Arbeidsområder
Kirker
I Norge står kirkene i en særstilling som kulturminner, og utgjør en sentral del av den norske kulturarven. De forteller om opptil 1000 års kulturhistorie og viser det ypperste nasjonen har produsert innen arkitektur, kunst og håndverk.
Kirkebyggene i samfunnet
Kirkebygget har mange steder vært det eneste eller det mest markante offentlige bygget i lokalsamfunnet, i bygd og by.
Helt til ut på 1800-tallet var kirkene det viktigste møtestedet. Kirkene hadde også en viktig administrativ rolle for statsapparatet. Sammenlignet med for eksempel Sverige og Danmark, har Norge historisk hatt svært få monumentalbygg. Man kan derfor uttrykke at kirkene er enda viktigere kulturminner i Norge enn i våre naboland.
Kirkene er viktige kulturminner, i tillegg til å være menighetskirker, samlingssteder for livets høytider og kulturarenaer.
Gravplassene
Kirkebygningene og gravplassene som omslutter dem må ses som en helhet.
Både eldre og nyere gravplasser, med deres plassering og innretning, er viktige for forståelsen av lokalsamfunnets historie. I tillegg kan de inneholde gravminner og grøntanlegg av høy kunstnerisk og kulturhistorisk verdi.

Middelalderske kirkesteder
I Norge har vi 647 kirkesteder i bruk som har vært kirkested siden middelalderen. De middelalderske delene av gravplassene er automatisk fredet. De middelalderske kirkestedene og gravplassene er særlig viktige kilder til kunnskap om middelalderens kirkebygging, tidlig kristen tro og praksis og befolkningens levekår i middelalderen.
Oversikt over middelalderske kirkegårder i Norge
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har i perioden 2002–2014 registrert kirkegårder fra middelalderen på oppdrag fra Riksantikvaren. Gjennom registreringsarbeidet er 1212 kirkesteder kartfestet i kulturminnedatabasen Askeladden (for forvaltningen), og er også tilgjengelig for allmennheten i Kulturminnesøk.
Disse er og samlet i fylkesvise publikasjoner som viser oversikter over middelalderske kirkegårder i Norge (fylkesnavn fra 2016).
Kirkenes interiør og inventar
Kirkelige kulturminneverdier omfatter også interiør og inventar. I mange tilfeller er dagens kirke den nyeste av en lang rekke kirker på samme sted, og flere av våre nyere kirker har nedarvede inventarstykker som viktige deler av det liturgiske interiøret.
Flere av kirkene reist etter 1850 har inventarstykker som er fra før reformasjonen (1537), og 1600 og 1700-tallet. Disse smykker både eldre og yngre kirkebygg. Kirkekunst, som altertavler og andre malerier, skulpturer, kirkesølv, og tekstiler, representerer store kulturhistoriske og økonomiske verdier. I mange kirker er orgelet det viktigste inventarstykket, som lokalsamfunnet ofte har bidratt økonomisk til å anskaffe. Kirkeklokkene er også svært verdifulle. Norge har en av verdens største samling av intakte middelalder-kirkeklokker.

Tilrådingar til bevaringsprogram for kyrkjebygg
Publisert: 15. desember 2022 | Endret: 20. desember 2022
Forvaltning av kirker
Forvaltningen av kirkenes kulturminneverdier skal både ivareta deres funksjon som landemerker, arkitekturen og verdifulle kunst- og interiørdetaljer. Dette innebærer at kirkene havner i skjæringspunktet mellom flere ulike lovverk og at det er mange hensyn som må tas, blant annet med tanke på forvaltningen av kirkebygningene og deres omgivelser og i arealplanleggingen.
Hvordan kirkene skal forvaltes, og hvem som kan gi tillatelse til eventuelle tiltak, er avhengig av hvilken vernestatus kirken har:

Vernestatus
- Fredete kirker – tiltak krever tillatelse fra Riksantikvaren og biskopen
- Listeførte kirker – tiltak krever tillatelse fra biskopen på grunnlag av råd fra Riksantikvaren
- Kirker uten formelt vern – tiltak krever tillatelse fra biskopen
Last ned listen over listeførte kirker
Relevante lenker
Fredete kirker
Alle kirker oppført før 1650 er automatisk fredet. I tillegg er også kirkegårder og gravminner eldre enn 1537 samt samiske gravlegginger og gravminner fra år 1917 eller eldre, automatisk fredet.
Riksantikvaren kan frede kirker og kirkegårder (eller deler av dem) og et område rundt en fredet kirke eller kirkegård ved enkeltvedtak. Det finnes et fåtall kirker bygget etter 1650 som er vedtaksfredet.
Etter kulturminneloven innebærer fredning blant annet at det er forbud mot inngrep i det fredete kulturminnet uten særskilt tillatelse. Riksantikvaren skal godkjenne alle forslag til endringer i eller ved kirkebygningen og istandsettings- og vedlikeholdstiltak, før tiltakene iverksettes. Konservering eller restaurering av kirkeinventar/kirkekunst som er eldre enn 1537 eller som er fredet ved enkeltvedtak, skal gjøres i samråd med Riksantikvaren.
Listeførte kirker
Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeførte. I tillegg er en rekke kirker bygget etter 1850 også listeførte. At en kirke er listeført, innebærer at den er definert som verneverdig og har nasjonal verdi. Det betyr at de skal behandles med like stor respekt som fredete kirker.
Kirkelisten er et resultat av et omfattende arbeid der alle landets kirker fra etter 1850 ble gjennomgått. I utvelgelsen lå blant annet følgende kriterier til grunn: arkitektonisk/kunstnerisk verdi, representativitet, autentisitet, plassering og interiør.
Listeførte kirker skal behandles i henhold til rundskrivet fra Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet – forvaltning av kirke, gravplass og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø
Saker som angår endringer i og ved listeførte kirker skal sendes til Riksantikvaren for uttalelse. Det vil si at Riksantikvaren skal gi faglige råd om endringer av og ved kirken og om istandsettings- og vedlikeholdstiltak, men det er biskopen som fatter endelig vedtak etter kirkeloven. Kirkelig fellesråd sender søknad via biskopen til Riksantikvaren.
Nye tiltak i listeførte kirkers nærområder (innenfor 60-meterssonen i spredtbygde områder) skal behandles av fylkeskommunen. Ved varsel om oppstart av arealplaner, ved offentlig ettersyn og i byggesaker, skal fylkeskommunen vurdere planens innvirkning på kirken og dens omgivelser med hensyn til kulturminneinteresser.
Vedlikehold av fredete og listeførte kirker
Vanlig vedlikehold og mindre reparasjoner kan utføres uten søknad. Et unntak fra dette er tiltak på kirkekunst. Er man i tvil om arbeidene vil berøre antikvariske interesser, skal Riksantikvaren kontaktes.
Ved alle maler-, kalkings- og murpussarbeider skal det benyttes tradisjonelle materialer og teknikker. Mindre utvendige og innvendige arbeider kan utføres uten å konsultere Riksantikvaren, dersom det benyttes tradisjonell malingstyper og samme farge som tidligere. Ved større oppussings- og reparasjonsarbeider skal Riksantikvaren alltid kontaktes i forkant.
wdt_ID | KulturminneID | Navn | Kommune | Bispedomme | Eksakt datering |
---|---|---|---|---|---|
1 | 84119-3 | Brandval kirke | Kongsvinger | Hamar | 0 |
2 | 142900301 | Oppdal kirke | Oppdal | Nidaros | 0 |
3 | 84823-4 | Flatdal kyrkje | Seljord | Agder | 0 |
4 | 43000401 | Kvikne kirke | Tynset | Hamar | 0 |
5 | 122400702 | Vuku kirke | Verdal | Nidaros | 0 |
6 | 110600401 | Svarstad kirke | Larvik | Tunsberg | 0 |
7 | 43400201 | Lund kirke | Namsos | Nidaros | 0 |
8 | 85937-2 | Jostedal kyrkje | Luster | Bjørgvin | 0 |
9 | 162000101 | Vatnås kirke | Sigdal | Tunsberg | 0 |
10 | 62800301 | Lysekloster kapell | Bjørnafjorden | Bjørgvin | 0 |
11 | 163600101 | Skei kirke | Steinkjer | Nidaros | 0 |
12 | 84574-2 | Eidskog kirke | Eidskog | Hamar | 0 |
13 | 84876-2 | Flåm kyrkje | Aurland | Bjørgvin | 0 |
14 | 123500401 | Strømsø kirke | Drammen | Tunsberg | 0 |
15 | 21900301 | Leksvik kirke | Indre Fosen | Nidaros | 0 |
16 | 92600401 | Rennebu kirke | Rennebu | Nidaros | 0 |
17 | 83923-3 | Austre Moland kirke | Arendal | Agder | 0 |
18 | 144500401 | Leinstrand kirke | Trondheim | Nidaros | 0 |
19 | 13500201 | Velfjord kirke | Brønnøy | Sør-Hålogaland | 0 |
20 | 30102301 | Vilnes kyrkje | Askvoll | Bjørgvin | 0 |
21 | 112000301 | Larvik kirke | Larvik | Tunsberg | 0 |
22 | 30101001 | Ålfoten kyrkje | Bremanger | Bjørgvin | 0 |
23 | 22700101 | Lyngdal kirke | Flesberg | Tunsberg | 0 |
24 | 85804-2 | Hurdal kirke | Hurdal | Borg | 0 |
25 | 84962-1 | Gjerdrum kirke | Gjerdrum | Borg | 0 |
KulturminneID | Navn | Kommune | Bispedomme | Eksakt datering |