Arbeidsområder

Historiske hager og parker

I Norge er det å behandle hager og parker som kulturminner ganske nytt, og vi har få fredete grønne anlegg.

I flere andre land er den grønne kulturarven den som særlig vekker interesse både blant forskere og publikum.

Parken ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Parken og flere av bygningene er fredet. Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): Det historiske parkanlegget og flere bygninger er fredet.
Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med park.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): Det historiske parkanlegget og flere bygninger er fredet.
Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Vannliljer. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Vannliljer i parken: ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Historisk hage Stend hovedgård
Den historiske hagen ved Stend hovedgård.: Hageanlegget er restaurert.
Foto: Bjarte Brask Eriksen
Baroniet i Rosendal: I Kvinnherad kommune ligg Noreg sitt einaste baroni.
Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren
Baroniet i Rosendal:
Foto: Mette Eggen, Riksantikvaren
Baroniet i Rosendal: På eigedomen finnst det også mindre hus.
Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

Historiske hager og parker omtales blant fagfolk som grøntanlegg. Denne betegnelsen brukes på et areal som er opparbeidet med vegetasjon.

Eksempler på dette kan være fellesareal i boligstrøk, hager, parker, gravplasser, uteanlegg ved skoler og andre offentlige bygninger, idrettsanlegg og opparbeidet areal langs veier. Grøntanlegg kan ligge i naturlig terreng eller på helt kunstig opparbeidede flater, som for eksempel takhager.

Den grønne kulturarven utfordrer oss på en annen måte enn det bygde, fordi den stadig er i endring. Den vokser og dør, og skifter uttrykk med årstidene.

Forvaltning av grøntanlegg

For de hageanleggene fra nyere tid og de få alleene som er fredet etter kulturminneloven, er det enten fylkeskommunen eller Riksantikvaren som er ansvarlig myndighet, på samme måte som for den bygningen hagen hører til.

Noen få hager og enkelttrær er også fredet etter naturvernloven, og da er det fylkesmannen eller Miljødirektoratet som har forvaltningsansvaret. På slutten av 1900-tallet opphørte ordningen med å frede enkelttrær, og direktoratet anbefaler i stedet at verneverdige trær inngår i en form for områdevern etter naturvernloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven.

Høststemning ved Gjøvik gård.: Dammene i parken er rester etter tidligere vannkanaler. Vannet som kom fra Hunnselva, ble på 1800-tallet bl.a. benyttet i drift av mølle og sagbruk ved Gjøvik gård. Bilde 1 av 2.
Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Høststemning ved Gjøvik gård.: Dammene i parken er rester etter tidligere vannkanaler. Vannet som kom fra Hunnselva, ble på 1800-tallet bl.a. benyttet i drift av mølle og sagbruk ved Gjøvik gård. Bilde 2 av 2
Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren

Tilskudd

Eiere av fredede hager og parker kan søke om tilskudd til skjøtsel og istandsetting.

Les mer om tilskuddordningen her

I tillegg til å søke tilskudd fra Riksantikvaren, finnes det flere tilskuddordninger hos Fylkeskommune, kommune og kulturminnefondet. Se samlet oversikt over alle tilskudd hos Bygg og bevar sine nettsider.

GrøntanleggVeileder for kulturminner i vekst

Residenshagen ved Herregården i Larvik

Larvik kommune og Larvik museum arbeidet for tiden med å få en avklaring av hva som finnes av fysiske spor i bakken etter herregårdens hage. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med Vestfold og Telemark fylkeskommune og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Riksantikvaren støtter prosjektet økonomisk.

Foruten at prosjektet vil være av stor verdi for regionen , lokalbefolkningen og tilreisende til Larvik, vil ny kunnskap som framkommer ha spesiell verdi for fagmiljøene og forskningen knyttet til 1600- og 1700-tallets hagekunst. Andre anlegg fra denne perioden som Herregården kan sammenlignes med, er bl.a. Baroniet Rosendal og Austrått.

Larvik museum og Larvik kommune har utarbeidet en liten presentasjon av prosjektet: Se videoen på facebook

Publisert: 29. september 2020 | Endret: 23. november 2020