Bygdøy

– et av 12 fredete kulturmiljøer i Norge

Innerst i Oslofjorden ligger Bygdøy, med turområder, badesteder, museer og boligstrøk en kort tur vestover fra Oslo sentrum.

Her har konger, dronninger og stattholdere i Norge hatt forsyningsgård eller ladegård i århundrer. Navnet på Bygdøy var lenge Ladegaardsøen.

I middelalderen ble Bygdøy eid av klosteret på Hovedøya i Oslo og av kongemakten. Dronning Eufemia fikk Bygdøy i morgengave da hun giftet seg med Håkon 5 Magnusson. Datteren Ingebjørg ga eiendommen tilbake til klosteret.

Bygdøy var opprinnelig en øy som ble landfast først på 1800-tallet. Kongsgården ligger der fortsatt. I hovedhuset fra 1733 har det norske kongeparet hatt sommerbolig siden 1905.

I 2019 åpnet Gartneriet på Bygdø Kongsgård som et bynært landbrukssenter for nye generasjoner som vil dyrke nyttevekstene selv.

Veien tilbake til Bygdøy

Av: Susanne Hedemann Hiorth, Riksantikvaren
Foto: Trond A. Isaksen

På en frodig halvøy på vestkanten i Oslo har konger og dronninger kommet og gått siden middelalderen. Hvordan ble Bygdøy også et fristed for folk flest?

For en innfødt Osloboer er en årlig tur ut på Bygdøy obligatorisk. Her har jeg lekt som barn under skulpturen Large Arch, funnet blåveis og sett kong Olav gå smilende forbi min intetanende mormor og lillesøster på tur.

Lite visste jeg den gangen at vi var i Kongeskogen, en del av kulturmiljøet på Bygdøy som har vært fredet siden 2012.

Bygdøy

Kommune: Oslo
Fylke: Oslo
Fredningsår: 2012

Én meters avstand

Nå er bussen til Bygdøy halvfull. Det er sommeren 2020, og annet hvert sete er tomt. Hadde jeg vært et par århundrer tidligere ute, kunne jeg ankommet til hest. Langs sjøen på Drammensveien og ikke den nyere Bygdøy allé, der 30-bussen dundrer forbi Frogner kirke. Mer sannsynlig ville jeg tatt båt. Øya innerst i Oslofjorden ble landfast først på 1800-tallet.

Bygdøy kulturmiljø Fjøset og stallen som tilhører kongsgården kan sees fra bilveien. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

I middelalderen ble Bygdøy eid av klosteret på Hovedøya og tidvis av kongemakten. Etter reformasjonen i 1537 ble Bygdøy underlagt Akershus slott, som krongods og ladegård eller forsyningsgård. Navnet var lenge Ladegaardsøen.

Kongens gård

Halvøya har stadig et landlig preg når bussen svinger inn mellom de grønne jordene. Jeg går av på Bygdø Kongsgård. Her står hovedhuset fra 1733, sommerbolig for det norske kongeparet siden 1905.

Bygdøy kulturmiljø Bygdøy er et populært turområde både sommer og vinter. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Fra tunet fører gangveien til lystslottet Oscarshall ved Frognerkilen. Og til et rødt trehus, Rohdeløkken, Bygdøys eldste serveringssted i drift.

Rohdeløkken Kafe Gårdskar Ole Olsen på Bygdø Kongsgård fikk i 1872 tillatelse til å bo i en nyoppført stue på Rohdeløkken mot å drive servering. Det er Bygdøys eldste serveringssted som fortsatt er i drift.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Oscarshall, Bygdøy Sett fra Frognerkilen.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Bygdøy kyststi Denne stien kan du følge fra Frognerkilen til Oscarshall.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Gjenbruk og landbruk

Marianne Leisner står i et bed med valmuer og luker. Hun er driftsansvarlig for Gartneriet på kongsgården. Siden 2015 har hun jobbet for å åpne et bynært landbrukssenter her. Det ligger i en skråning på venstre hånd langs bilveien fra byen, før Folkemuseet.

Leisner henter kaffe i gartnerboligen som er restaurert etter alle kunstens regler. Vi slår oss ned i det nye drivhuset. Der inne ligger en vakker kafé som er åpen i helgene. Vi sitter på grønnmalte stoler mens lyset siver inn mellom druerankene på veggene.

− Det er stille her nå, sier Leisner, som har hatt få på jobb i koronatiden.

Hun er ansatt av Norsk Folkemuseum, etter mange år som selvstendig landskapsarkitekt og kursholder.

