r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Hemmelige danseplasser under andre verdenskrig

På landet kunne for eksempel en lysning i skogen være et egnet sted for en hemmelig danseplass etter at tyskerne nedla forbud mot offentlig dans i Norge i 1941. Illustrasjonsfoto: K.A. Gallis (CC BY-SA), via Wikimedia Commons

Skriv

Med en forordning av 4. oktober 1941 nedla tyskerne et forbud mot offentlig dans i Norge. Dermed dukket de hemmelige danseplassene opp landet over. Venninnene Helma Brotangen og Helma Svendsrud husker godt denne tiden.

Helma & Helma på ulovlig dans i skogen

– Å ja, vi dro til skogs for å danse. Jeg husker jeg gikk bak spillemannen en gang. Han på ski og med trekkspillet på ryggen, smiler Helma Brotangen. – Det var så fint å gå ned igjen fra skogen om natta. Av og til hadde vi til og med måneskinn som lyste opp skisporet vårt, eller veien om det var sommerstid.

Venninnene trosset forbudet mot dans, men også andre aktiviteter ble det lagt lokk på. Det gjorde at damefotballen Helma Brotangen var med på, måtte legges ned.

- Vi måtte bli med på det tyskerne godkjente og organiserte, eller gi oss. Vi ga oss. Men danse gjorde vi! Vi dro med oss mat og trekkspill til skogs.

Det var fint å møtes i skogen, men alvorspreget var der i hverdagen. Helma Svendsrud husker ennå lyden av mitraljøser fra «storvegen» i forbindelse med trefninger under krigen – i dag E16 fra Kløfta mot Kongsvinger.

– Vi visste godt at vi gjorde noe ulovlig og trusselen var der, forteller hun.

Hemmelige danseplasser er beskjedne kulturminner

Du finner dem spredt over hele landet; på en lysning i skogen, i en skogskoie, eller i en bygning som tilfellet ofte var i byene. 

Dette er glemte plasser hvor regelen er at det heller ikke finnes skilting i dag. Som ett eksempel langs en grusvei et stykke til skogs i Skogbygda, i Nes kommune i Akershus. Her vil de få som ferdes, kanskje på vei til den lokale badeplassen Fløyta, finne et lite sandtak rett ved og til venstre for veien. Få ser nok en god grunn til å stoppe opp. Men her ligger Berte Brenna, navnet på en yndet hemmelig danseplass under andre verdenskrig. 

I byene holdt man til i ulike bygninger, hvor dansen gjerne foregikk i «syforeninger». Bakgrunnen for dette var at foreninger i 1941 måtte registreres og godkjennes av tyskerne, med unntak av syforeningene. I Oslo fant man derfor gjerne danseklubber gjemt bak navn som «Sy 1», «Sy 2» og «Sy 3». På landet var gjerne en lysning i skogen eller en koie et godt samlingsted. Felles for by og land var at man også gjerne byttet mellom ulike steder å treffes.

Finnes det en hemmelig danseplass i ditt nærområde?

Det finnes ingen samlet oversikt over hvor de illegale danseplassene lå under andre verdenskrig. Tar du en prat med den eldre garde vil de nok kunne svare deg på hvor dansingen foregikk i ditt nærmiljø. Lokalt finnes det også mye kunnskap i historielag og museer.

Registrer lokale danseplasser!

Kanskje kjenner du til en hemmelig danseplass fra krigens dager? På www.kulturminnesok.no kan du registrere danseplasser og andre kulturminner fra hele landet.

Les mer om offentlig dans i okkupasjonstida på nettutstillingen til Riksarkivet.

Kilder: