Hva, hvorfor og hvordan. En innføring i kulturminneplaner i kommunen.

En kulturminneplan er kommunen sin oversikt over viktige kulturminner og kulturmiljøer og inneholder en plan for forvaltningen av disse. Planen gir kunnskap om fortida og avklarer hvilke kulturminner en vil ta vare på i framtida.

Det finnes ingen fasit for hvordan kommunene organiserer eller utformer kulturminneplanene sine. Utgangspunktet må være kommunenes egne behov og forutsetninger. Her finner du en innføring i hva en kommuneplan kan inneholde, den hensikt og hvordan den kan lages.

1Oppstart: 3 plantyper som kan egne seg for kommunen

Noe av det første kommunen må gjøre når den skal lage en kulturminneplan, er å ta stilling til hva slags type plan den vil lage og hva den skal inneholde. Det er kommunene selv som definerer hvilke kulturminner og kulturmiljøer som er verneverdige i kommunen og som bør inngå i planen.

Innholdet i en kulturminneplan må og tilpasses det tiltenkte bruksområdet for planen. Dersom planen kun er tiltenkt saksbehandlere i kommunen kan et begrenset plandokument med et kart over de viktigste kulturminnene i kommunen og en plan for forvaltning, integrasjon i øvrig kommunal planlegging og virksomhet være tilstrekkelig. Men i de fleste tilfeller vil målet med en kulturminneplan være bredere enn dette, og for eksempel, også inkludere formidling til kommunens innbyggere.

1. Tema i kommuneplanen

Kommuneplanens samfunnsdel skal samordne sektorenes planer. Den skal gi retningslinjer for gjennomføring av mål og strategier, både i den kommunale virksomheten og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommuneplanens samfunnsdel vil være en viktig arena for samordning mellom den enkelte sektors utfordringer og prioriteringer og kommunens samlede utvikling.

Kommunenes kulturminnepolitikk kan nedfelles i kommuneplanens samfunnsdel som et eget kapittel med mål og strategier, og kan knyttes til samfunnsdelens arealstrategi og koples opp mot andre mål innenfor for eksempel reiseliv, næringsutvikling, folkehelse og friluftsliv.

Kommuneplanens samfunnsdel skal ha en handlingsdel med tiltak for å gjennomføre samfunnsdelen for de nærmeste fire år eller mer (jf. plan- og bygningsloven § 11.1). Handlingsdelen skal oppdateres årlig i forbindelse med kommunens økonomiplan.

I tillegg til alle fredede kulturminner bør de øvrige kulturminnene som kommunene prioriterer avsettes med hensynssoner i arealdelen. Kommunen kan lage generelle bestemmelser til de prioriterte kulturminnene som ivaretar kulturminneinteressene. Her finner du våre veiledere om arealplanlegging.

2. Kommunedelplan for kulturminner

Kulturminner og kulturmiljøer kan være tema for en egen kommunedelplan utarbeidet etter plan- og bygningslovens regler. Gjennom arbeidet med planen velger kommunen ut verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt
prioriterer virkemidler og tiltak for disse.

Planen skal ha en handlingsdel med tiltak som revideres årlig og koples til kommunens økonomiplan (jf. plan- og bygningsloven § 11.2).

3. Temaplan

En kulturminneplan kan også vedtas som en temaplan uten å følge alle saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven, for eksempel kravet til planprogram. Medvirkning og politisk forankring av arbeidet er likevel viktig.

2Slik kan du gå fram: Planprosessen

Det kan være flere måter å gå fram på for å lage en kulturminneplan. Her kan du lese om planprosessen, den første av fire sentrale tema som kommunen kan ta utgangspunkt i.

En god planprosess er avgjørende for at kulturminneplanen blir godt forankret i kommunen, kjent for berørte parter og ikke minst brukt.  Dette kapittelet tar trinnvis for seg hva kommunen kan gjøre for å sikre en god prosess;

1. Planstrategi
2. Planprogram
3. Organisering av planarbeidet
4. Medvirking
5. Råd om samarbeid med frivillige
6. Høring

Planstrategi

Alle kommuner skal i løpet av det første året etter kommunevalget vedta en strategi for planarbeidet i kommunen i kommende periode. Det er viktig at en plan for kulturminner og kulturmiljøer er forankret i denne strategien.

Kommunens planstrategi er et hjelpemiddel for å fastlegge det videre planarbeidet. Strategien skal redegjøre for kommunens strategiske valg knyttet til lokal samfunnsutvikling. Det gjelder både langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunenes planbehov i valgperioden.

Uavhengig av hvilket kunnskapsgrunnlag kommunen har, vil en gjennomgang av eldre planer gjøres i forbindelse med planstrategiarbeidet. I planstrategien bør det redegjøres for behovet for endringer i eldre planer, utarbeidelse av nye, tilføring av kompetanse og oppdatering av kunnskapsgrunnlaget. En rullering av eksisterende, eller eventuelt behovet for en egen kulturminneplan, bør være en del av dette arbeidet.

Klima- og miljødepartementet har laget en veileder om kommunal planstrategi.

Planprogram

Plan- og bygningsloven stiller krav om planprogram for alle regionale planer og kommuneplaner. Det skal avklare hvordan arbeidet med en kulturminneplan skal organiseres, omfanget og innholdet i planen.Dersom kommunen lager en temaplan er det ikke et krav om planprogram. Det kan likevel være hensiktsmessig å legge fram en sak til politisk behandling i oppstarten av arbeidet med en temaplan der formålet med planarbeidet og innholdet behandles.

Hva er et planprogram og hva skal det inneholde?
Planprogrammet er et verktøy for den tidlige fasen av planarbeidet og skal tilpasses den konkrete plansituasjonen og planbehovet.

