r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Russland

Norge har samarbeidet med Russland om kulturminnevern helt siden 1990-tallet. Nå er prosjekter om mange hundre års samhandling mellom folk i Finnmark- og Murmanskregionen, og om sovjetiske krigsfangers historie i Nord-Norge under andre verdenskrig, under planlegging.

Nikolaj-kapellet i landsbyen Versjinino er ett av flere som ble restaurert med faglig og økonomisk bistand fra Norge. Foto: Jørgen H. Jørgensen / Riksantikvaren

Bakgrunn

Russland er vårt største naboland. Allerede i 1988 innledet Norge og daværende Sovjetunionen et formalisert samarbeid om miljøvern i nordområdene, og i 1995 ble kulturminnevern integrert i dette. Gjennom årene har Riksantikvaren deltatt i en rekke prosjekter med russiske samarbeidspartnere. En av de siste og største satsingene har vært i samarbeid med Kenozero nasjonalpark i Arkhangelsk fylke der Riksantikvaren blant annet bidrog til å styrke rutiner for vedlikehold og brannsikkerhet samt å etablere forvaltningsplaner. Prosjektet ble avsluttet i 2015.

Ved inngangen av 2016 startet en ny treårsperiode for Arbeidsprogram for det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet. Programmet er forankret i Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen og ledes av Klima- og miljødepartementet. Samarbeidet er geografisk basert i Barentsregionen og havområdene utenfor, og omfatter prosjekter innen vern av havmiljøet, forvalting av biologisk mangfold, reduksjon av forurensning, undersøkelse av radioaktiv forurensning og grensenært samarbeid i tillegg til kulturminnevern.

I løpet av 2016 vil to forprosjekter på kulturminnevern bli utformet under ovennevnte arbeidsprogram, med mål om å iverksette hovedprosjektene:

Spor etter tidlig bosetning på Fiskarhalvøya

Finnmark fylkeskommune leder dette forprosjektet som tar utgangspunkt i den lange historien med norsk-russisk interaksjon på Fiskarhalvøya med fokus på førreformatoriske kulturminner. Materialet på temaet er rikt, men av gammel dato, da det meste av dokumentasjonen er fra mellomkrigstida.

Andre verdenskrig og påfølgende samfunnsutvikling har bidratt til at sporene etter fortidig menneskelig aktivitet i landskapet er mindre tydelige enn før. Behovet for å belyse interaksjon og samhandling i førreformatorisk tid er derfor stort, og vil være hovedprosjektets mål. I løpet av høsten 2016 vil flere aktuelle aktører fra museer og universiteter i Norge og Russland, spesielt Murmansk oblast, bli orientert og involvert.

Prosjekt Nordlandsbanen

Riksantikvaren leder dette forprosjektet i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune og Narviksenteret. Forprosjektet tar utgangspunkt i at det under andre verdenskrig ble bygget tilsammen 50 leire i Nordlandskommunene Rana, Saltdal, Fauske, Sørfold og Hamarøy. Under fangenskapet ble sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger og tvangsarbeidere satt til å bygge ut Nordlandsbanen og Riksvei 50. Etter krigen ble leirene, som var av både permanent og provisorisk karakter, revet og etter hvert gjengrodd, og deres historie er lite kjent på både lokalt og nasjonalt nivå.

Hovedprosjektet skal kartlegge, dokumentere, tilrettelegge, merking, synliggjøring og formidling av utvalgte fangeleirer langs Nordlandsbanen. Flere aktuelle aktører fra lokallag, museer og universiteter i Norge og Russland blir involvert.

Les mer om norsk-russisk miljøsamarbeid på Klima- og miljødepartementets nettsider