r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Hvordan begrense brann?

Utfallet av en brann avhenger av hvor tidlig i brannforløpet den oppdages, og hvor fort det handles for å stoppe brannen. Det er derfor viktig med riktig teknisk utstyr og anlegg til varsling og slokking.

En av flere branndeteksjonskameraer som overvåker bryggen i Bergen. Foto: Elotec AS

Brannvarslingsanlegg

Dersom det finnes brannvesen eller andre som kan slokke i nærheten bør det være et automatisk brannvarslingsanlegg (med direkte varsling til brannvesenet).

Eksempler på ulike typer brannvarslingsanlegg:

  • Brannvarslingsanlegg med (røyk)detektorer i taket med kabler til brannsentral er mest vanlig.
  • For å unngå kabler kan det benyttes trådløse branndetektorer (i hele eller deler av anlegget).
  • Aspirasjonsanlegg suger luft til et deteksjonskammer. Aspirasjonsanlegg er svært følsomme for røyk og detekterer en brann tidlig. En annen fordel med aspirasjonsanlegg er at synlige detektorer i taket unngås. Dette er blant annet vanlig i kirker. 

For boliger (og andre enkle bygninger) finnes varslingsanlegg for privatmarkedet levert av forsikrings- og vaktselskaper. I større og kompliserte bygninger bør det benyttes anlegg for det profesjonelle markedet.

Slokkeutstyr

Der det er folk bør det finnes manuelt slokkeutstyr, som for eksempel håndslokkere (som pulver-/skum-/ vannapparater). Det er viktig at håndslokkerne har tilstrekkelig virketid (det finnes dessverre mange dårlige slokkere på markedet).

Dersom det er innlagt vann bør det i tillegg installeres brannslanger. Slanger gir ubegrenset slokketid (et håndslokkerapparat går tomt på få sekunder). Det finnes også brannslanger egnet for utendørs bruk blant annet ved kirker og i tette trehusmiljøer.

Automatiske slokkeanlegg

I bygninger med stor brannfare, eller med høy verneverdi, kan det være aktuelt med automatisk slokkeanlegg. Et automatisk slokkeanlegg består vanligvis av et røranlegg der hoder/dyser på rørene åpner ett og ett og spruter ut vann ved påvirkning av varme. Slokkeanlegget skal holde brannen under kontroll til brannvesenet kommer.

I oppvarmede bygninger benyttes våte slokkeanlegg (anlegg som står med vann under trykk i rørene). I bygninger uten oppvarming (der vann vil fryse) er det mest aktuelt med tørre slokkeanlegg (med luft eller annen gass under trykk i rørene).

Tørre slokkeanlegg er teknisk sett mer kompliserte enn våtanlegg (fordi lufttrykk må holdes oppe, for eksempel med en kompressor eller trykkflasker). Dessuten kan tørre anlegg være vanskelige å tilpasse bygningen da rørene må helle mot tappepunkter for kondens.

Som et alternativ til tørt slokkeanlegg kan det benyttes våte slokkeanlegg med frostvæske. Slokkeanlegg med frostvæske er normalt ikke å anbefale i rom med ømfintlige overflater/dekor (blant annet fordi frostvæsken kan gi flekker). Det bør foretas en avveining mellom anleggets pålitelighet / risiko for feilutløsninger og skader på interiøret ved en utløsning med frostvæske.

Sprinkleranlegg

Den mest vanlige typen automatisk slokkeanlegg er sprinkleranlegg. Dette er teknisk relativt enkle og pålitelige anlegg som kobles direkte til (offentlig) vannledning. Sprinkleranlegg krever relativt lite drift og vedlikehold sammenlignet med andre typer automatiske slokkeanlegg. Et sprinkleranlegg forutsetter at det finnes en god vannforsyning (vannmengde og trykk) og vanligvis en oppvarmet bygning.

