Prosjekter og satsinger

Miljøovervåkning og overvåkingsprogrammer

Målet med miljøovervåking er å dokumentere miljøtilstanden, som for eksempel tap av kulturminner, og utviklingen av denne.

Riksantikvaren tar initiativ til og samordner overvåkingen av kulturminner, kulturmiljøer og landskap, mens de enkelte overvåkingsprogrammene gjennomføres av eksterne institusjoner og kunnskapsmiljøer.

Kontrollregistrering av kulturminner på Hysvær i Vega kommune. Arbeidet var en del av programmet for overvåking av SEFRAK-bygninger «Gamle hus da og nå». Foto: K. Fageraas/NIKU 2013
Kontrollregistrering av kulturminner på Hysvær i Vega kommune. Arbeidet var en del av programmet for overvåking av SEFRAK-bygninger «Gamle hus da og nå». Foto: K. Fageraas/NIKU 2013.

Hva er miljøovervåking?

Miljøovervåking er en systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder, som baserer seg på hypoteser om sammenhengen mellom årsak-virkning. Overvåkingen gjentas jevnlig over lange tidsrom og ser på faktorer knyttet til påvirkning, effekter og miljøtilstand.

Hva skal kunnskapen brukes til?

Resultater fra miljøovervåking gir informasjon som er strategisk viktig for politikere og forvaltning. De bidrar både til å formulere nye politiske mål og revidere eksisterende mål. Miljøovervåking danner også et viktig kunnskapsgrunnlag for kulturminneforvaltningen for å avgjøre hvilke tiltak som skal settes i verk, og av hvem.

Miljøovervåking på kulturminnefeltet er blant annet knyttet til de nasjonale miljømålene som er fastsatt av Stortinget og regjeringen. Disse målene følges opp gjennom indikatorer, som gir grunnlag for å vurdere utviklingen og måloppnåelsen for kulturminnefeltet, og publiseres på miljøstatus.no. Et av temaene som indikatorsettene ser på er tap av og skade på verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Forholdet mellom overvåking og forskning

Riksantikvaren er opptatt av at miljøovervåkingsaktivitetene ses i sammenheng med våre kunnskapsbehov. Samtidig er forskningsbasert kunnskap viktig innen miljøovervåkning fordi:

  • Forskning kan fortelle oss hva som er mest relevant å overvåke, for eksempel når grunnlaget for å vurdere utviklingstrekk og trusler er for dårlig.
  • Forskning er viktig for å finne ut hvordan vi skal overvåke.
  • Vi trenger forskning for å kunne tolke og forklare dataene som samles inn.
  • Resultatene fra overvåkingen kan starte forskningsaktivitet på et nytt område. 

Kulturmiljøenes samfunnsnytte

Gjennom flere forprosjekter har ulike fagmiljøer på oppdrag fra Riksantikvaren vurdert ulike indikatorer som skal overvåke kulturmiljøers samfunnsnytte og om dette kommer kulturminnene til gode. Med andre ord er formålet å vise at det beste for kulturminner er vern gjennom bruk.

Overvåkingsprogrammer

Riksantikvaren har pågående overvåkingsprogrammer som skal kontrollere status, det vil si tap, skade, endringer og fysisk tilstand, for ulike typer av kulturminner.En oversikt over de ulike overvåkningsprogrammene som Riksantikvaren har initiert, gjengis i korte trekk nedenfor. Riksantikvaren arbeider også med å etablere en ny overvåkingsaktivitet knyttet til fredete kulturmiljøer og verneverdige kulturminner.

Publisert: 11. juni 2020 | Endret: 22. juni 2020