Arbeidsområder

Kirker

I Norge står kirkene i en særstilling som kulturminner, og utgjør en sentral del av den norske kulturarven. De forteller om opptil 1000 års kulturhistorie og viser det ypperste nasjonen har produsert innen arkitektur, kunst og håndverk.

Kvitsøy kommune i Rogaland har 540 innbyggere. Kvitsøy kirke er en automatisk fredet kirke som må rehabiliteres og arbeidet vil beløpe seg til flere millioner kroner. Foto: Jiri Havran Riksantikvaren
Kvitsøy Kirke i Rogaland ble sannsynligvis bygget i siste halvdel av 1500-tallet, og er automatisk fredet. Foto: Jiri Havran, Riksantikvaren.

Riksantikvaren har utarbeidet rammeverk for en bevaringsstrategi for kulturhistorisk viktige kirker sammen med Den norske kirke. Regjeringen skal tydeliggjøre hvordan arbeidet skal organiseres. Riksantikvaren vil oppdatere informasjonen når dette er klart. 

Kirkebyggene i samfunnet

Kirkebygget har mange steder vært det eneste eller det mest markante offentlige bygget i lokalsamfunnet, i bygd og by.

Helt til ut på 1800-tallet var kirkene det viktigste møtestedet. Kirkene hadde også en viktig administrativ rolle for statsapparatet. Sammenlignet med for eksempel Sverige og Danmark, har Norge historisk hatt svært få monumentalbygg. Man kan derfor uttrykke at kirkene er enda viktigere kulturminner i Norge enn i våre naboland.

Kirkene er viktige kulturminner, i tillegg til å være menighetskirker, samlingssteder for livets høytider og kulturarenaer.

Gravplassene

Kirkebygningene og gravplassene som omslutter dem må ses som en helhet.

Både eldre og nyere gravplasser, med deres plassering og innretning, er viktige for forståelsen av lokalsamfunnets historie. I tillegg kan de inneholde gravminner og grøntanlegg av høy kunstnerisk og kulturhistorisk verdi.

Middelalderske kirkesteder

I Norge har vi 647 kirkesteder i bruk som har vært kirkested siden middelalderen. De middelalderske delene av gravplassene er automatisk fredet. De middelalderske kirkestedene og gravplassene er særlig viktige kilder til kunnskap om middelalderens kirkebygging, tidlig kristen tro og praksis og befolkningens levekår i middelalderen.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) registrerte mellom 2002–2014 kirkegårder fra middelalderen på oppdrag fra Riksantikvaren. Gjennom registreringsarbeidet er 1212 kirkesteder kartfestet i kulturminnedatabasen Askeladden, og er tilgjengelig for allmennheten i Kulturminnesøk.

Arendalsveka brukar heile byen som møteplass.
Arendal Kirke rager over bylandskapet og utgjør et markant landemerke.
Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren
Strømsø kirke. Den stemningsfulle gravplassen ved Strømsø kirke i Drammen har beholdt et stort antall gamle gravminner og et historisk preg i grøntanlegget. Å vandre her er en liten tidsreise.
Foto: Ingeborg Magerøy, Riksantikvaren

Kirkenes interiør og inventar

Kirkelige kulturminneverdier omfatter også interiør og inventar. I mange tilfeller er dagens kirke den nyeste av en lang rekke kirker på samme sted, og flere av våre nyere kirker har nedarvede inventarstykker som viktige deler av det liturgiske interiøret.

Flere av kirkene reist etter 1850 har inventarstykker som er fra før reformasjonen (1537), og 1600 og 1700-tallet. Disse smykker både eldre og yngre kirkebygg. Kirkekunst, som altertavler og andre malerier, skulpturer, kirkesølv, og tekstiler, representerer store kulturhistoriske og økonomiske verdier.  I mange kirker er orgelet det viktigste inventarstykket, som lokalsamfunnet ofte har bidratt økonomisk til å anskaffe. Kirkeklokkene er også svært verdifulle. Norge har en av verdens største samling av intakte middelalder-kirkeklokker.

Røst Kirke. Den nåværende Røst kirke er fra 1900, men har arvet et alterskap som er datert til 1520. Dette er fra den første kirken på stedet.
Foto: Jiri Havran, Riksantikvaren.
5. Middelalderkirken på Haslum i Bærum ble utstyrt med mye nytt inventar på 1700-tallet, blant annet denne sjarmerende døpefonten - et stykke utsøkt håndverk og et smykke i kirkerommet.
Middelalderkirken på Haslum i Bærum ble utstyrt med mye nytt inventar på 1700-tallet, blant annet denne sjarmerende døpefonten - et stykke utsøkt håndverk og et smykke i kirkerommet.
Foto: Hege Sejnæs Eilertsen, Riksantikvaren

Forvaltning av kirker

Forvaltningen av kirkenes kulturminneverdier skal både ivareta deres funksjon som landemerker, arkitekturen og verdifulle kunst- og interiørdetaljer. Dette innebærer at kirkene havner i skjæringspunktet mellom flere ulike lovverk og at det er mange hensyn som må tas, blant annet med tanke på forvaltningen av kirkebygningene og deres omgivelser og i arealplanleggingen.

Hvordan kirkene skal forvaltes, og hvem som kan gi tillatelse til eventuelle tiltak, er avhengig av hvilken vernestatus kirken har. Les mer om dette på våre sider om forvaltning av kirker i Norge.

StavkirkeneLes om Norges stavkirker
Forvaltning av kirkeneHer finner du det du trenger å vite om forvaltning av kirkene i Norge.

Les fortellinger om kirker

Publisert: 15. april 2020 | Endret: 16. februar 2024