Som et minimum skal planprogrammet gjøre rede for:

  • formålet med planarbeidet
  • rammer for planarbeidet; lovverk og lovhjemmel for planen, overordnede planer og retningslinjer
  • planprosessen
  • hvordan planarbeidet skal organiseres i kommunen og plan for medvirkning
  • framdriftsplan

Planprogrammet kan også redegjøre for hva som foreligger av informasjon om kulturminner og kulturmiljøer, og vurdere om det er behov for innhenting av ny kunnskap og hvordan den eventuelt skal skaffes til veie.

Planprogrammet bør vise til relevante nasjonale mål for kulturminner og kulturmiljøer og regionale og kommunale mål og planer for temaet.

Det bør etableres kontakt med regional kulturminneforvaltning, museer og interessegrupper som eiere, historielag, velforeninger med videre som en del av arbeidet med planprogrammet.

Høring og vedtak av planprogram

Det er kommunen som skal utarbeide og vedta planprogrammet. Forslag til planprogram skal normalt foreligge når oppstart av planarbeidet varsles. Forslaget skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varslingen. Høringsfristen er minimum seks uker.

Planprogrammet skal inneholde nødvendig informasjon slik at berørte myndigheter, eiere og andre med interesse i planarbeidet har muligheten til å komme med innspill. Det er derfor nødvendig med en åpen prosess for å komme fram til et godt planprogram.

Organisering av planarbeidet

Det fins mange ulike måter å organisere planarbeidet på. Under følger noen tips som det kan være nyttig å tenke over i organiseringen av arbeidet.

Kompetansebehov

For å registrere, beskrive, vurdere, tolke og aktivere kulturminner og kulturmiljøer trengs det kompetanse. Ofte vil det være behov for ulik kompetanse avhengig av hva slags kulturminner og kulturmiljøer det gjelder. Noen kommuner har ansatte med slik kompetanse, andre vil måtte hente det inn utenfra.

Kommunene er avhengig av både plan- og kulturminnefaglig kompetanse for å lage en kulturminneplan. Det er viktig å ha personer med kjennskap til kommunens historie og områdets utvikling involvert i arbeidet. I mange kommuner har lokale historielag, fortidsminneforeninger, andre organisasjoner, frivillige lag og private ressurspersoner eller konsulenter mye kunnskap om lokalhistorie og kulturminner. Videre representerer museene et viktig faglig støtteapparat for kommunene.

Regionalforvaltningen er også en god samarbeidspartner for kommunene. Fylkeskommunen/Sametinget har både et eget ansvar for kulturminner og for å veilede i planlegging etter plan- og bygningsloven.

Arbeids- og styringsgruppe

Det kan være nyttig å danne ei arbeidsgruppe som skal lage kulturminneplanen. Gruppa kan bestå av politisk valgte personer, ansatte i kommuneadministrasjonen og ressurspersoner blant innbyggerne som representanter fra historielag, velforeninger og liknende. Dersom det benyttes konsulent, kan arbeidsgruppa stå for den daglige kontakten med konsulenten og bidra med sin kompetanse i arbeidet.

Mange velger også å ha en styringsgruppe. Styringsgruppas oppgaver er å være bindeledd mellom oppdragsgiver og den utøvende part, og se til at planarbeidet gjennomføres i tråd med planprogrammet. Styringsgruppa kan også bidra med ideer til planens oppbygging og utforming, og til en viss grad påvirke innhold og utvelgelse. For å gi kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer best mulig forankring anbefales det å ha med interesserte politikere i styringsgruppa. Disse vil kunne fungere som ambassadører for planen i formannskapet og/eller kommunestyret.

Prosjektledelse

Prosjektledelse er en viktig suksessfaktor for arbeidet med en kulturminneplan. Dette gjelder ikke bare prosjektlederens formelle og uformelle kunnskap, men også hvilken annen kompetanse prosjektledelsen har, som for eksempel prosessledelse. Andre suksessfaktorer som kan trekkes fram er om prosjektledelsen har:

  • tilstrekkelig kulturminnefaglig, planfaglig, økonomisk og administrativ kunnskap
  • tilstrekkelig lokalkunnskap
  • tilstrekkelig ressurser, virkemidler og verktøy
  • evne til å skape engasjement lokalt og samarbeide med relevante aktører
  • lyktes i å forankre prosjektet i annet arbeid lokalt

Medvirkning

Lokalt engasjement og samarbeid med frivillige er viktig i arbeidet med en kulturminneplan. Plan- og bygningsloven inneholder også krav om medvirkning.

Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktivt opplysningsarbeid om sin planvirksomhet. Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. Plan- og bygningsloven sikrer retten til medvirkning, og legger særlig vekt på hensyn til barn og unge og universell utforming. Det er viktig å ta med seg dette i arbeidet med en kulturminneplan.

Hvordan medvirkningen skal gjennomføres, bør bestemmes tidlig i planprosessen. Ta høyde for at en planprosess med stor grad av medvirkning kan trekke ut i tid.

Ulike former for medvirkning

Kommunen kan legge opp til medvirkning på flere ulike måter og i ulik grad:

  • Offentlighet (minimumskrav): Planen blir annonsert ved oppstart, høring og vedtak, og blir lagt ut til offentlig ettersyn.
  • Informasjon: Kommunen informerer aktivt om planarbeidet, som for eksempel gjennom pressemeldinger, sosiale medier, utstillinger og informasjonsmøter.
  • Diskusjon: Kommunen arrangerer åpne folkemøter eller deltar på møter med organisasjoner, foreninger eller andre berørte parter for å informere og diskutere planen. Brukerundersøkelser, avisdebatter og liknende kan også være tiltak for å få innspill til planarbeidet.
  • Medbestemmelse: Berørte parter er med i utformingen av planen gjennom aktiv deltakelse i arbeidsgruppe eller liknende. Deltakerne har en reell mulighet til å påvirke resultatet.
  • Beslutningsrett: I enkelte tilfeller kan det legges opp til prosesser der aktører i prosessen har beslutningsrett.

