Arbeidsområder

Fartøyvern

Fartøyvernet handler om å ta vare på den flytende kulturarven vår. I Norge har vi levd ved og av havet i alle tider, og fartøyene forteller en viktig del av historien om levde liv og samfunnsutvikling.

på bildet ser man en redningskjøyte med høye seil kryssende i urolig sjø med mye vind. Himmelen er mørk med skyer.
Redningsskøyta RS10 «Christiania» tas vare på slik den var da den var i aktiv tjeneste, og får stadig vist hva den duger til. Foto: Kristin Dæhlie

Skipene tok nordmenn ut i verden, og de kom hjem med eksotiske varer og nye impulser. Ferger og rutebåter bandt landet sammen før vi fikk dagens veiforbindelser. Redningsmenn krysset ut i uværet for å berge skipbrudne, lenge før de fikk motor til hjelp. Fartøyene er tidsvitner som har hatt stor betydning for mennesker og samfunn, og mange av dem kan fremdeles oppleves slik de var den gangen de var i vanlig bruk.

Fartøyvernet er et relativt ungt fagfelt innen kulturminnevernet, og det kom inn under Riksantikvaren midt på 1980-tallet. I dag består verneflåten av rundt 260 vernede fartøy og 14 som er ferdig fredet. Målet er at et representativt utvalg av fartøy skal tas vare på og holdes i drift, slik at også kommende generasjoner får oppleve dem. Det blir lagt vekt på en kronologisk, teknisk og funksjonell bredde i utvalget, i tillegg til at hele landet skal være godt representert.

Fartøyvernet omfatter både store fartøy og små åpne båter, men tyngden har ligget på fartøy som er for store og arbeidskrevende til å kunne tas vare på av privatpersoner. Det er igangsatt et arbeid med å lage en egen verneplan for de små åpne båtene, for bedre å kunne integrere dette feltet i fartøyvernet og kulturmiljøforvaltningen. Dette er aktualisert av nominasjonen av nordisk klinkbåttradisjon til UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.

Norge er et lite land, men har verdens nest lengst kystlinje; det sier seg selv at vi har mye å ta vare på. Det norske fartøyvernet er også i større grad enn i mange andre land tilgodesett med statlige midler og ressurser.

Fartøyvernet er tuftet på frivillighet og dugnadsarbeid. Fartøyene er tilgjengelige for publikum, og skaper store opplevelsesverdier for folk i alle aldre. Fartøyene inngår også i et stort kunnskapskompleks av praktisk sjømannskap og håndverksteknikker som må holdes levende og videreformidles, da denne kunnskapen er en forutsetning for både vern og bruk av fartøyene i verneflåten.

Verna fartøy

«Verna fartøy» er ei gruppe fartøy der eigar forpliktar seg til å ta vare på fartøyet etter antikvariske retningsliner. Eit fartøy må ha status som verna for å vere berettiga til å søkje tilskot.

Det finnes flere steder å søke midler til fartøyvern

Kulturminnefondet

Stiftelsen UNI

Sparebankstiftelsene – det finnes sparebankstiftelser i hver landsdel, som støtter allmennyttige tiltak.

