Arbeidsområder

Den norske befolkning er mangfoldig og har i seg mange minoriteter. Fem av disse har hatt en lengre tilknytning til landet, og har derfor fått status som nasjonale minoriteter. Disse er skogfinner, kvener/norskfinner, jøder, rom (sigøynere) og romanifolket/tatere.

Riksantikvaren har i de senere år hatt en satsning på deres kulturminner, her kan du lese om denne og kulturminnene som inngår i satsningen.

Skogfinske kulturminner

Kvenske kulturminner

Taternes kulturminner

Rom kulturminner

Jødiske kulturminner

I Norge så har man fredet bygninger i 100 år, utviklingen på hva man freder har endret seg drastisk. I begynnelsen var det fokus på det som var ansett å være “typisk” norsk, spesielt vakkert eller høyverdig. Som herregårder, tradisjonelle storgårder og kirkebygg. På 1970-tallet skjedde det et skifte i synet på hvilke kulturminner som hadde verneverdi. Med det ble det et økt fokus på variasjon og mangfold i Norges befolkning og kulturminnene våre. Som for eksempel kulturminner knyttet til dagligliv, arbeidsliv, kvinner og samisk kultur. Dette førte og med seg at det ble et økt fokus på ikke bare det enkeltstående kulturminnet, men også kulturmiljøet det inngikk i.

Trondheim Synagoge: I 1924 kjøpte Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim stasjonsbygningen etter byens første jernbanestasjon. Bygningen ble ominnredet og synagogen ble innviet 13. oktober 1925. Den har i dag og et jødisk museum.
Foto: Oddbjørn Sørmoen, Riksantikvaren

Skogfinsk kulturlandskap: Abborhøgda med omkringliggende kulturlandskap. Det karakteristiske mosaikklandskapet med driftsflater der terrenget tillot det, er fremdeles synlig i landskapet.
Foto: Torkel Skoglund, Statskog

Tater-Millas hus i Våler kommune er ett av svært få faste kulturminner knyttet til folkegruppen romanifolket/tatere. Foto: Hedmark fylkeskommune

Tater-Millas Hus: i Våler kommune er ett av svært få faste kulturminner knyttet til folkegruppen romanifolket/tatere. Fredningssak pågår.
Foto: Hedmark fylkeskommune

Flagget til Romfolket: Romfolket, også kalt sigøynere, er et omreisende folk, og det finnes derfor få faste kulturminner knyttet til deres kultur. Det er ikke fredet noen kulturminner fra romfolkets kultur i Norge i dag. Delprosjektet som er planlagt igangsatt, skal danne kunnskap om, og frede et utvalg kulturminner knyttet til rombefolkningen i Norge.
Foto: Falt i det fri

Bilde av Sappen Gamle Skole. Foto er tatt av Cathrine Skredderstuen Rolland, Riksantikvaren

Gammelskolen i Sappen – Sapen Vanhakoulu: Gammelskolen i Sappen er et fredet kvensk kulturminne. Gammelskolen i Sappen -Sapen vanhakoulu er fredet som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på skolebygg og internatskole for kvenske barn i Nord-Troms. Det er også et kulturminne fra tiden med fornorsking av den kvenske befolkningen.
Foto: Cathrine Skredderstuen Rolland, Riksantikvaren

Etter en omfattende kartlegging av fredete kulturminner i Norge i 2011, så man at man ikke hadde lykkes med å ivareta kulturminnene knyttet til de nasjonale minoritetene. Gjennom stortingsmelding nr. 16, Leve med kulturminner, fikk Riksantikvaren i oppdrag å rette opp skjevheter i fredningslisten innen 2020. Målet var at et representativt utvalg kulturminner av geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, skal bli bevart for fremtiden.

Som et ledd i fredningsstrategien mot 2020 skulle Riksantikvaren gjennomføre et prosjekt for å løfte fram og få økt kunnskap om våre nasjonale minoriteters kulturminner, og frede et utvalg av disse.

Samarbeid med minoritetsgruppene

Det er minoritetene selv som har best kompetanse og kunnskap om egne kulturminner, og det er som eier sin egen historie. I Riksantikvarens arbeide så er av stor betydning at minoritetene selv bidrar til å definere hvilke kulturminner som er viktige for de, og som representerer deres historie og kultur. Riksantikvaren samarbeider også med regionalforvaltningen og relevante kunnskapsinstitusjoner i arbeidet.

Hittil har Riksantikvaren hatt satsninger på skogfinske kulturminner (oppstart i 2016), kvenske/norskfinske (oppstart i 2017) og igangsatte arbeidet med jødiske kulturminner i 2020. I årene som kommer vil vi gå i gang med satsninger knyttet til rom og romani/tater.