Råd om samarbeid med frivillige

Frivillige kulturvernorganisasjoner er en viktig ressurs for kommunen i arbeidet med kulturminneplaner. Historielag, kystlag, velforeninger og lokale fortidsminneforeninger har mye kunnskap om lokal kulturarv.

Trekk inn de frivillige tidlig
Når en kulturminneplan skal utarbeides er det viktig å ha en god dialog med historielag og andre relevante organisasjoner tidlig i prosessen. Mange kommuner har positive erfaringer med å ha et medlem av historielaget med i prosjektgruppa for planarbeidet.

Sett organisasjonene på kommunens høringsliste
De frivillige organisasjonene i kommunen bør være på høringslista for kommunale planer der det er relevant for temaet. Dette vil sikre at organisasjonene holdes informert og de kan engasjere seg når kulturminner blir berørt.

Skap gode møteplasser
Det kan være nyttig å delta på medlemsmøter eller samarbeide med for eksempel historielag om åpne møter om arbeidet med kulturminneplanen. En digital møteplass i form av for eksempel en Facebook-side kan også bidra til samarbeid og skape engasjement om kulturminnene i kommunen.

Avklar roller og forventninger fra start
Frivillige kulturvernorganisasjoner kan gi innspill, men skal ikke bestemme prioriteringene i kulturminneplanen. Ofte kan de frivillige ha ønsker om å ta vare på og dokumentere mest mulig, mens kommunene har et ansvar for å gjøre et utvalg og prioritere ressursene.

Ha romslige og tydelige tidsfrister
De frivillige har andre jobber og forpliktelser ved siden av sitt frivillige engasjement. Derfor er det viktig å ikke forvente for rask framdrift i samarbeidet. Samtidig må man bli enige om tydelige tidsfrister dersom de har tatt på seg oppgaver.

La frivillige bidra aktivt til kulturminneplanens handlingsdel
Frivillige kan spille en viktig rolle for å få kulturminneplanen til å bli noe mer en et «sovende» plandokument. Kom fram til konkrete tiltak i handlingsdelen i samarbeid med de frivillige, som for eksempel nyregistrering av kulturminner, istandsetting, skjøtsel og formidling.

Lag formaliserte avtaler for registreringsarbeid
Dersom frivillige skal gjøre registreringer i forbindelse med planarbeidet er det viktig å ha en skriftlig avtale som sikrer tilstrekkelig kvalitet på registreringene og avgrenser hva som skal registreres. Registreringsarbeid bør inngå i planens handlingsdel, og ikke bidra til å forsinke planprosessen.

Løft fram de frivilliges arbeid
Kulturminneplanen er en gyllen mulighet til å løfte fram de frivilliges innsats. Oppfordre gjerne medlemmer av historielaget eller andre organisasjoner til å skrive innlegg i pressen og sosiale medier. Ta med de frivillige når kommunen skal presentere kulturminneplanen for media. Dette kan gi økt oppmerksomhet om kulturminneplanen. Mange lokalaviser skriver mer enn gjerne om lokale ildsjeler.

Høring

Høring er den siste avsluttende fasen før planen vedtas politisk. Her har alle muligheten til å komme med innspill til planen.

Kommunedelplaner skal sendes på høring med svarfrist på minimum seks uker, jfr. plan- og bygningsloven § 11-14.

Høringen skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest i kommunen, og gjøres tilgjengelig elektronisk. Hvilke virkninger og konsekvenser planen har, skal framgå av saksframlegget.

Etter en høring skal uttalelsene til planen oppsummeres, og det må gjøres rede for hvordan kommunen har vurdert disse. Eventuelle endringer eller suppleringer av planen må gjennomføres. Planen går så til politisk vedtak.

3Slik kan du gå fram: Plandokumentet

Arbeidet med en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer består i å samle inn relevant kunnskap, systematisere kunnskapen, framstille den på kart, avklare verdien til kulturminnene og kulturmiljøene, og gi en helhetlig framstilling av dette i et plandokument.

Dette kapittelet tar trinnvis for seg hva kommunen kan gjøre for å utvikle et godt plandokument;

1. Hva bør inngå i planen?
2. Kunnskapsgrunnlaget
3. Registrering av kulturminner
4. Hva kan registereres
5. Verdisetting og verdivekting

Hva bør inngå i planen?

Innholdet i en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer må tilpasses det tiltenkte bruksområdet for planen. Kommunen kan velge å lage et plandokument som kun er myntet på saksbehandlere i kommunen. Men mange ønsker også å bruke planen til formidling, verdiskaping og lokalsamfunnsutvikling, og legger mer arbeid i selve utformingen av planen.

De viktigste elementene i plandokumentet er:

  • plantype, avgrensninger av planen, hva som ikke er med
  • sammenheng med kommuneplanens arealdel, forholdet til annet lovverk og eksisterende planer
  • organisering og medvirkning i prosessen
  • overordnede føringer, lovverk med mer
  • aktører, roller og ansvar i kulturminnearbeidet
  • kulturhistorisk oversikt
  • omtale og prioritering av kulturminner, kulturmiljøer og landskap
  • verdikriterier (hvordan vurdere og vekte kulturminner, kulturmiljø og landskap)
  • handlingsdel
  • definisjoner og begreper
  • kilder og litteratur

Avgrensing av planarbeidet

Det er også viktig å synliggjøre hva som ikke er med i planen. Det er ingen kommuner som har fullstendig oversikt over alle kulturminnene. Kommunen bør ta utgangspunkt i eksisterende kunnskap, og vurdere et videre opplegg i handlingsdelen for de kulturminnetypene eller områdene som er mangelfullt registrert.

Hvilke kulturminner og kulturmiljøer skal med?

De fleste kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer har også en kort oversikt over kommunens historie og de ulike typene kulturminner som finnes innenfor byen eller bygdas grenser. Det er en rekke forskjellige typer kulturminner og kulturmiljøer som kan være aktuelle å ta med i en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Her må det gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Eksempler på viktige typer kulturminner og kulturmiljø er:

  • kjente automatisk fredede kulturminner på land og under vann
  • områder med høyt potensial for funn av automatisk fredede kulturminner på land og under vann
  • byggverk, anlegg, områder og kulturmiljø fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven
  • områder regulert til spesialområde bevaring, eller hensynssone c) vern av kulturmiljø etter plan- og bygningsloven
  • områder som er båndlagt til kulturmiljø eller landskapsformål eller gitt hensynssone c) vern av kulturmiljø eller landskap i eksisterende kommuneplan
  • kulturminner og områder som inngår i tematiske eller fylkesvise verneplaner
  • kulturminner og områder som inngår i nasjonale registreringer av verneverdige områder
  • områder eller tema som er omfattet av rikspolitiske retningslinjer
  • kulturminner registrert i SEFRAK (register over alle hus eldre enn 1900) etter en konkret vurdering
  • Immatrielle kulturminner: I kommunen kan det også være steder som det er knyttet tro eller tradisjon til. Disse kalles immaterielle kulturminner. I områder med samisk bruk vil steder det knytter seg samisk tro eller tradisjon til, være automatisk fredet hvis det kan dokumenteres at tradisjonen er eldre enn 100 år. Andre eksempler på immaterielle kulturminner er stedsnavn eller steder som har vært arena for spesielle hendelser, som for eksempel galgebakker eller tingsteder.

Kunnskapsgrunnlaget

Vi anbefaler kommunene å ta utgangspunkt i eksisterende kunnskap om kulturminner og kulturmiljø i planarbeidet.

Mange kommuner har data fra ulike kulturminneregistre, lokalhistorisk litteratur og bygdebøker som kan være et godt utgangspunkt. Mye data finnes også i SEFRAK-registeret og i kulturminnedatabasen Askeladden som begge er landsdekkende. I tillegg kan det finnes registreringer utført i forbindelse med tidligere planarbeid eller av historielag og andre interessegrupper.

Eksempler på kilder til informasjon om kulturminner

Registre over kulturminner med formalisert vern:

  • kulturminner freda etter kulturminneloven – Askeladden
  • områder verna etter plan- og bygningsloven – kommune(del) planer og reguleringsplaner>

Andre registre:

  • SEFRAK-registeret
  • Kulturminnesøk
  • verneområder etter annet lovverk (for eksempel landskapsvernområder og nasjonalparker)
  • verdifulle kulturlandskap i Norge
  • utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL)
  • sektorvise verneplaner og andre sektorvise oversikter (for eksempel for Vegvesenet, Telenor, Jernbanen, Statens kulturhistoriske eiendommer, Posten, Statskog)
  • samla plan for vassdrag
  • naturbase (Miljødirektoratet database over verneområder og nasjonalt verdifulle kulturlandskap)
  • miljøstatus i fylkene
  • regionale temaplaner
  • konsekvensutredninger
  • tidligere registreringer i kommunen
  • NB!-registeret

Andre kunnskapskilder:

  • lokalhistorisk litteratur som bygdebøker og årbøker fra historielag og lokale museer
  • de arkeologiske museenes oversikter over oldsaker (innleverte gjenstander eldre enn 1537)
  • stedsanalyser og landskapsanalyser
  • gamle kart og flyfoto
  • Sametingets arkiver for samiske kulturminner og kulturmiljø
  • Riksantikvarens arkiv med oversikt over og tegninger av gamle bygninger’
  • historiske gårdskart, jordskifteprotokoller, matrikkelopplysninger, Riksarkivet og Statsarkivene
  • historiske kart, Statens kartverk
  • arkiver i kommunen
  • fylkesarkivet
  • arkiver i fylkeskommunen
  • biblioteker

Registrering av kulturminner

Det kan være behov for eller et ønske om å registrere kulturminner og kulturmiljøer som en del av arbeidet med planen. Dette kan innebære både registrering av nye og kontrollregistrering av allerede kjente kulturminner.

Skaffe oversikt og prioritere
Før arbeidet med registrering av kulturminner og kulturmiljøer starter, er det nyttig å skaffe seg en oversikt over eksisterende kunnskap, og vurdere behovet i lys av målsettingen med planarbeidet.

Har vi allerede nok kunnskap? Trengs supplerende kunnskap på noen spesielle tema eller områder som er dårlig dekket fra før? Er det behov for nye registreringer? Hvordan kan arbeidet best organiseres lokalt for å forbedre kunnskapsgrunnlaget? Kunnskapsgrunnlaget i kommunene varierer mye, og registreringsarbeidet må planlegges ut fra lokale behov.

Velge tema: geografisk eller tematisk
Ofte vil det være lurt å sortere registreringsbehov tematisk eller geografisk, eksempelvis dersom gjennomgangen av kunnskapsstatus har avdekket mangelfulle registreringer i deler av kommunen, fra bestemte kulturhistoriske epoker (for eksempel 1800-tallet) eller av spesielle tema (for eksempel tømmerfløting).

Registreringer som del av handlingsdelen i kulturminneplanen
Det er også mulig å legge inn behov og ønske om (supplerende) registreringer som en del av handlingsdelen til kulturminneplanen. Dette vil danne et godt grunnlag for senere revisjoner av planen.

Hva kan registreres, og av hvem?
I enkelte kommuner er det kommunen selv som tar initiativet til og organiserer registreringen av kulturminner. I andre kommuner kan det for eksempel være historielag, skoler eller museer. Selve registreringsarbeidet kan gjerne gjennomføres av privatpersoner og lokale ildsjeler. Ut fra lokale forutsetninger og ønsker kan det være aktuelt å legge opp til bred medvirkning i hele eller deler av registreringsarbeidet.

Den regionale kulturminneforvaltningen (fylkeskommunene/Sametinget) er rådgivere i arbeidet. Lokale museer kan også være medspillere i en slik prosess.

Lagring av data fra registreringene
Kommunene må på forhånd vurdere hva de vil ha opplysninger om og hvordan disse skal lagres. Riksantikvaren har utarbeidet et registreringsskjema som hjelp for kommunene.

Hvordan gjennomføre i praksis: Håndbok for lokale registreringer
Håndbok for lokal registrering kan være til hjelp i det praktiske arbeidet med feltregistreringer i kommunene. Håndboken finner du her

Det er også utarbeidet en egen, kort veileder om temaene verdisetting og verdivekting. Formålet er både å bruke den i orienteringen om arbeidet og gi registratorne en mulighet til å spille inn i arbeidet med å velge ut og prioritere verneverdige kulturminner.

Kontrollregistrering av SEFRAK
Noen kommuner velger å gjennomføre en kontrollregistrering av SEFRAK-registrerte bygninger som en del av planarbeidet. SEFRAK-registeret er en landsdekkende oversikt over bygninger oppført før 1900 (Finnmark før 1945), uavhengig av kulturhistorisk verdi, teknisk tilstand med mer. Registreringene ble i hovedsak gjennomført på 1970-tallet, og kvaliteten på registreringene varierer mye.

Det anbefales at en eventuell kontrollregistrering av SEFRAK tar utgangspunkt i den informasjonen som finnes i Matrikkelen, og ikke bare i de gamle SEFRAK-skjemaene som ligger lagret i de enkelte kommuner. Dette vil forenkle arbeidet vesentlig. Mange kommuner har allerede digitalisert de opprinnelige SEFRAK-skjemaene.

Hva kan registreres?

I kulturminneloven er kulturminne definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til (Kulturminneloven, § 2). Her finner du noen eksempler på hva som kan registreres i din kommune.

Landskapet som historiebok
På høyfjellet finnes gjerne spor etter jakt, fangst og leirplasser for korttidsopphold. I skoggrensen kan det ligge samiske boplasser, stølsområder eller jernvinneanlegg. Jordbruksminnene finnes i dalene, på flatbygdene og på fine flater ved fjordene. Ved sjøkanten finnes båtstøene og mange av steinalderboplassene. I byer og tettsteder finner man blant annet kulturminner knyttet til handel, produksjon og offentlig forvaltning.

Landbrukets kulturminner
En grovinndeling går mellom gårdstunet, innmarka og utmarka. På gårdstunet finner man de fleste bygningene knyttet til gårdsdriften, som for eksempel våningshus, fjøs, løe, stall, bryggerhus og potetkjeller. Smia ligger stort sett utenfor selve tunet på grunn av brannfaren. Man finner også bygninger eller spor av bygninger i gårdens utmark, som utløer, korntørker og bekkekverner. Mange steder har seterdrift og skogsdrift vært vanlig i gårdens utmark, og man finner ulike spor etter denne virksomheten, for eksempel seterbuer eller skogskoier, tømmerrenner og damanlegg.

Kulturminner knyttet til fiske
Båtstøer, sjøbuer, rorbuer og naust. Mange steder var det også virksomhet knyttet til bearbeiding av fisk, som klippfiskeberg eller fiskehjeller hvor fisken ble tørket. De store fiskeværene og handelsstedene kunne også ha større kaianlegg og ishus, røykeri, trandamperi, bakeri og smie.

Kulturminner knyttet til jakt og fangst
På tvers av viktige dyretrekk, ofte på en kant i terrenget, på smale eid, langs en myr eller i en trang passasje, kan man finne fangstgroper og fangstgraver, som ble brukt for å fange elg og rein. Mens fangstgropene var avlange, jordgravde groper, gjerne forsterket med en trekasse og med oppbygde voller på begge kortsidene, er fangstgravene tørrmurte steingraver, ofte med rektangulær form. Fangstgropene kan i dag gjerne sees som store groper med spisset bunn. Det har vært mange andre teknikker og redskaper for fangst og fiske som vi finner få spor etter i dag.

Boligbebyggelse
En stor del av det vi omtaler som kulturminner er bygninger, ikke minst boliger. Noe av denne boligbebyggelsen har vokst fram i tilknytning til næringsvirksomhet, som jordbruk, industri og samferdsel. Med industrialiseringen fulgte for eksempel boliger for arbeiderne, gjerne i nærheten av fabrikken eller produksjonstedet. Mye av boligbebyggelsen har ingen spesifikk tilknytning til næringsvirksomhet.

Villabebyggelsen som vokste fram på siste halvdel av 1800-tallet, hagebyene fra første halvdel av 1900-tallet, og byggefeltene fra årene etter andre verdenskrig, er eksempler på dette. Det har i lengre tid vært fokus på bygninger i sveitserstil, historisme og funkis, og nå har også etterkrigstidens ferdighus fått økt oppmerksomhet, og noen har kommet på museum.

Fritidens kulturminner
Fritidens kulturminner finner man stort sett fra midten av 1800-tallet, da naturromantiske strømninger gjorde at borgerskapet søkte tilbake naturen. Kulturminner knyttet til vanlige folks fritid er ofte av noe senere dato, fordi idealet med åtte timer arbeid, åtte timer fritid og åtte timer hvile i Norge først ble innfridd i 1919, og retten til ferie ble lovfestet i 1936.

Den nyvunne fritiden førte med seg nye aktiviteter og handlingsmønstre og bygninger og anlegg knyttet til disse aktivitetene. Frivillige foreninger og lag bygde ferie- og leirsteder, idrettsanlegg, hoppbakker og skiløyper.

Også det offentlige viste økt interesse for folks fritid og sunnhet, noe de kommunale idrettsanleggene og badeanleggene er eksempler på, som Ingierstrand bad utenfor Oslo. De offentlige parkanleggene i byene skulle sørge for lys og luft mellom husene og mulighet for rekreasjon og utendørsaktiviteter. Byparken i Mosjøen, som ble fredet i 2009 i forbindelse med kulturminneåret, er et slikt eksempel.

