Arbeidsområder
Verdiskaping på kulturmiljøfeltet
Verdiskapingsarbeidet går ut på å framheve kulturmiljø som ressurs for samfunnsplanlegging og -utvikling. Riksantikvaren ser dette som en forutsetning for bærekraftig forvaltning av kulturmiljøene over tid.
Kulturmiljø er en bredspektret ressurs som kan ha betydning for flere av FNs mål for bærekraftig utvikling. Involvering i arbeid med kulturmiljø kan virke positivt for enkeltmenneskets opplevelse, læring, identitet, livskvalitet og for attraktivitet, mobilisering og samhandling i lokalsamfunn. Kulturmiljø kan også være en ressurs for utvikling av bærekraftig næring, for sirkulærøkonomi og miljø.
Kulturmiljø markerer stedenes historie, hvorfor de ble etablert, utviklingstrinn de har gått i gjennom og hvor de står i dag. Dette gir muligheter for å forstå stedenes og regionens komparative fortrinn. Kulturmiljø gir perspektiv på felles historie i byer, tettsteder og lokalsamfunn i en region, men åpner også for å se mangfold og de enkelte stedenes særpreg og muligheter.
Formålet med tilskuddsordningen verdiskaping på kulturmiljøfeltet, jf. statsbudsjettet kapittel 1429 post 77, er å ta i bruk kulturmiljø som ressurs og bidra til at kulturmiljøfeltet får en tydeligere rolle i lokal og regional utvikling. Kulturmiljø bør inngå som en synlig innsatsfaktor i prosesser for helhetlig utvikling av lokalsamfunn og regioner. Verdiskapingsarbeidet må særlig sees i sammenheng med den koordinerende samfunnsutviklerrollen som er tillagt kommuner og fylkeskommuner.
Knaben gruver – midtpunkt i helhetlig reisemålsutvikling
Publisert: 4. oktober 2021
En suksessfaktor i verdiskapingsprosjektene er i hvilken grad de evner å koordinere innsats fra kulturmiljøsektoren med ressurser og virkemidler fra andre sektorer. Aktuelle temaer er hvordan kulturmiljø kan inngå som et element prosesser for stedsforming, lokalsamfunnsutvikling, strategisk næringsutvikling, sosiale programmer, folkehelse og friluftslivsaktiviteter.
Foto: Geir Tvedt, Riksantikvaren
Foto: Moa Björnsson, Træna kommune
Det er Riksantikvaren som er vedtaksmyndighet for tilskuddsordningen. Riksantikvaren har ansvar for dialog med andre sektorer for bedre legge til rette for at kulturmiljø kan inngå som et element i lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Vi håper at tilskudd fra post 77 kan bidra til godt utviklingssamarbeid og kanskje til og med være utløsende for samarbeid som ellers ikke ville ha funnet sted.
2020-prosjektene
I 2020 ble det tildelt midler til 16 utviklingsprosjekter. Totalt var det aktivitet i 21 prosjekter, se tabell under.
| wdt_ID | Prosjekt | Prosjekteiere |
|---|---|---|
| 1 | Svalbard – kullkraftverket* | Selvstyret |
| 2 | Træna 365* | Træna kommune |
| 3 | Levanger European 16* | Levanger kommune |
| 4 | Levanger, næring i trehusbyen* | Levanger kommune |
| 5 | Vitalisering Midtbyen | Trondheim kommune |
| 6 | Gravhaugen på Opphaug* | Roret FK/Ørland kommune |
| 7 | Storgatas ansikter | Molde kommune |
| 8 | Knaben gruver* | Kvinesdal kommune |
| 9 | Finnskogen natur og kulturpark* | Natur og kulturparken |
| 10 | Fotefar mot Nord* | Nordland fylkeskommune |
| Prosjekt | Prosjekteiere |
Finansiering
Verdiskapingsprosjektene er ofte finansiert fra ulike aktører og finansieringsordninger. De største bidragsyterne er fylkeskommunene og Sametinget og Riksantikvaren gjennom tilskudd over post 77.
Aktører
Her følger en oversikt over hvilke aktører som har deltatt i prosjektene og om de har vært medlem i prosjekt eller styringsgruppe, om de har vært involvert i partnerskap eller forpliktende samarbeid eller om deltakelsen har vært begrenset til dialog og erfaringsutveksling.
