Arbeidsområder

Arkeologi

I mer enn 11 000 år har det bodd mennesker her i landet. For det meste av denne tiden er arkeologiske kulturminner de viktigste kildene vi har som gir innsyn i menneskenes liv og samfunnsforhold.  Disse sporene er derfor underlagt et spesielt sterkt vern gjennom kulturminneloven.

Infoskogen Åsnes Fangstgrop langs stien Infoskogen Åsnes Foto: Line Bårdseng, Riksantikvaren

Riksantikvarens mål er at arkeologiske kulturminner skal forvaltes og formidles som unike kilder til kunnskap om fortidens samfunn, og som grunnlag for ny innsikt, opplevelse og bruk.

Arkeologiske kulturminner som er automatisk fredet

Alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredet (kulturminneloven §§ 3 og 4). Den samme bestemmelsen om automatisk fredning gjelder for samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre.

Skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter egne regler i kulturminneloven (§ 14).

Automatisk fredning innebærer at disse kulturminnene er fredet direkte etter lov, uten særskilt vedtak. Som en ekstra beskyttelse har automatisk fredete kulturminner en sikringssone på fem meter, dersom det ikke er fastsatt en særskilt sikringssone for det enkelte kulturminnet (kulturminneloven § 6).

De fleste arkeologiske kulturminner er ikke synlige over bakken. Lovens bestemmelser om automatisk fredning gjelder både synlige og ikke-synlige kulturminner. Automatisk fredning gjelder også både kjente og ikke-kjente kulturminner.

Dersom du ønsker å gjennomføre et tiltak som medfører inngrep i et arkeologisk kulturminne som er automatisk fredet, må du søke ansvarlig fylkeskommune eller Sametinget om dispensasjon. Medfører tiltaket inngrep i middelalders bygrunn i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tønsberg, skal søknaden sendes Riksantikvaren.

Ivar Nesse-Aarrestad fra Riksantikvaren på kanonkulejakt i forbindelse med en undersøkelse av vraket Orlogsfregatten Fredericus Tertius som forliste i Vatlestraumen utenfor Bergen i 1714. Foto: Jørgen Birkhaug
Dykking etter kanonkuler: Ivar Nesse-Aarrestad fra Riksantikvaren på kanonkulejakt i forbindelse med en undersøkelse av vraket Orlogsfregatten Fredericus Tertius som forliste i Vatlestraumen utenfor Bergen i 1714.
Utgravning i middelalderbyen i Oslo: i forbindelse med bygging av Follobanen
Kjøpmannsgata i Trondheim: Båtstø av trestammer og grener fra 700-tallet, funnet under utgravning i Kjøpmannsgata.
Bildet viser en Bronse-celt (liten øks) funnet i 2017 i Hegra, Trøndelag. Foto er tatt av Jostein Gundersen, Riksantikvaren
Arkeologisk Funn: Bronse-celt (liten øks) funnet i 2017 i Hegra, Trøndelag.
Ved de arkeologiske undersøkelsene i forbindelse med utbyggingen av Barcode i Bjørvika i Oslo ble det funnet 13 båter/skip fra sent 1500-tall eller tidlig 1600-tall. Foto: Ivar Nesse-Aarrestad Riksantikvaren
Skipsfunn I Bjørvika.: Ved de arkeologiske undersøkelsene i forbindelse med utbyggingen av Barcode i Bjørvika i Oslo ble det funnet 13 båter/skip fra sent 1500-tall eller tidlig 1600-tall.

Løse kulturminner

Staten er eier av løse kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, det vil si inntil 1537 (kulturminneloven §12 og §13). Eksempler på dette kan være steinøkser fra steinalder, hugget flint, våpen og smykker fra vikingtid og skjeletter. Den samme regelen gjelder for samiske gjenstander eldre enn 100 år, og mynter fra før år 1650. Tilsvarende bestemmelser gjelder også for skipsfunn eldre enn 100 år (kulturminneloven § 14).

Finner eller eier har ikke eiendomsrett til slike kulturminner dersom funnet er gjort etter 1905, og det er forbudt å omsette eller å skade dem. Finner plikter å varsle om funn. Les mer om funn her.

Etter-reformatoriske arkeologiske kulturminner

Øvrige arkeologiske kulturminner fra etter-reformatorisk/nyere tid (etter 1537) er ikke omfattet av kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredning. De har likevel et betydelig kildepotensial.

Ved å ha ratifisert Europarådets konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarven (Vallettakonvensjonen 1992) er Norge forpliktet til å ta hensyn til arkeologiske kulturminner uavhengig av tidsperiode.

Slike kulturminner kan vedtaksfredes (kulturminneloven § 15). De kan også vernes gjennom plan- og bygningsloven eller inngå i andre verneområder.

Funn

Har du funnet noe som du tror kan være en arkeologisk gjenstand? Her finner du informasjon om funn.

Jeg har funnet noe!

Metallsøking

Skipsfunn

Finnerlønn

 

Veiledere og retningslinjerHer finner du Riksantikvarens veiledere og retningslinjer innenfor arkeologifeltet.

Publisert: 4. september 2020