Kulturminner knyttet til industri, bergverk og energiproduksjon
Systematisk utvinning av naturressurser i større skala har gitt grunnlag for mange typer næringsvirksomhet. Ett eksempel er bergverksdriften. Jernverkenes behov for trekull gjør at man finner tallrike spor etter kullbrenning helt tilbake fra 1500-tallet i skogene i vid omkrets rundt jernverkene. Andre spor etter bergverksdrift er slagghaugene ved gruvene og demningene og vannrennene i Sølvverksskogene rundt Kongsberg, hvor vannkraften ble utnyttet maksimalt til pumpeverk for de mange og spredte gruvesjaktene i terrenget.

Kulturminner knyttet til handel og service
I byer og tettsteder finner man et vell av kulturminner knyttet til handel og servicenæring, slik som butikker, banker, apotek, hotell, torg og markedsplasser, kornsiloer og lagerbygninger. Men man kan også finne handelsplasser som lå langt fra folk, for eksempel i fjellet mellom kysten og dalstrøkene, hvor folk møttes i gammel tid for å bytte varer.

Kulturminner knyttet til offentlig forvaltning, forsvaret og skole
Kulturminner med tilknytning til offentlig forvaltning, som for eksempel tollboder, rådhus, politistasjoner og fengsler finner man gjerne i byer og tettsteder, mens militærvesen og forsvarsanlegg kan være lokalisert ut fra andre hensyn. For eksempel kan man finne bygdeborger i store deler av landet, gjerne ved ferdselsårer eller bosettingsområder, men de kan også ligge i utmark. Mens nyere skolebygg i dag har en sentral beliggenhet, ligger de eldre skolehusene spredt utover hele landet.

Kulturminner knyttet til religion og livssyn
Livssyn og religionsutøvelse har satt mange spor som vi finner igjen i omgivelsene våre. Både gudshus, gravminner og hellige steder er eksempler på slike kulturminner. Noen er lett synlige og gjenkjennelige, mens andre kan være mindre markante og vanskelig å skjelne i terrenget og naturen. Kirkene er som oftest synlige symbolbygg i landskapet, med stor betydning for lokal identitet.

Bedehusene er mindre og enklere utformet. Andre kristne trossamfunn er også representert med ulike kirkebygg, og særlig i de senere årene har det blitt bygget flere gudshus for andre religioner, slik som for eksempel moskeene. Gravskikker henger gjerne sammen med forestillinger om livet etter døden, og kirkegårder og gravminner er derfor kulturminner med sterk tiknytning til livssyn og religion.

Kulturminner knyttet til samferdsel og kommunikasjon
Veier og stier er de viktigste sporene etter samferdsel og kommunikasjon i omgivelsene våre, og dette er kulturminner med stor variasjon. Små og store steder er knyttet sammen i et finmasket nett av ferdselsårer av ulik størrelse, fra gjengrodde stier til seksfelts europaveier med avanserte bro- og tunellanlegg. Gamle veifar finner man over hele landet. Flyttveier og handelsveier gikk gjerne mellom kysten og innlandet og følger helst dalfører og naturlige passasjer. Veier innenfor grenda gikk fra tun til tun, og ikke utenom bebyggelsen slik de ofte blir lagt i dag.

Bergkunst og graffiti
Kommunikasjon med skrift og bilder i naturen eller i det offentlige rom har gjennom tidene manifestert seg i mange ulike uttrykk, fra hulemalerier og helleristninger til moderne graffiti. Helleristninger er den vanligste formen for bergkunst, men man finner også bilder og tegn som er malt og slipt inn i berg. Mye av bergkunsten er i dag beskyttet under jord og vegetasjon, og dersom dekket blir fjernet vil bildene fort bli skadet.

Av nyere dato er kompassrosene, som er hugget i fjell langs kysten i Agder-fylkene, antagelig på 1600- og 1700-tallet, og de norske flaggene som ble malt på synlige steder i fjellsidene under og etter andre verdenskrig. Vår tids graffiti i byer og tettbygde strøk er stort sett kriminalisert, men for mange er dette en uttrykksmåte av høy verdi.

Verdisetting og verdivekting

Når registreringsarbeidet er avsluttet og kulturminnenes verdi skal vurderes, er det nyttig å skille vurderingsarbeidet i to deler; verdisetting og verdivekting.  En bør og lage et skille mellom det å beskrive verdier, og det å bestemme hvor store verdiene er. Det er viktig å huske at verdiene er noe vi tilskriver kulturminnene. Kulturminnene kan ikke fortelle oss om hvilke verdier de har.

Verdisetting og vekting vil først og fremst foregå gjennom kommunalt planarbeid og lokaldemokratiske prosesser. I slike prosesser kan kommunen trekke inn andre lokale aktører, som frivillige organisasjoner, museer og eiere. Private og offentlige lokale aktører vil ofte ha klare, om ikke alltid samsvarende, oppfatninger om hva som er viktig og hvordan de ønsker å forvalte kulturarven lokalt. Det er viktig at ulike syn slipper til.

Verdisetting
Hvilke verdier kan vi så knytte til kulturminnet, og hva betyr kulturminnene for oss? Kulturminner vil ha en rekke verdier, og verdisettingen kan knyttes til tre forhold:

  • Hvilke verdier kan vi tilskrive kulturminnet?
  • Hvilke andre egenskaper kan kjennetegne kulturminnet
  • Hva kjennetegner kulturminnet sammenlignet med andre kulturminner?

Verdiene representerer et stort mangfold. Håndbok for lokal registrering viser et utvalg konkrete eksempler. Dette vil uansett ikke representere uttømmende lister. Poenget er å finne fram til historier som er aktuelle i hvert enkelt tilfelle.