Mann som arbeider på undersiden av et treskip.
Håndverkskunnskapen er essensiell for å ta vare på de flytende kulturminnene. På Hardanger Fartøyvernsenter finner man solid fagkompetanse på fartøy av tre. Her er «Fremad II» under restaurering.
Foto Silje Ensby
Ungdommer som arbeider på jekta Pauline i solskinn og rolig sjø
Det er mye læring og mestring i å håndtere et stort seilfartøy. Hver sommer arrangerer Forbundet KYSTEN ungdomsseilaser der man lærer praktisk sjømannskap gjennom en sosial og hyggelig uke. De frivillige formidler kunnskap og kompetanse som for lengst er borte fra utdanning og arbeidsliv. Her jekta «Pauline» med mannskap fra Innherred kystlag.
Foto Sveinung Uddu Ystad
Mannskap om bord på en seilbåt som trekker i tau sammen
De gamle seilfartøyene krever taktfast samarbeid. Her fra Norsk Maritimt museums skonnert «Svanen».
Foto Tuva Løkse, Riksantikvaren
Musikk og dans om bord på bilferga «Skånevik», med mørk kveldstemning.
Stevner og festivaler er viktige møtepunkt for fartøyvernmiljøene og samler et stort publikum. Musikk og dans om bord på bilferga «Skånevik», et av 14 fartøy som er fredet av Riksantikvaren.
Foto Tuva Løkse, Riksantikvaren
Et mellomstortr skip på sjøen med et par seilbåter på hver sin side.
«Nordstjernen» er eneste fredete skip fra Hurtigruten, og den av hurtigrutene som har seilt aller lengst. Fartøyet er en viktig representant for mellomkrigstidens byggemåte. I dag går den i charter og cruisefart på norskekysten og Østersjøen.
Foto Rune Alstedt
Skøyte som seiler på rolig sjø med fulle seil og et fyr i bakgrunnen-
Losskøyta «Elisabeth» fra 1902 var kjent som en av de skarpeste seilerne blant losene. Båten fikk status som vernet skip i 2021, og tas nå vare på av fartøyvernmiljøet på Isegran i Fredrikstad.
Foto Tor Erik Gravnås

Aktørene i fartøyvernet – hvem gjør hva?

> Frivilligheten restaurerer, vedlikeholder og driver fartøyene i sosiale dugnadsfellesskap. En del av verneflåten er også i bruk som private lystbåter, andre er eiet av museer og vedlikeholdes av frivillige venneforeninger.
Møt de frivillige som arbeider med vedlikehold av M/S Granvin i filmen over, «Dar kjem Dampen – om fartøyvern og frivillighet».

> Fylkeskommunene og Sametinget. Ansvaret for verneflåten ligger hos den regionale kulturmiljøforvaltningen i fylkeskommunene og Sametinget. Her skjer den faglige oppfølging av fartøyvernprosjektene, og fordeling av de midlene som Stortinget bevilger til fartøyvern over Riksantikvarens budsjettpost 74.

Fylkeskommunene og Sametinget mottar også søknader om status som vernet skip og utførsel, og innstiller til Riksantikvaren om vedtak i slike saker.

> Riksantikvaren har et overordnet ansvar for faglig utvikling i fartøyvernet. Det er Riksantikvaren som fatter vedtak om status som vernet skip, foretar fredninger av utvalgte fartøy med nasjonal kulturminneverdi, og fatter vedtak om utførsel av fartøy eldre enn 50 år.

> Fartøyvernsentrene. Det er svært viktig å sikre den historiske håndverkskompetansen som skal til for å kunne ta vare på fartøyene. Dette er blant oppgavene til de tre nasjonale fartøyvernsentrene: Hardanger fartøyvernsenter i Norheimsund og Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum i Gratangen for arbeid med trefartøy, og Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter ved Kristiansand for arbeid med stålskip. Fartøyvernsentrene har også som oppgave å utføre større oppdrag knyttet til dokumentasjon og restaurering av verneverdige fartøy, og å dokumentere og føre videre viktige tradisjoner knyttet til selve håndverket.