Freding av kulturmiljø

  • Eit kulturmiljø kan fredast for å bevare eit område sin kulturhistoriske verdi.  
  • Det er berre bygningane sitt ytre som blir freda, ikkje interiøret 
  • Andre delar av miljøet, som gateløp, allmenningar, parkar og andre grøntstrukturar, kan også være del av fredinga. 
  • Når eit kulturmiljø er freda, tyder det at utvendig arbeid på bygningar og anlegg, utover vanleg vedlikehald, krev godkjenning frå kulturminneforvaltninga. 
  • Vedtak om kulturmiljøfreding gjerast av Kongen i statsråd. 
  • Tolv kulturmiljøer er freda i Noreg.
Bygdøy kulturmiljø Ved gartneriet er det mye aktivitet. På bildet kan en se bikuber. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

− Vi ser nå en økende interesse for dyrking av mat, økologisk drift og nyttevekster. På 1980- og 90-tallet ble nok dette sett mer på som en aktivitet for spesielt interesserte, sier Leisner med et smil.

Blant aktivitetene Gartneriet tilbyr er kjøkkenhagekurs, podekurs, pilfletting og et skolehagekurs for lærere. Det er fullbooket ut 2021. Gartneriet brukes også som arbeidstreningsarena for Kirkens Bymisjons prosjekt Unikum.

Bygdøy kulturmiljø Gartnerboligen er restaurert og i hagen finner en blant annet flere fruktrær utenfor. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Sommeren 1814

Det har vært flere ulike drivhus på Bygdøy. Orangeriet på Ladegaardsøens Hovedgaard brant ned etter sprengfyring 20. januar 1814. Seks dager tidligere hadde Danmark mistet Norge til Sverige etter Napoleonskrigene.

23. juni 1814 skrev den danske regenten i Norge, Christian Frederik (1786-1848), i dagboken sin på Bygdøy:

«Denne dag som vanligvis vies folkefornøyelser, ble det også i år; mange folk, især fra de brede lag, var på ferde, og det brant bål hele natten. Hos meg danset folkene, og man søkte således å glemme at dette ikke er tider å more seg i.»

I juni 1814 holdt han statsråd i residensen på Ladegaardsøen tre ganger. Så fikk han påtrengende stormakter på besøk. De aksepterte ikke det norske opprøret mot Sverige.

Bygdøy kulturmiljø Gartnerboligen brukes i dag som administrasjonsbygg av de ansatte ved gartneriet.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Bygdøy kulturmiljø Strømsborg er en tidligere løkkeeiendom som var tenkt som en del av folkeparken. Fortsatt inneholder parkanlegget mange spor fra tiden som løkkeanlegg.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Bygdøy kulturmiljø Sæterhytten på Dronningberget ble totalrenovert i 2011. Hytten var et populært utfartssted på 1800-tallet.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Den avtroppende regenten gikk snart i «høsteksil» på kongsgården. 10. oktober 1814 sa han fra seg tronen i hagestuen. 25 stortingsrepresentanter var til stede. Samme kveld seilte Christian Frederik og følget hans ut fra Paradisbukta på Bygdøy.

Paradisbukta Danske Christian Frederik seilte ut fra Paradisbukta på Bygdøy 10. oktober 1814. Den folkekjære regenten forlot Norge for godt, og kom aldri tilbake igjen. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Folkeparken

Ved Paradisbukta passerer jeg noen hengekøye-telt i trærne når jeg tar turen til badeplassene i vest. Her gikk jeg en gang i tiden barbeint til klippen «Panteren» for å hoppe i sjøen fra 12 meter. Ingen vei tilbake over de ru svabergene i Indre Oslofjord.

Nå, rett før fellesferien i 2020, kan temperaturene måle seg med land der de dyrker sitroner i hagen.

Natur- og grøntområder Bygdøy er i dag et populært turområde, både sommerstid og vinterstid.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Natur- og grøntområder Bygdøy er i dag et populært turområde, både sommerstid og vinterstid.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Natur- og grøntområder Bygdøy er i dag et populært turområde, både sommerstid og vinterstid.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Orangeriet på Bygdø Kongsgård ble aldri bygget opp igjen. Men da svenske kong Karl Johan (1763-1844) tok over, begynte en storstilt satsning på å gjøre Bygdøy til en folkepark for hovedstaden, tilsvarende Djurgården i Stockholm.

Sønnen Oscar betalte for et drivhus som kunne forsyne Oscarshall med planter. Bernadottene bidro økonomisk på Bygdøy til 1905. Nå blir folkeparken atter rustet opp, som Bygdøy sjøbad innerst mot Bestumkilen, hvor jeg tar en dukkert.

Bygdøy sjøbad Innerst ved Bestumkilen ligger "Bygdø Søbad", som i senere tid er oppgradert. Det åpnet i 1880 og det gikk dampskip hit fra "Piperviken" i Oslo sentrum. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Båt eller trikk

En utfordring for et fredet kulturmiljø er tåleevnen. Blir det plass til alle oss som vil ta turen til Bygdøy i framtiden også?

Det går ingen vanlig ruteferje hit lenger, men turistbåter fra Rådhusbrygga. En tidligere plan for atkomsten var en trikketrasé på bro. En trikketur på Oslofjorden hadde gjort seg i varmen nå. Men i skiftende tider er det godt at noen steder i byen er som de var. Og at det er mer igjen å oppdage på Bygdøy.

Grønn halvøy Fredningsområdet og naturreservatene på Bygdøy har stor variasjon av natur- og landskapstyper. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren