Klima

Virkemidler og regelverk

For å øke omfanget av ombruk av bygninger og bygningsdeler må mulighetene som ligger i lovverk og forskrifter benyttes fullt ut. Det er også aktuelt å vurdere muligheter for å forenkle og tilpasse dagens lovverks, som i stor grad er basert på nybygg. Videre vil økt bruk av miljøsertifiseringer og å tilpasse og utvikle tilskuddsordninger være viktig.

Plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK17)

Plan- og bygningsloven er delt i en plandel og en byggesaksdel. Byggesaksdelen omhandler bestemmelser om søknadsplikt, kontroll og godkjenning av bygge- og anleggsarbeider med videre. Teknisk forskrift er av særlig betydning i byggesakshåndtering.

Byggteknisk forskrift (TEK17) skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi (TEK17 § 1-1). Kravene til dokumentasjon av byggevarers egenskaper støtter opp under dette ved å kreve dokumentasjon av egenskaper til byggevarer. TEK17 § 3-1 andre ledd slår fast at det skal dokumenteres at produktene har de egenskapene som er nødvendig for at det ferdige byggverket skal tilfredsstille kravene i forskriften.

Dagens regelverk er i stor grad tilpasset riving og nybygging, og flere har tatt til orde for at det må lages en byggteknisk forskrift som i større grad tar hensyn til ombruk og rehabilitering. Tolkningen og praktiseringen av dagens regelverk ivaretar heller ikke alltid intensjonene. Dersom § 9-1 Generelle krav til ytre miljø i TEK17 hadde blitt fulgt (Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på natur-ressurser og det ytre miljøet. Byggavfallet skal håndteres tilsvarende.), ville mye vært oppnådd, særlig hvis man samtidig tar hensyn til EUs strategi for sirkulær økonomi. TEK17 § 9-5 Byggavfall kan også bidra til å sikre at bygg får en lengre levetid (Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.).

Riksantikvaren har utarbeidet en Byggesakveileder, som fokuserer på hvordan bestemmelsene i byggesaksdelen kan brukes for å ta vare på bygninger og kulturminner på en best mulig måte. Veilederen går igjennom relevante paragrafer i byggesaksdelen og viser hvordan hensynet til kulturminner skal integreres i saksbehandlingen etter disse paragrafene.

Krav til klimagassberegninger og livssyklusanalyser

TEK17 § 9-1 Generelle krav til ytre miljø gir kommunene hjemmel til å stille krav til klimagassvurderinger. Klimagassberegninger av bygninger i Norge utføres i dag iht. NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Standarden kan anvendes for både nye bygninger og i forbindelse med ombygging av eksisterende bygninger.

Standard Norge har utarbeidet en veileder til NS 3720. Målet med veilederen er primært å få byggherrer til å bruke NS 3720 for å identifisere klimagassutslipp i byggeprosjekter, og danne beslutningsgrunnlag for tiltak som reduserer disse. Videre jobber DFØ med å lage en veileder for klimagassregnskap med fastsatte mål. Målgruppen for veilederen er kommuner, mindre byggherrer og eiendomsutviklere. Grønn Byggallianse tilbyr kurs for byggherrer som skal bestille klimagassregnskap.

Eksempler:

  • Oslo kommune har benyttet seg av dagens mulighet innenfor lovverket og har kommet med kriterier for vurdering av klimakonsekvenser i planprosessen. Ett av kriteriene for gjenbruk og materialvalg er at man skal unngå å rive eksisterende bygninger.
  • Bergen kommune har utarbeidet en veileder for klimagassberegninger som en oppfølging av kommuneplans arealdel. Veilederen er ikke juridisk bindende, men et verktøy for utbyggere og saksbehandlere. Veilederen er utarbeidet for å gi tydelige retningslinjer for hva som forventes av klimagassberegninger som kreves i kommuneplanens arealdel.Bergen kommune – Veiledere til KPA
  • Grønn Byggallianse har utarbeidet veilederen Tenk deg om før du river, med eksempler på myter som kan bidra til unødvendig riving og gode eksempler på alternativer.

Dagens innretning av dokumentavgiften

En kjent barriere for fortsatt bruk og ombruk av eksisterende bygninger er dagens innretning av dokumentavgiften. Innretningen på dokumentavgiften gir i dag insentiv til å rive fremfor å rehabilitere bygg. Ved oppføring av nybygg gis fritak for førstegangsoverføring, som betyr at utbygger ved videresalg kun betaler dokumentavgift tilsvarende prisen betalt for utviklingsprosjektet (tomteverdien). Dette gjelder uavhengig av om det sto et bygg på tomten fra før eller ikke. Dersom utbyggeren kjøper en tomt med et eksisterende bygg på, og rehabiliterer bygget fremfor å rive og sette opp et nytt, vil utbyggeren måtte betale dokumentavgift tilsvarende hele markedsverdien for det rehabiliterte bygget. Fritaket for førstegangsoverføring gjelder kun for bygg som i sin helhet er nyoppført, ubrukt og innflyttingsferdig, og ikke for ombygging/rehabilitering, tilbygg eller påbygg av eksisterende bygninger.

Miljøsertifisering

Det finnes flere verktøy for miljøsertifisering som skal sikre større grad av ombruk av bygninger. Økt bruk av slike sertifiseringsordninger vil kunne bidra til å tydeliggjøre fordelene ved rehabilitering og bidra til at flere bygg vurderes for ombruk.

  • BREEAM-NOR er et utprøvd, akkreditert og tredjeparts-verifisert miljøledelsesverktøy som forankrer et prosjekts miljøambisjoner og dokumenterer faktiske miljøprestasjoner. BREEAM-NOR er Norges mest brukte miljøsertifisering for større rehabiliteringer. Et bygg kan sertifiseres på fem nivåer: Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding. For hvert nivå øker bærekraftsnivået i bygget. BREEAM-sertifisering gir poeng for ombruk og for å unngå riving og for å oppnå lave klimagassutslipp, ikke minst gjennom å bevare eksisterende bygninger.
  • Svanemerket renovering stiller krav til at man bevarer og gjenbruker så mange av bygningsdelene og -materialene som mulig, samtidig som man sørger for å få helse- og miljøfarlige stoffer ut av bygget. Det stilles også ambisiøse krav til bærekraftige materialvalg, godt inneklima og høy energiprestasjon. Bygget må bli like energieffektivt som et nybygg hvor det beregnede energibehovet skal tilsvare myndighetskravene, TEK17.

Tilskuddsordninger

Tilskuddsordninger og andre økonomiske virkemidler er viktig for å øke viljen og engasjementet for sikring, bevaring og ombruk av bygninger. Mangel på ressurser til  tilskuddsordninger er i denne sammenhengen pekt på som en utfordring for å sikre økt grad av ombruk av eksisterende bygninger.

Oversikt over relevante tilskuddsordninger:

 

Publisert: 9. februar 2022