Arbeidsområder
Nasjonale minioriteters kulturminner
Den norske befolkning er mangfoldig og har i seg mange minoriteter. Fem av disse har hatt en lengre tilknytning til landet, og har derfor fått status som nasjonale minoriteter. Disse er skogfinner, kvener/norskfinner, jøder, rom (sigøynere) og romanifolket/tatere.
Riksantikvaren har i de senere år hatt en satsning på deres kulturminner, her kan du lese om denne og kulturminnene som inngår i satsningen.
I Norge så har man fredet bygninger i 100 år, utviklingen på hva man freder har endret seg drastisk. I begynnelsen var det fokus på det som var ansett å være “typisk” norsk, spesielt vakkert eller høyverdig. Som embedsmannsgårder, tradisjonelle storgårder og kirkebygg. På 1970-tallet skjedde det et skifte i synet på hvilke kulturminner som hadde verneverdi. Med det ble det et økt fokus på mangfoldet i Norges befolkning og kulturminnene våre. Som for eksempel kulturminner knyttet til dagligliv, arbeidsliv, kvinner og samisk kultur. Dette førte og med seg at det ble et økt fokus på ikke bare det enkeltstående kulturminnet, men også kulturmiljøet det inngikk i.
Etter en omfattende kartlegging av fredete kulturminner i Norge i 2011, så man at kulturminnevernet ikke hadde lykkes med å ivareta kulturminnene knyttet til de nasjonale minoritetene. Gjennom stortingsmelding nr. 16, Leve med kulturminner, fikk Riksantikvaren i oppdrag å rette opp skjevheter i fredningslisten innen 2020. Målet var at et representativt utvalg kulturminner av geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, skal bli bevart for fremtiden.
Som et ledd i fredningsstrategien mot 2020 skulle Riksantikvaren løfte fram og få økt kunnskap om våre nasjonale minoriteters kulturminner, og frede et utvalg av disse.
Samarbeid med minoritetsgruppene
Det er minoritetene selv som har best kompetanse og kunnskap om egne kulturminner, og det er de som eier sin egen historie. I Riksantikvarens arbeide er det av stor betydning at minoritetene selv bidrar til å definere hvilke kulturminner som er viktige for dem, og som representerer deres historie og kultur. Riksantikvaren samarbeider også med regionalforvaltningen og relevante kunnskapsinstitusjoner i arbeidet.
Hittil har Riksantikvaren hatt satsninger på skogfinske kulturminner (oppstart i 2016), kvenske/norskfinske (oppstart i 2017) og igangsatte arbeidet med jødiske kulturminner i 2020. I årene som kommer vil vi gå i gang med satsninger knyttet til rom og romani/tater.
Hvem gjør hva?
Alle departementer og direktorater har ansvar for nasjonale minoriteter innenfor sine fagområder, i hovedsak gjelder det
- Kulturdepartementet
- Kunnskapsdepartementet
- Klima- og miljødepartementet
- Kulturrådet
- Språkrådet
- Utdanningsdirektoratet
- Riksantikvaren
- Troms og Finnmark fylkeskommune har ansvar for den statlige tilskuddsordningen til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur.
Relevante lenker
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) sine sider om Nasjonale minoriteter
Relevante stortingsmeldinger og internasjonale forpliktelser
Kulturminnemeldinger
- Stortingsmelding nr. 16, Nye mål i kulturmiljøpolitikken – engasjement, berekraft og mangfald (2019-2020)
- Stortingsmelding nr. 35, Framtid med fotfeste (2012-2013)
- Stortingsmelding nr. 16, Leve med kulturminner (2004-2005)
Andre departementers meldinger
Internasjonale traktater