r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Tining av permafrost

Høyere temperaturer medfører tining av permafrost i noen områder. Dette vil gjøre bevaringsforholdene for arkeologisk materiale i arktiske strøk vesentlig dårligere og kan føre til setningsskader på bygninger og øke skredfaren.

Bildet viser antakelig en skremmepinne i tre som er brukt i forbindelse med reinsjakt. Den har nylig smeltet fram etter å ha ligget under snø og is i mange hundre år. Gjuvfonni ved Juvasshytta. Foto: Terje Hovland / Riksantikvaren

Hva er permafrost?

Permafrost er frosset grunn som ikke tiner om sommeren. Bare det øverste laget, som kalles aktivt lag, tiner, mens grunnen lenger nede er frosset året rundt. I Norge finnes permafrost på Svalbard, men også i enkelte høytliggende fjellområder i Fastlands-Norge er det permafrost.

Påvirker bevaringsforholdene for arkeologiske kulturminner

Permafrost gir svært gode bevaringsforhold for arkeologiske kulturminner. Hittil har bevaringsforholdene i arktiske områder vært svært gode på grunn av det kalde klimaet og permafrosten. I arkeologiske utgravninger på Svalbard har arkeologene for eksempel funnet lik fra 1600-tallet med rester av hud og hår intakt. 

I høyfjellet fører smelting av snøfonner til nye arkeologiske funn. Det er særlig piler, pilskaft og andre gjenstander knyttet til reinsjakt som er funnet, men også trespader, et sverd, en lærsko og rester av tekstiler. Gjenstandene stammer fra ulike tidsepoker, og de eldste er rundt 4000 år gamle. Disse funnene gir oss ny kunnskap, men dersom slike gjenstander blir liggende i friluft, vil de raskt brytes ned og forsvinne hvis de ikke blir funnet og tatt vare på.

Økt fare for setningsskader og skred

I tillegg til at tining av permafrost kan føre til setningsskader på bygninger, vil redusert permafrost og økt nedbør også gjøre fjellsider mer utsatt for skred. Enkelte steder kan dette true bebyggelse og arkeologiske kulturminner.

De ikoniske rekkene med taubanebukker på Longyearbyens fjellsider er svært utsatt for utglidning i bakken ettersom permafrosten tiner, samt for stein- og snøras. I denne rekken til Gruve 2 er to av bukkene tatt av et snøras fra fjelltoppen. Foto: Susan Barr / Riksantikvaren

Les mer i artikkelen: