Undersøkelsesplikten. Kulturminneloven § 9

Saksbehandling i arkeologi

1Bestemmelsen

“Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i § 3 første ledd, jfr. § 8 første ledd.

Undersøkelsen kan foregå ved at planen for tiltaket sendes vedkommende myndighet etter loven her, som skal avgi uttalelse innen 3 måneder. Departementet kan gi pålegg om dette. Finner vedkommende myndighet at tiltaket berører automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i § 3 første ledd, har den rett til å kreve ytterligere frist på inntil 1 måned for å fastslå på hvilken måte tiltaket eventuelt kan fremmes eller foreta de nødvendige skritt for å undersøke, eventuelt frigjøre kulturminnet. Fristen kan forlenges av departementet. Så lenge fristene løper kan tiltaket ikke iverksettes.

Bestemmelsene i første og andre ledd får tilsvarende anvendelse ved utarbeiding av reguleringsplan.

Departementet kan fastsette nærmere regler for gjennomføring av bestemmelsene i første til tredje ledd.”

Fra kulturminneloven § 9

Formålet med undersøkelsesplikten er å få vite om et planlagt tiltak kan medføre inngrep i et kulturminne. Dette innebærer at fylkeskommunen/ Sametinget skal motta arealplaner og søknader om enkelttiltak, for så å avgi uttalelse om disse vil virke inn på et automatisk fredet kulturminne (kulturminneloven §§ 3 og 4) eller skipsfunn (kulturminneloven § 14).

Registrering av kulturminner på land foretas av fylkeskommunen/Sametinget. Registreringer under vann foretas av fem museer med undervannsarkeologisk spesialkompetanse (sjøfartsmuseene).

2I hvilke tilfeller gjelder bestemmelsen?

9 gjelder

  • Ved planlegging av alle offentlige og større, private tiltak.
  • Alle reguleringsplaner (område- og detaljregulering).

9 gjelder ikke

  • Undersøkelsesplikten gjelder ikke direkte for mindre, private tiltak. Kulturminneforvaltningen kan likevel undersøke om mindre, private tiltak kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn (jf. kulturminneloven §§ 3 første ledd og 11 første ledd bokstav a).

3Om bestemmelsen

Formålet med undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 er å kartlegge om et tiltak kan virke inn på automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn (jf. kulturminneloven §§ 4 og 14). Det er regional kulturminneforvaltning som foretar slike undersøkelser: fylkeskommunen og Sametinget, samt sjøfartsmuseene for kulturminner under vann.

Gjennom undersøkelsesplikten skal kulturminneforvaltningen få en best mulig oversikt over de inngrep som et tiltak kan medføre i et kulturminne, som nevnt i kulturminneloven     § 3.

For å belyse graden av inngrep må antall kulturminner, typer, datering, utstrekning, tilstand og kontekst være tilstrekkelig utredet. Alle registrerte automatisk fredete kulturminner og skipsfunn skal legges inn i kulturminnedatabasen Askeladden.

Hva undersøkelsesplikten kan innebære

Undersøkelsesplikten etter § 9 kan innebære søk i arkiv og databaser, befaring, arkeologisk registrering i felt ved sjakting, prøvestikking o.l.

Hovedregelen er at arkeologiske registreringer gjennomføres for å påvise og avgrense automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn som ikke tidligere har vært kjent.

I enkelte tilfeller er det nødvendig å avklare status, stedfesting, utstrekning eller omfang av

kulturminner som allerede er registrert i kulturminnedatabasen Askeladden. Særlig gjelder dette kulturminner som er registrert som følge av opplysninger fra privatpersoner eller gamle arkivopplysninger. Det kan også gjelde dersom kulturminnet allerede er kjent og avgrenset, men det mangler detaljkunnskap om det aktuelle tiltaksområdet.

Etter praksis benyttes imidlertid ikke kulturminneloven § 9 innenfor middelalderbyene, middelalderske kirkesteder og klosteranlegg med kjent avgrensing, der det gjøres avklarende undersøkelser. Se særskilte veiledere for forvaltningen av disse kulturminnetypene.

Offentlige og større, private tiltak

Bestemmelsene om undersøkelsesplikten i kulturminneloven § 9 gjelder ved planlegging av offentlige og større, private tiltak.

Arealplaner

Alle arealplaner som kommunen har vedtatt å ta til behandling regnes som offentlige tiltak.

Undersøkelsesplikten ved utarbeidelse av reguleringsplaner gjelder både for områderegulering og detaljregulering, jf. plan- og bygningsloven §§ 12-2 og 12-3.

Dersom kommunen ønsker det, kan det gjennomføres arkeologiske registreringer på kommune(del)plannivå. En eventuell dispensasjon gjennom planvedtak av kommuneplanens arealdel gjelder imidlertid bare for arealformål Bebyggelse og anlegg, og kulturminneforvaltningen må ha sagt seg enig i arealbruken, jf. kulturminneloven § 8 fjerde ledd.

Mindre, private tiltak

Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 gjelder ikke for mindre, private tiltak. Veilederen for kulturminneloven § 10 forklarer nærmere hvilke tiltak som, i denne sammenhengen, regnes som mindre, private.

Det er likevel aktuelt at fylkeskommunen/ Sametinget gjør slike undersøkelser. I den sammenheng vises det til kulturminneloven § 3 første ledd, som sier at ingen må skade et automatisk fredet kulturminne.

I slike saker skal fylkeskommunen, Sametinget eller sjøfartsmuseet selv dekke kostnadene til registrering. I saker der det innvilges dispensasjon, kan det gis statlig kostnadsdekning. For mer om dette henvises det til veilederen for kulturminneloven § 10.

Kostnader og budsjett

Utgifter til gjennomføring av undersøkelser etter kulturminneloven § 9 skal dekkes av tiltakshaveren. Se utdyping om dekningsplikten i veilederen for kulturminneloven § 10.

Budsjettet for undersøkelsene skal aksepteres av tiltakshaveren. Beslutning om omfanget av undersøkelsen er en prosessledende avgjørelse og ikke et enkeltvedtak, og kan følgelig ikke påklages. Tiltakshaveren kan likevel be Riksantikvaren om å vurdere budsjettet og rimeligheten i omfanget av § 9-undersøkelsene.

Hva tiltakshavers dekningsplikt omfatter er nærmere omtalt i Klima- og miljødepartements

Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven § 9, jf. § 10 (2015).

Riksantikvaren har utarbeidet en veileder til retningslinjene, samt budsjettmal for registreringer på land og under vann. Dette er tilgjengelig her.

For nydyrkingsaker gjelder egne regler, fastsatt i rundskriv T-2/99: Undersøkelsesplikt og kostnadsdekning ved nydyrkingstiltak. Timesatsen i nydyrkingssaker reguleres etter konsumprisindeksen, og den beregnes etter Statistisk sentralbyrås priskalkulator.

Varsling

Grunneieren eller brukeren skal varsles om planlagte undersøkelser etter kulturminneloven    § 9 som medfører inntreden på privat grunn (jf. kulturminneloven § 11 første ledd bokstav a). Etter varsel til grunneieren har kulturminneforvaltningen adgang til å foreta slike undersøkelser.

Normalt bør varslingen skje skriftlig, og i god tid før det arkeologiske arbeidet skal gjennomføres.

Varslingsformen kan likevel variere noe etter type sak og område, hvor inngripende registreringsmetoden er etc. Eksempelvis kan varslingen skje gjennom annonsering i avis dersom det registreres i utmarksområder med et høyt antall berørte parter og med ingen eller begrensede inngrep i grunnen.

Hvis kulturminneforvaltningen nektes adgang til en eiendom

Dersom en grunneier/bruker nekter kulturminneforvaltningen adgang til en eiendom, er utgangspunktet at det overlates til tiltakshaveren og/eller kommunen som planmyndighet å rydde opp i forholdet.

Kulturminneforvaltningen gir da beskjed om at man ikke kan gjennomføre de nødvendige registreringene så lenge man ikke får tilgang til området.

Utsettelse av kulturminneloven § 9

Riksantikvaren kan unntaksvis gi tillatelse til at undersøkelsesplikten utsettes til etter planvedtak og før planen skal realiseres.

For mer om dette vises det til Riksantikvarens Retningslinjer for saksbehandling i forbindelse med utsatt gjennomføring av undersøkelsesplikten i kulturminneloven § 9.

4Frister

Frister: Fristen for å uttale seg til undersøkelsesplikten er tre måneder, jf. kulturminneloven § 9 andre ledd. Har fylkeskommunen/Sametinget av ulike grunner behov for å forlenge fristen for uttalelsen ut over tre måneder, kan de selv forlenge den med én måned i de tilfeller der tiltaket berører automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i kulturminneloven § 3. Tiltakshaveren må umiddelbart skriftlig underrettes om fristforlengelsen.

De vanligste årsakene til fristforlengelse er klimatiske forhold, hensyn til avlinger, manglende tilgang til arealer og sen aksept av budsjettet fra tiltakshaveren.

Fylkeskommunen/Sametinget har ansvaret for å koordinere hele kulturminneforvaltningens uttalelse innenfor den fristen som gjelder. Når fylkeskommunen/Sametinget i dispensasjonssaker oversender sin tilråding til rette forvaltningsmuseum/NIKU, samt til Riksantikvaren dersom det skal fattes et særskilt vedtak etter kulturminneloven § 10, må også disse instansene gis tilstrekkelig tid til saksbehandling.

Fristforlengelse: Dersom fire måneder ikke er nok for å kunne uttale seg, og tiltakshaveren ikke aksepterer ytterligere fristforlengelse, kan fylkeskommunen/Sametinget søke Riksantikvaren om lengre frist. En søknad til Riksantikvaren om fristforlengelse må fremmes i god tid før gjeldende frist går ut. Det er ikke adgang til å innvilge en søknad om forlengelse hvis fristen allerede er oversittet.

En søknad om fristforlengelse må være begrunnet. Søknaden bør henvise til tidligere funn og/eller potensialet for nye funn i det aktuelle området. Riksantikvarens fristforlengelse er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.

5Ansvar

Tiltakshaveren

  • er den som står som ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket. Kan være en privatperson, bedrift eller offentlig etat.
  • er kommunen fra det tidspunktet en reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn
  • er utbyggeren når en reguleringsplan er vedtatt
  • skal ta kontakt med fylkeskommunen/Sametinget på et tidligst mulig tidspunkt i planleggingsprosessen
  • har oppfylt sin del av undersøkelsesplikten når planen/tiltaket er sendt til fylkeskommunen/Sametinget («rette myndighet»)
  • kan ikke iverksette tiltaket før nødvendige avgjørelser/vedtak fra kulturminneforvaltningen foreligger
  • må dekke utgifter til ev. registreringer i felt som utføres av kulturminneforvaltningen, jf. kulturminneloven § 10. Tiltakshavers dekningsplikt gjelder imidlertid ikke for mindre, private tiltak, som ikke omfattes av bestemmelsen i kulturminneloven § 9.
  • mottar budsjett fra fylkeskommunen/ Sametinget til aksept, samt en prosjektplan som skal inneholde en faglig og en beskrivelse av registreringsmetoder og registreringsomfang
  • er ofte den som varsler grunneieren/ brukeren om at det skal gjennomføres en registrering, jf. kulturminneloven § 11 første ledd bokstav a
  • har ansvaret for at fylkeskommunen/ Sametinget får nødvendig adgang til berørte eiendommer

6Myndighet og arbeids­oppgaver

Fylkeskommunen/Sametinget

  • er rette myndighet til å motta og avgi uttalelse til tiltak som kommer inn under kulturminneloven § 9
  • sender raskest mulig saken til rette sjøfartsmuseum for tiltak som kan berøre kulturminner under vann
  • vurderer om og på hvilken måte det skal gjennomføres undersøkelser (eks. befaring, registrering, overvåking)
  • utarbeider en prosjektbeskrivelse og budsjett for registreringen, jf. Klima- og miljødepartements Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven § 9, jf. § 10 med Riksantikvarens tilhørende veileder og budsjettmal, tilgjengelig her
  • venter med å gjennomføre registreringen til budsjettet er akseptert av tiltakshaveren
  • varsler grunneieren/brukeren om at det skal gjennomføres en registrering, jf. kulturminneloven § 11 første ledd bokstav a, dersom dette ikke gjøres av tiltakshaveren
  • gjennomfører registreringen
  • legger inn nye registreringer og retter opp eksisterende data i Askeladden
  • foretar øvrige arbeidsoppgaver etter departementets retningslinjer og Riksantikvarens veileder for gjennomføring av undersøkelsesplikten, tilgjengelig her

Sjøfartsmuseet

  • vurderer behovet for undersøkelser etter kulturminneloven § 9 under vann, og gjennomfører disse i tråd med behovet, jf. kulepunktene for arbeidsoppgavene til fylkeskommunen/Sametinget

Riksantikvaren

  • mottar søknader om fristutsettelse fra fylkeskommunen/Sametinget, og kan forlenge fristen for gjennomføring av § 9- undersøkelsene
  • kan ved direkte henvendelse fra tiltakshaveren vurdere et budsjett for undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9, og uttale seg om rimeligheten i budsjettet
  • kan unntaksvis gi tillatelse til utsatt gjennomføring av kulturminneloven § 9, etter særskilte retningslinjer

Klima- og miljødepartementet