanen (Mo i Rana – Fauske) i samarbeide med Norges statsbaner (NSB) og Polarbanen (Fauske – Drag). Nazistenes mål var å hindre en alliert invasjon fra England ved å forsterke forsvarsevnen langs Norskekysten gjennom å bygge veier og jernbane, og ikke minst en jernbane som kunne gi adgang til Sovjetunionen gjennom Nord-Norge, og med det forene Europa.

For å realisere denne utbyggingen, ble det etablert i alt 55 fangeleirer fra tettstedet Mo i Rana til bygda Drag. Leirene var fordelt på de seks kommunene Rana (14 fangeleirer), Saltdal (17), Fauske (2), Sørfold (16), Hamarøy (5) og Tysfjord (1). I leirene befant det seg til sammen 26 000 krigsfanger, hvorav 1800 var polske og jugoslaviske, mens resten var fra Sovjetunionen. Det harde tvangsarbeidet gjorde at over 2000 av fangene døde, av dem var flesteparten sovjetiske.

Etter krigen ble leirene, som var av både permanent og provisorisk karakter, revet og etter hvert gjengrodd, og deres historie er lite kjent på både lokalt og nasjonalt nivå.

Prosjektet vil rette lyset mot fangeleirene og de sovjetiske fangene som arbeidet med å bygge jernbanen. Deres lidelseshistorie vil bli belyst, parallelt med erkjennelsen av at de sto for den tunge byggingen av tekniske installasjoner, og dermed til å utvikle en sårt trengt infrastruktur i landsdelen.

Prosjektet skal videre fokusere på hva som skjedde med de falne soldatene, hvor de ble gravlagt og hvordan deres minne er blitt ivaretatt gjennom etterkrigsårene og fram til i dag. Den norske stats håndtering og forvaltning av fangeleirene, gravstedene og minnesmerkene etter krigens slutt vil derfor utgjøre en viktig del av det tematiske fokuset.

Hovedprosjektet skal kartlegge, dokumentere, tilrettelegge, merking, synliggjøring og formidling av de utvalgte fangeleirene langs Nordlandsbanen. Flere aktuelle aktører fra lokallag, museer og universiteter i Norge og Russland blir involvert.

Les mer om dette prosjektet på Nordlandsbanens egne nettsider, hvor denne teksten er hentet fra.

Les mer om norsk-russisk miljøsamarbeid på Klima- og miljødepartementets nettsider