Nasjonale minoriteters kultur­minner og kultur­miljø

I Norge har vi fredet kultuminner siden 1923. I begynnelsen var oppfatningen av hva som var vår felles kulturarv alt for smal ekskluderende. Det som ble fredet var ofte det som ble ansett for å være spesielt vakkert og høyverdig sett gjennom datidens øyne. Dette synes har vært under endring siden etterkrigstiden, men det var først på 1970-tallet at oppmerksomheten ble nå rettet mot kulturminner som representerer mangfoldet i Norges befolkning

Dette var for eksempel kulturminner knyttet til dagligliv, arbeidsliv, kvinner, samisk kultur. Dette skiftet handler også om et skifte fra fokus på selve objektet,  til kulturarven fra menneskene og samfunnet.

Vår felles kulturarv

De nasjonale minoritetene er prioritert i Riksantikvarens fredningsstrategi, og for vårt arbeid er det avgjørende at folkegruppene selv er med og definerer hvilke kulturminner som er viktige. Alle er eier av sin egen historie, derfor er de også de som har best kompetanse og kunnskap om egne kulturminner, og kulturmiljø.

Riksantikvaren samarbeider også med regionalforvaltningen og relevante kunnskapsinstitusjoner i arbeidet for å bevare våre nasjonale minoriteters historier for ettertiden.