Pre-action-anlegg

Pre-action-anlegg krever både varme ved branndetektor og slokkehode for at slokkeanlegget skal løse ut. Risikoen for feilutløsning er derfor svært liten. Samtidig er pre-action-anlegg mer kompliserte anlegg med risiko for at de ikke løser ut når de skal. I bygninger der vann vil medføre store skader på ømfintlige overflater kan det være riktig å velge et pre-action-anlegg

Vanntåkeanlegg

I noen tilfeller kan det være aktuelt å benytte vanntåkeanlegg, det vil si slokkeanlegg som bryter vannet ned i små dråper (tåke). Vanntåkeanlegg reduserer vannmengden ved utløsning og fører dermed også til mindre skader på bygning og inventar. Lavtrykk vanntåkeanlegg bruker fra ca. halvparten opp mot den samme vannmengden som et sprinkleranlegg, mens høytrykk vanntåkeanlegg vil kunne redusere vannforbruket ytterligere. Rørene på vanntåkeanlegg er mindre enn på sprinkleranlegg og medfører mindre hull. De blir derfor ofte mindre skjemmende i en verneverdig bygning. Samtidig kan et vanntåkeanlegg ofte kreve flere slokkedyser.

I høye rom (for eksempel i kirker) tar det lang tid før en brann løser ut slokkedyser i taket. Vanntåkeanlegg der flere dyser løser ut samtidig, såkalte deluge-anlegg kan være et alternativ i rom med store takhøyder. Deluge-anlegg krever et utløsersystem, som for eksempel branndetektorer. For å unngå risiko for feilutløsninger er det mulig å la to ulike systemer løse ut anlegget, for eksempel både flamme- og røykdetektorer.

Et sprinkleranlegg krever god tilgang på vann med høyt trykk, fortrinnsvis fra offentlig eller privat vannverk. Ofte finnes det ikke vannledning med tilstrekkelig trykk og vannmengde. Da kan vanntåkeanlegg (som krever mindre vann) være en løsning. Vanntåkeanlegg kan få vann fra lokalt basseng, vanntanker under trykk eller fra ulike pumpeløsninger (elektrisk pumpe, trykk fra gassflasker etc.). Kun elektriske pumper gir risiko for svikt ved strømbrudd.

Gasslokkeanlegg

Vannskader ved et utløst slokkeanlegg vil kunne bli betydelige. Gasslokkeanlegg unngår vannskader men har begrensninger i fredete og verneverdige bygninger (blant annet fordi gassanlegg krever en tett bygning). Gassanlegg vil dessuten gi slokking i en begrenset tid og gass gir ikke en kjølende effekt (som vann). Nyere tester av gassanlegg tyder på at noen gassanlegg kan være mer pålitelige enn tidligere antatt.

Inertluft-anlegg

I helt tette rom, for eksempel i magasiner, kan det være aktuelt med inertluft-anlegg. Inertluft-anlegg reduserer oksygennivået i lufta og dermed risikoen for brann. Dersom det allerede er installert ventilasjonsanlegg i bygningen, medfører et inertluft-anlegg små inngrep i bygningen.

Utvendig brannvarsling eller –slokking

For trebygninger, der branner i nabobebyggelse eller påtenning utvendig er en trussel (for eksempel i tette trehusmiljøer og for kirker), kan det være aktuelt med utvendig brannvarsling eller -slokking. Dersom brannvesenet ikke er for langt unna, kan utvendig brannvarsling være nok. På bygninger langt fra brannvesenet kan det være nødvendig med utvendig automatisk slokkeanlegg.

Utvendig varsling kan for eksempel være:

  • Varmedetekterende kabler (som gir alarm ved en satt temperatur) legges for eksempel under panel ved grunnmuren eller under raft. Dette er enkle og pålitelige anlegg, men kabler gir begrenset dekning da det som regel er stor avstand mellom kablene.
  • Flammedetektorer eller varmedetekterende kameraer gir alarm ved flamme og gir mulighet for overvåking av det meste av bygningen utvendig. 
  • Aspirasjonsanlegg som utvides med sugepunkter utvendig gir en svært tidlig deteksjon av brann. 

Den beste sikringen mot utvendig brann er automatisk slokkeanlegg på fasaden. For å motvirke store branner (for eksempel fra nabobebyggelse) vil det være nødvendig med et deluge-anlegg (se under vanntåkeanlegg) der flere dyser spruter ut vann samtidig og fukter ned hele fasaden eller takflaten. Sprinkler gir sannsynligvis bedre slokkeeffekt utvendig enn vanntåke (noen vanntåkeprodusenter har testet vanntåkedyser for utvendig bruk).