Veiledere for fartøyvernHer finner du alle våre veiledere tilknyttet fartøyvernfeltet
Et skip i solskinn med sjøsprøytrundt baugen.
«Rogaland» er det eneste bevarte fartøyet fra Kystruten Oslo – Bergen. Sammen med Hurtigruten bandt kystruten landet sammen, fra Oslo til Kirkenes. «Rogaland» ble sterkt skadet i eksplosjonen på Bergen havn i april 1944, men allikevel istandsatt på grunn av tonnasjemangel etter krigen. I dag er dette det største operative passasjerskipet i Europa fra mellomkrigstiden.
Foto Johan Aakre
Flere seilbåter på sjøen, sett forfra i fint vær og solskinn.
Salongbåten «Faun» fra 1916 har hatt flere prominente eiere, blant annet Norges første statsminister, Christian Michelsen. Båten var ferdig restaurert i 2005 og brukes nå i turistfart med opptil 12 passasjerer.
Foto Tuva Løkse, Riksantikvaren
Damskip på stille vann, mellom lave øyer med små hytter og hus.
Dampskipet «Styrbjörn» fra 1910 ble senket under kampen om Narvik i 1940. I dag har den hjemmehavn ved rådhuset i Oslo, hvor den tas vare på av frivillige i Norsk Veteranskibsklubb. Den er et av få kullfyrte dampskip i verneflåten, og maskinen er både original og operativ.
Foto Rune Alstedt
En bilferge på tur i finværet en sommerdag. På dekk ser man passasjerer som nyter utsikten.
Den fredete bilferga «Gamle Kragerø» fra 1960 tas vare på av Kragerø kystlag. Ferga vekker varme følelser i farvannene hvor den ferdes. Noen velger til og med å gifte seg om bord.
Foto Tuva Løkse, Riksantikvaren
Innseilling av mange forskjellige båter på stille sjø
De frivillige er bærebjelken i fartøyvernet. I 2014 samlet Forbundet KYSTEN og Norsk Forening for fartøyvern veteranbåter fra hele landet til en felles konvoi inn til Oslo under grunnlovens 200-årsjubileum. Det var et syn mange sent vil glemme.
Foto Rune Alstedt
Ung gutt og mann jobber i baugen på en skonnert, omringet av solskinn og blå himmel på en sommerdag.
Det norske fartøyvernet er tuftet på «Vern gjennom bruk», og står for store opplevelsesverdier på sjøen. Hvor er det bedre å tilbringe formiddagen enn i baugen på skonnerten «Svanen» fra 1916?
Foto Tuva Løkse, Riksantikvaren
Nærbilde av dampskipene sett forfra, med mange passasjerer ombord.
Dampskipene Børøysund og Oster er lokalbåter, begge bygget i 1908. De er typiske lokalbåter fra tidlig 1900-tall som personifiserer begrepet «gamle dampen». Da de siste fartøyene av denne typet ble tatt ut av fart på 60-tallet var det med å utløse de første initiativene til frivillig fartøyvern.
Foto Tuva Løkse, Riksantikvaren
Fiskefartøy med mannskap om bord liggende på stille vann med dramatisk fjellside i bakgrunnen
Fiskefartøyene er med å fortelle en viktig del av historien om livet på norskekysten. Lyden av M/K «Faxsen»s originale motor fra 1939 er musikk i manges ører.
Foto Tuva Løkse, Riksantikvaren
Bildet viser syv klinkbåter på blå sjø med bruneog hvite seil heist i full mast.
Nordisk klinkbåttradisjon er nominert til innskriving på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Langs hele kysten finnes regionale «dialekter» av de åpne klinkbygde tradisjonsbåtene.
Foto Tuva Løkse, Riksantikvaren
En galeas sett bakfra på blå sjø, seilende bak en annen seilbåt som har seilene nede
Galeasen «Dyrafjeld» representerer en svært viktig fartøytype i frakteflåten fra midten av 1800-tallet. I dag eies den av skoleetaten i Oslo og seiler med elever fra Osloskolen.
Foto Tuva Løkse, Riksantikvaren
på bildet ser man en redningskjøyte med høye seil kryssende i urolig sjø med mye vind. Himmelen er mørk med skyer.
Redningsskøyta RS10 «Christiania» tas vare på slik den var da den var i aktiv tjeneste, og får stadig vist hva den duger til.
Foto Kristin Dæhlie
Fartøyvernet foregår ikke kun på salt sjø. «Ammonia» er den siste gjenværende dampdrevne jernbanefergen i verden, og er en av to fredede ferger på Tinnsjøen i Telemark.
Foto Sverre Nordmo. Riksantikvaren
Museene har også en viktig rolle i fartøyvernet, som eiere av en rekke viktige fartøy og som formidlere av håndverkstradisjoner. Sandra Marja West med elvebåt hun har bygget på kurs i regi av RiddoDuottarMuseat i Karasjok.
Foto Tomasz A. Wacko, RiddoDuottarMuseat

Publisert: 1. mars 2020 | Endret: 1. desember 2021