Hva er

Konvensjoner

Norge har ratifisert flere globale og europeiske konvensjoner som bidrar i arbeidet med å sikre verdens natur- og kulturarv. Riksantikvaren følger opp Norges forpliktelser og bidrar til at andre land gjør det samme.

Publisert: 29. november 2019 | Endret: 21. februar 2020

Konvensjoner

Konvensjonene på kulturminneområdet forplikter stater til å ta vare på nasjonale kulturminner, for eksempel gjennom vern, restriksjoner på handel eller tiltak i krigssituasjoner. Flere konvensjoner er globale, mens andre er begrenset til en region som for eksempel Europa eller deler av Europa.

Verdensarvkonvensjonen

UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv (verdensarvkonvensjonen) er den mest kjente konvensjonen på kulturminneområdet. Det er også den konvensjonen som flest land i verden har sluttet seg til.

Azerbaijan Gobustan Site Foto: Wikimedia Commons

Haag-konvensjonen

UNESCO-konvensjonen om bevaring av kulturminner under væpnet konflikt (Haag, 1954)

Norge har ratifisert følgende konvensjoner som omhandler kulturminner:

Offisielt navn og lenke
Haag-konvensjonen om beskyttelse av kulturminner under væpnet konfliktUNESCO-konvensjonen om bevaring av kulturminner under væpnet konflikt (Haag, 1954)
UNESCOs 1970-konvensjon om ulovlig handel med kulturgjenstanderUNESCO-konvensjonen om tiltak for å forby og forhindre ulovlig import og eksport av kulturminner og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturminner (1970)
VerdensarvkonvensjonenUNESCO-konvensjonen om vern av verdens natur- og kulturarv (1972)
Konvensjonen om vern av Europas faste kulturminner (Granada-konvensjonen)Europarådets konvensjon om vern av Europas faste kulturminner (Granada 1985)
Europeisk konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarvEuroparådets konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarven (Valletta, Malta 1992)
Den europeiske landskapskonvensjonenDen europeiske landskapskonvensjonen (2000/Europarådet)
Faro-konvensjonenEuroparådets rammekonvensjon om kulturminnenes rolle i samfunnet (Faro 2005)