Verdivekting
Verdisetting er en framgangsmåte for å beskrive de verdiene vi tilskriver kulturminnene. Den neste utfordringen er knyttet til vektingen av disse verdiene. Hvor store er verdiene, og hvor viktige er de?

Vekting av verdiene vil hjelpe oss til å avgjøre betydningen av dem. Til dette bruker vi et sett kriterier. Den avsluttende vektingen innebærer en vurdering både av om kulturminnet eller kulturmiljøet oppfyller kriteriene og hvor mye hvert kriterium teller. Dette hjelper oss til å avgjøre om kulturminnet er av liten, middels, stor eller svært stor verdi. Se vår veileder for verdisetting og verdivekting med eksempler

4Slik kan du gå fram: Databaser og kart

Mange kommuner har gode digitale kart og databaseløsninger som er egnet for lagring av data fra arbeidet med kulturminneplanen. Dette er nyttige verktøy både for saksbehandling og formidling.

1. Håndtering og lagring av data
2. Kart

Håndtering og lagring av data

Det er viktig at kommunene har oppdaterte oversikter over verneverdige kulturminner i sin kommune. I tillegg er det ønskelig at disse dataene er allment tilgjengelig og kan vises i den nasjonale kulturminnebasen Askeladden.

Askeladden

Askeladden inneholder data om kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet etter plan- og bygningsloven, eller kulturminnefaglig vurdert som verneverdige. Databasen er landsdekkende, og eies og driftes av Riksantikvaren.

Data fra politisk vedtatte kulturminneplaner bør legges inn i Askeladden. Dette gjelder de kulturminnene som er prioritert i planen, og som kommunen selv har valgt ut som viktige å ta vare på.

Askeladden gir ansatte innen sentral, regional og lokal kulturminneforvaltning, offentlig forvaltning, konsulenter, forskere og studenter tilgang til oppdaterte data. Askeladden utveksler data gjennom Norge digitalt og kommunen får dataene inn i sine kartsystemer med WMS-tjenesten fra Askeladden. Dataene i Askeladden er også synlige i Kulturminnesøk, og blir dermed tilgjengelig for publikum.

Det er opprettet en «kommunal-bruker-funksjon» i Askeladden slik at kommunene selv kan legge inn og oppdatere data om kulturminner i sin kommune. Vi har også laget en veileder om hvordan kommunale brukere kan legge inn data i Askeladden.

Kulturminnesøk

Kulturminnesøk gjør kart, bilder og informasjon om kulturminner tilgjengelig for alle. Her vises både kulturminnene i Askeladden og andre kulturminner som er lagt inn av publikum.

Kulturminner som registreres av frivillige, eiere og andre som en del av arbeidet med kulturminneplanen kan legges inn i Kulturminnesøk.

Kart

De fleste kommuner har gode digitale kartløsninger som viser dataene fra kulturminneplanen. I tillegg velger flere å ha med et temakart som vedlegg til plandokumentet.

Riksantikvaren deler data via WMS-tjenester, WFS-tjenester, filnedlasting og REST-API. I tillegg finnes data via visningstjenester og applikasjoner. Her finner du informasjon om alle Riksantikvarens tjenester for deling av geografiske data.

5Slik kan du gå fram: Handlingsdelen

Kulturminneplanen er et godt utgangspunkt for å ta kulturarven aktivt i bruk. Handlingsdelen kan inneholde tiltak for å bevare, forvalte, formidle og bruke kulturminnene og kulturmiljøene i kommunen. Tiltakene kan systematiseres og konkretiseres i handlingsdelen til kommunedelplanen for kulturminner.

Handlingsdelen i kulturminneplanen er et av planens viktigste kapitler. Det er her de konkrete tiltakene for å ta vare på og bruke kulturminnene forankres.Plan- og bygningsloven slår fast at det er obligatorisk med en handlingsdel i kommunedelplaner. Handlingsdelen skal revideres årlig.Det er viktig at handlingsdelen gjøres kjent, forstås og integreres i alle deler av kommunens virksomhet. Kommunens administrasjon og politikere bør ha kjennskap til innhold og forutsetninger for kulturminneplanen, og følge opp planens formål innen sine virksomhetsområder.

Hva bør handlingsdelen inneholde?

En handlingsdel til en kommunedelplan for kulturminner bør inneholde de tiltakene en ønsker å gjennomføre, i prioritert rekkefølge. Prioriteringen bør være politisk forankret. Tiltakene bør også være forankret i målene og strategiene i selve planen.

Videre bør handlingsdelen beskrive hvem i kommunen som har ansvar for å sette i gang de forskjellige tiltakene, kostnadsramme og finansiering (kommunale midler, søknader om eksterne midler og så videre), tidsplan for de enkelte tiltakene og samarbeidspartnere (offentlige, som fylkeskommunen og fylkesmannen, frivillige sektor, eiere og så videre). Prioritering og tidsplan for tiltakene må revideres årlig ut fra endrede behov og økonomiske rammer. Tiltak som er gjennomført tas ut.

Der tiltak er avhengig av samarbeid med flere parter bør dette komme fram i handlingsdelen. For eksempel har fylkeskommunen et ansvar for skjøtsel av automatisk fredete kulturminner, men kan ha inngått avtaler om skjøtselarbeid med grunneier, skoler eller andre. Når det gjelder tiltak knyttet til forskjellige typer fredete kulturminner kan det også være nødvendig å søke om dispensasjon fra bestemmelsene i kulturminneloven. Fylkeskommunen er mottaker av alle slike søknader.

Det er viktig å ha gode mål for tiltakene i kommunedelplanen slik at arbeidet kan evalueres. I handlingsdelen kan de enkelte tiltakene relateres til målene i kommunedelplanen. De enkelte kommunene plikter også å arbeide for å oppfylle de nasjonale målene på kulturminneområdet. Et nasjonalt mål er at tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres. Dette er et mål som kommunen kan bidra til gjennom en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer.   Det er viktig å lage en realistisk handlingsdel som inneholder gode tiltak. Tiltakene må ta utgangspunkt i situasjonen i den enkelte kommune. Eksempler på tiltak som kan være aktuelle er:

  • skilting, skjøtsel og tilrettelegging av kulturminner for ulike grupper
  • istandsetting
  • tiltak rettet mot ulike målgrupper, for eksempel barn og unge
  • nye registreringer og formidling av disse
  • publisering og formidling av planen til publikum
  • oppfølging med hensynssoner i arealdelen til kommuneplanen eller reguleringsplaner
  • kommunal støtteordning for verneverdige bygninger/kulturminner
  • utarbeiding av veileder om byggeskikk
  • oppdatering og/eller klassifisering av SEFRAK-registrerte bygninger
  • frita verneverdige bygg for eiendomsskatt
  • opprette en kulturvernpris

Kulturminner i et endret klima

Klimaendringene vil også berøre kulturminnene. I handlingsdelen kan kommunene ta opp utfordringer knyttet til både akutte hendelser og forvaltning av kulturarven i et klima i endring.

Les mer om kulturminner og klimaendringene her

Økonomi

Når en plan med handlingsdel er vedtatt, vil den legge føringer for kommunens ressursbruk, organisering, saksbehandling og skjønn. Dette må følges opp i kommunens økonomiplan. Denne rulleres årlig, og det er viktig at kulturminnearbeidet blir synliggjort slik at kulturminneplanens mål og tiltak kan gjennomføres.

I Kommunal og moderniseringsdepartementets veileder Kommuneplanprosessen – samfunnsdelen – handlingsdelen, understrekes det at i handlingsdelen til kommunedelplaner ikke bør fattes økonomisk bindende vedtak. Hvis dette skjer kan kommunen komme i en situasjon der summen av utgiftene i alle delplanene er større enn kommunens samlede ressurser. Handlingsdelen til kommuneplanen/økonomiplanen skal være kommunens økonomiske styringsverktøy. Her skal den samlede ressursfordelingen skje.

Oppfølging i kommuneplanen

Handlingsdelen i kulturminneplanen bør ta opp hvordan kommunen vil integrere mål, strategier og prioriterte kulturminner i kommuneplanen. Noen av målene i kulturminneplanen bør tas inn i samfunnsdelen.

I kommuneplanens arealdel kan kulturmiljøene fra kulturminneplanen merkes av som hensynssone c), SOSI-kode 570 og gis gode retningslinjer, jf. plan- og bygningsloven § 11-8. Det er også mulig å lage juridisk bindende temakart der kulturmiljøer og kulturminner gis hensynssoner med retningslinjer.

Det er også mulig å sikre kommunens prioriterte kulturminner gjennom generelle bestemmelser, jf. plan- og bygningsloven § 11-9. Generelle bestemmelser gir et juridisk hjemmelsgrunnlag for å ta vare på kulturminnene.

Under er det konkrete eksempler på både retningslinjer og generelle bestemmelser som kan brukes på kommunens prioriterte kulturminner.Her finner du Riksantikvarens eksempelsamlinger på bokmål og på nynorsk

6Mal for kulturminneplan

Punktene under kan være nyttige i arbeidet med kulturminneplanen. Disse kan brukes som et utgangspunkt når man skal begynne å skrive. Mer utfyllende informasjon om hva de enkelte punktene kan inneholde finner du i denne veilederen i kapittel 3. Plandokumentet.

Forord

1. Innledning

  • Mål for planen
  • Rammer for planen
  • Plantype, avgrensning av planen’
  • Sammenheng med kommuneplanen, annet lovverk og eksisterende planer
  • Organisering og medvirkning i prosessen

2. Utfordringer og muligheter i kulturminnearbeidet

  • Hvorfor ta vare på kulturminner?
  • Overordnete føringer, lovverk
  • Utfordringer fremover

3. Aktører og virkemidler

  • Aktører, roller og ansvar i kulturminnearbeidet; forholdet til sivilsamfunnet, frivillige og museer
  • Andre myndigheters ansvar; fylkeskommunen, Sametinget og andre sektorer
  • Eiers ansvar og rolle
  • Kommunen som eier
  • Økonomiske virkemidler
  • Legale virkemidler: plan- og bygningsloven og kulturminneloven

4. Kulturhistorisk oversikt

  • Kunnskapsgrunnlaget
  • Kulturhistorisk oversikt for kommunen, for eksempel kronologisk eller tematisk

5. Planforslaget

  • Omtale av kommunens prioriterte kulturminner og kulturmiljøer (for eksempel hvilke kulturmiljøer og kulturlandskap som anbefales, eller er, tatt inn i kommuneplanens arealdel med hensynssoner)
  • Prioriterte miljøer som er eller forslås regulert til bevaring
  • Utvalgte tema, epoker, områder
  • Konsekvenser av planforslaget
  • Verdisetting og verdivekting
  • Temakart kulturmiljø (eventuelt som vedlegg)
  • 6. Handlingsdel
  • Oppfølging av planforslaget ( Se kap. 3 i denne veilederen)
  • Rutiner og ansvar, retningslinjer for kommunens forvaltning og saksbehandling
  • Formidling og skilting av kulturminner
  • Bruk, skjøtsel og tilrettelegging
  • Samarbeid og nettverk
  • Supplerende registreringer
  • Klimatilpasninger
  • Økonomi og finansiering

7. Definisjoner og begreper

8. Kilder og litteratur

9. Vedlegg

  • Kart
  • Oversikt over SEFRAK-registreringer
  • Oversikt over kulturminner i Askeladden
  • Eventuelt andre oversikter over registrerte kulturminner og kulturmiljøer, som for eksempel nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, andre kommunale registreringer, registreringer utført av historielag, museer o.l.